Oslo

Erling Dokk Holm: «Det er et paradoks at Holmlias rekkehus og gatetun er fødestedet for byens mest beryktede gjeng»

Dagens gjeng kommer fra Holmlia, den er dominert av innvandrerungdom. Gårsdagens gjeng kom fra Tveita, den var dominert av hvit arbeiderklasseungdom. Er det noe med arkitekturen, eller handler det om noe helt annet?

Holmlia har ingen høye blokker, men rekkehus, småhus og lave blokker nennsomt plassert i terrenget. Holmlia er intim, har gatetun og det henger en eim av landsby over det hele. Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

  • Erling Dokk Holm
    Erling Dokk Holm
    Jobber ved Høyskolen Kristiania

I juni var Holmlia daglig i mediene. Det var et mord, det er en gjeng, eller flere, det er frykt, det er narkoomsetning, det er Holmlia. En drabantby sør i Oslo, bygget fra begynnelsen av 1980-tallet, med om lag 12.000 beboere.

Holmlia er helt annerledes enn Tveita, for ikke å si Romsås, Ammerud, Haugerud, Lambertseter etc. Holmlia var et svar på kritikken som hadde rammet drabantbyene. Holmlia har ingen høye blokker, men rekkehus, småhus og lave blokker nennsomt plassert i terrenget. Holmlia er intim, har gatetun og det henger en eim av landsby over det hele.

Holmlia fikk internasjonal oppmerksomhet da den var ny. Den representerte en human sosial boligutvikling. I dag er ikke Holmlia lenger et utstillingsvindu med like stor appell.

  • Holmlia er akkurat som andre steder. A-Magasinet flyttet inn en svært spesiell uke.

Unge menn med innvandrerbakgrunn

Barnefattigdommen er høy, og sysselsettingsgraden er lav. Etnisk har området også endret karakter, slik svært mange av Oslos drabantbyer har. Det var få etniske minoriteter 30 år tilbake i tid. I dag er det få fra flertallsbefolkningen.

Young Bloods, gjengen som i dag herjer, består stort sett av unge menn med innvandrerbakgrunn. De har i løpet av ti år gått fra å være en guttegjeng til å bli en organisert kriminell organisasjon.

Nåkkves vei på Tveita. Blokkene ble bygget i årene 1967–1969. Navnet på veien kommer fra Kristin Lavransdatter, som de fleste veiene i dette området. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum (1968)

I Politiets egne rapporter beskrives de slik: « ... født tidlig på 1990-tallet og har gått på samme skole på Holmlia, enten i klasse eller parallellklasse. Young Bloods har over tid gått fra å være en mer løst knyttet gruppe til å bli en betydelig aktør innen det etablerte gjengmiljøet i Oslo». De har forbindelser til mafia på Balkan, og slåss med andre gjenger om kontrollen over illegale pokerklubber og narkotikasalg.

Det hele minner om annen fortelling. Den om Tveita.

Tveitasenteret var inntatt av småkriminelle, narkomane og pøbler

Tveitagjengen oppsto som navnet sier på Tveita, nærmere bestemt på selve Tveitasenteret, en gang på midten av 1980-tallet.

På slutten av 1960-tallet ble Tveita utbygget. Det var nybyggervirksomhet, og betongen vokste rett opp av jord, stein og leire. Husene strakte seg mot himmelen, ropte ut hvor moderne de var. Selv om drabantbyen Tveita består av veldig mange forskjellige bygningstyper, lavblokker, rekkehus, punktblokker, så er det de tre 13-etasjers høyblokkene Nåkkves vei som definerer Tveita, både visuelt og mentalt.

Blokkene er tegnet av Hans Backer Fürst d.y., og er eksemplariske for sin tid. De er store, de lukter industriell byggemetode, de har lange horisontale vindusbånd og troner i landskapet. Det er 273 leiligheter i hver blokk og ordet bomaskin har sjeldent passet bedre.

1970: Bydel Tveita er snart ferdig utbygget. En skogkledt skrent mot nordvest danner grensen mot industriområdene langs Loelven, mens den brede Tvetenveien i sør og øst danner grensen mot Hellerud og den nye bydelen på Haugerud. Foto: Ulrichsen, Rolf Chr.

OBOS ville skape et komplett samfunn på Tveita, et samfunn som hadde alle tilbud. Derfor ble storsatsingen Tveitasenteret realisert. 12.000 kvadratmeter kjøpesenter sto ferdig i 1970.

Sent på 1970-tallet var senteret blitt inntatt av småkriminelle, narkomane og pøbler. Vanlige kunder følte seg trakassert. Da gjorde ledelsen ved Tveitasenteret noe som kom til å forandre norsk kriminalhistorie for alltid. De ansatte Jan Kvalen som senterets vekter.

Torpedo og forbilde

Kvalen var en mangslungen karakter, torpedo, kampsportutøver og etter hvert politiinformant. Kvalen opererte både som lovens uformelle forlengede arm, og drev i tillegg selv med kriminell virksomhet. Han ble et ideal for de småkriminelle ungdommene som hang på senteret. Han var topptrent og karismatisk, og han var hard. Ga noen ham fingeren, knakk han den.

Tveitagjengen var en løst sammensatt gruppering som på midten av 1980-tallet startet med innbrudd og beskjedne brekk, men som med årene ble involverte i tyngre kriminalitet, omsetning av narkotika og mer spektakulære ran. En eller annen gang på slutten av 1990-tallet var Tveitagjengen ikke lenger en gjeng. Medlemmene var enten døde, gått over i nyere kriminelle nettverk, i fengsel, eller de var blitt mer eller mindre lovlydige borgere.

I Kjetil Østlies fine bok Politi & Røver fra 2010, blir historien om Tveitagjengen og de senere kriminelle nettverkene som sprang ut av denne gjengen, skildret. Helt frem til Nokas-ranet.

Erling Dokk Holm er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og Aftenpostens arkitektur- og byutviklingskommentator. Foto: Rolf Øhman

Ulike steder, like problemer?

Østlies fremstilling av Tveita på midten av 1980-tallet beskriver mange av de klassiske problemene som oppstår i drabantbyer: 15 år etter en drabantby blir bygget, er det normalt med svært mange 15 år gamle mennesker som driver rundt med uro i kroppen, på evig jakt etter at noe skal skje, et eller annet sted.

Med et underskudd av konstruktive tilbud, går det ofte litt galt. Kriminelle gjenger har kun fruktbar mark der ingen andre har tatt deres plass.

Når byer vokser mer organisk gjennom gradvis byutvikling, kan man bygge videre på det som finnes fra før av. De lokale frivillige institusjoner, som speideren, idrettene, korpsene og menighetene, trenger ikke oppfinnes, de kan bare utvikles. Med dagens sjargong kalles det «integreringskapasitet».

Tveita og Holmlia er nybyggingssamfunn som har måttet gjøre alt selv og fra bunnen. Derfor har de hatt en tyngre vei når det gjelder å bygge samfunn. Holmlia er også helt spesifikt påvirket av den nye fattigdommen i Norge. Den er spesielt høy blant mange nyankomne minoriteter.

Byens mest beryktede ungdomsgjeng i dag kommer fra Holmlia. I vinter markerte Holmlia-innbyggerne sin motstand mot vold. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Hvorfor Holmlia?

I en omfattende og svært god rapport om barnefattigdom i Oslo, kommer det frem at barn som vokser opp i fattigdom tar skade på både sjel og kropp. Tveitagjengen oppsto i en periode da Norge huset få innvandrere, men mange av medlemmene i denne gjengen kom også fra ressurssvak bakgrunn.

Så hva med arkitekturen, spiller ikke den en rolle?

Jo, vi vet at arkitektur har mye å si, ikke minst for hvordan vennskap og kjennskap bygges. Men samtidig er det et paradoks at et sted som Holmlia, med sine rekkehus, lave blokker og gatetun, skal være fødestedet for byens mest beryktede gjeng?

Sannheter er sannsynligvis å finne i hvert eneste mikrounivers, i familiene, i de helt nære relasjonene: Mor, far, bror, søster, mat på bordet, et sted å være, venner, skole. Noen som ser deg. Sånne ting. Og et eller annet sted finnes det også penger, eller så mangler det penger. Alle vil ha det. De som ikke har det, snakker ikke. Og de leser ikke Aftenposten.

Representerte en human sosial boligutvikling

Holmlia fikk internasjonal oppmerksomhet da den var ny, den representerte en human sosial boligutvikling. Men i dag er Holmlia ikke lenger et utstillingsvindu med like stor appell.

Barnefattigdommen er høy, og sysselsettingsgraden er lav. Etnisk har området også endret karakter, slik svært mange av Oslos drabantbyer har. Det var svært få etniske minoriteter 30 år tilbake i tid, i dag er det få fra flertallsbefolkningen. Young Bloods, som gjengen som i dag herjer heter, består stort sett av unge menn med innvandrerbakgrunn.

Fra guttegjeng til organiserte kriminelle

De har i løpet av 10 år gått fra å være en guttegjeng til å bli en organisert kriminell organisasjon. I Politiets egne rapporter beskrives de slik: «...født tidlig på 1990-tallet og har gått på samme skole på Holmlia, enten i klasse eller parallellklasse.

Young Bloods har over tid gått fra å være en mer løst knyttet gruppe til å bli en betydelig aktør innen det etablerte gjengmiljøet i Oslo». De har forbindelser til mafia på Balkan, og slåss med andre gjenger om kontrollen over illegale pokerklubber og narkotikasalg. Det hele minner om annen fortelling. Den om Tveita.

Strakk seg mot himmelen og ropte ut hvor moderne de var

Tveitagjengen oppstod som navnet sier på Tveita, nærmere bestemt på selve Tveitasenteret, en gang på midten av 1980-tallet. På slutten av 1960-tallet ble Tveita utbygget. Det var nybyggervirksomhet, og betongen vokste rett opp av jord, stein og leire.

Husene strakk seg mot himmelen, og ropte ut hvor moderne de var. Selv om drabantbyen Tveita består av veldig mange forskjellige bygningstyper, lavblokker, rekkehus, punktblokker, så er det de tre 13-etasjers høyblokkene Naakves vei som definerer Tveita, både visuelt og mentalt.

Ordet bomaskin har sjeldent passet bedre

Blokkene er tegnet av Hans Backer Fürst d.y. og er eksemplariske for sin tid. De er store, de lukter industrielle byggemetode, de har lange horisontale vindusbånd, og troner i landskapet. Det er 273 leiligheter i hver blokk og ordet bomaskin har sjeldent passet bedre.

OBOS ville skape et komplett samfunn på Tveita, et samfunn som hadde alle tilbud og derfor ble storsatsningen Tveitasenteret realisert. 12000 kvadratmeter kjøpesenter stod ferdig i 1970.

Sent på 1970-tallet var senteret blitt inntatt av småkriminelle, narkomane og pøbler, og vanlige kunder følte seg trakkasert. Da gjorde ledelsen ved Tveitasenteret noe som kom til å forandre norsk kriminalhistorie for alltid.

Torpedo og kampsportutøver

De ansatte Jan Kvalen som senterets vekter. Kvalen var en mangeslungen karakter, torpedo, kampsportutøver og etterhvert politiinformant. Kvalen opererte både som lovens uformelle forlengede arm, og han drev selv med kriminell virksomhet.

Han ble et ideal for de småkriminelle ungdommene som hang på senteret. Han var topptrent og karismatisk, og han var hard; ga noen ham fingeren knakk han den fingeren.

Tveitagjengen var en løst sammensatt gruppering som på midten av 1980-tallet startet med innbrudd og beskjedne brekk, men som med årene ble involverte i tyngre kriminalitet, omsetning av narkotika og mer spektakulære ran. En eller annen gang slutten av 1990-tallet var

Tveitagjengen ikke lenger en gjeng, medlemmene var enten døde, gått over i nyere kriminelle nettverk, i fengsel eller blitt mer eller mindre lovlydige borgere. I Kjetil Østlies fine bok Politi & Røver fra 2010, blir historien om Tveitagjengen og de senere kriminelle nettverkene som sprang ut av denne gjengen, skildret. Helt fram til Nokas-ranet.

Ulike steder, like problemer?

Østlies fremstilling av Tveita på midten av 1980-tallet beskriver mange av de klassiske problemene som oppstår i drabantbyer: 15 år etter en drabantby blir bygget er det normalt med svært mange 15 år gamle mennesker som driver rundt med uro i kroppen, og som er på evig jakt etter at noe skal skje, ett eller annet sted. Det er et underskudd av konstruktive tilbud og da går det ofte litt galt. Kriminelle gjenger har kun fruktbar mark der ingen andre har tatt deres plass.

Når byer vokser mer organisk gjennom gradvis byutvikling kan man bygge videre på det som finnes fra før av. De lokale frivillige institusjoner, som speideren, idrettene, korpsene og menighetene trenger ikke oppfinnes, de kan bare utvikles. I dagens sjargong kalles det integreringskapasitet.

Tveita og Holmlia er nybyggingssamfunn som har måtte gjøre alt selv fra bunnen av, og som derfor har gått en tyngre vei i det å bygge samfunn. Holmlia er også helt spesifikt påvirket av den nye fattigdommen i Norge. Den er spesielt høy blant mange nyankomne etniske minoriteter. I en omfattende og svært god rapport om barnefattigdom i Oslo, kommer det fram at barn som vokser opp i fattigdom tar skade både på sjel og kropp. Tveitagjengen oppstod i en periode da Norge huset få innvandrere, men mange av medlemmene i denne gjengen kom også fra ressurssvak bakgrunn.

Så hva med arkitekturen, spiller ikke den en rolle? Jo, vi vet at arkitektur har mye å si, ikke minst for hvordan vennskap og kjennskap bygges. Men samtidig er det et paradoks at et sted som Holmlia, med sine rekkehus, lave blokker og gatetun være fødestedet for byens mest beryktede gjeng? Sannheter er sannsynligvis å finne i hvert eneste microunivers, i familiene, i de helt nære relasjonene: Mor, far, bror, søster, mat på bordet, et sted å være, venner, skole. Noen som ser deg. Sånne ting. Og ett eller annet sted finnes det også penger, eller så mangler det penger. Alle vil ha det. De som ikke har det, snakker ikke. Og de leser ikke Aftenposten.

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Oslo
  3. Byutvikling
  4. Erling Dokk Holm