Setter farge på historisk bygård

Fasaden på den 130 år gamle bygården i Huitfeldts gate 35 endres nå fra hvit til støvete grønn. – For oss handler dette om livskvalitet, sier styreleder i sameiet.

Ifølge nettstedet arkitekturhistorie.no hadde Huitfeldts gate 35 i Vika 37 beboere fordelt på syv leiligheter under folketellingen i 1900. Etter en totalrenovering i 2007, teller bygården i dag 37 leiligheter. Da ble også fasaden malt hvit.

– Jeg ser at de fleste nybygg i dag preges av grått eller hvit. Også gamle bygårder som blir rehabilitert blir ofte malt enten i hvitt eller grått. Det synes jeg er trist, sier Tone Hakvåg Rønning, styreleder i sameiet for Huitfeldts gate 35. De ønsket å gi sitt bidrag for å skape et mer fargerikt Vika. Derfor males nå gården i fargen «støvete grønn».

– Dette handler om livskvalitet. Farger påvirker humøret vårt og har stor innvirkning på trivsel. Vi trenger impulser og inspirasjon fra ulike farger, sier Rønning.

At fargeendringen skjer akkurat nå skyldes like mye at malingen som ble brukt under renovasjonen i 2007 ikke holder mål.

– Det ble brukt en maling som var for tett, som ikke lot seg overmale. Den krakelerer, sier Odin Tangerud, daglig leder i entreprenørselskapet Buer & Brattfoss. De har fått jobben med å fjerne den gamle malingen, pusse og male gården på nytt.

Tysk arkitekt

Styret i sameiet for Huitfeldts gate 35 kan ikke med sikkerhet si hva som var en opprinnelige fargen på bygget, som er tegnet av den tyske arkitekten Rudolf Haeselich i 1888. Frem til 2007 hadde bygget en slags ensfarget gråorer farge.

– Mange av byggene i Vika var preget av gule- og rødlige toner, men også litt grønt. Etter rehabiliteringen har gården vært hvitmalt og kald, både ut- og innvendig. Jeg tror absolutt at alle vil synes vi får et varmere og hyggeligere bomiljø etter oppussingen, sier Hakvåg Rønning.

De har søkt råd hos Dagny Fargestudio AS for å finne rett farge.

• LES OGSÅ: Fargedesigner: – Bjørvika er som å se inn et evig regnvær

– En støvete/dempet grønn som er varm passer godt til våre gule naboer. En sterkt pigmentert farge ville ikke vært riktig i henhold til byantikvarens fargekart for gårder fra 1890-årene. Vi har mange nydelige gulnyanser i Vika, og vi ønsker med vår grønne gård å gi litt mer fargevariasjon til omgivelsene, sier Rønning.

Også alle tak, inngangspartiet og portrom blir malt i enten støvete rosa, støvete blå eller støvete grønn.

I tillegg til at vinduene skal males i tidsriktig farge, skal den rosa granitten i sokkelen hentes frem igjen. Denne ble malt over i 2007.

Direktør for Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, Ellen de Vibe opplyser at Oslo kommune sjelden stiller krav til konkrete fargebruke i byggeprosjekter.

Gir et variert bomiljø

– Det er flott at ulike sameier utforsker bebyggelsens tidligere fargepaletter og tilbakefører bygget til opprinnelig farge. Det vil samlet gi et variert miljø med stor tidsdybde, sier hun.

Nå i april lanserer Trondheim kommune en egen palett med fargekoder til bruk for Trondheims befolkning. Ellen de Vibe er usikker på det er riktig å låse fargebruken på alle steder på forhånd.

– Trondheims fargepalett høres spennende ut. Dette virker særlig viktig i historiske miljøer. Ofte er det nødvendig å vurdere byggets omgivelser, formål, volumoppbygging og detaljutforming for å kunne ta en riktig beslutning om fargebruk, sier hun.

Huitfeldts gate 25 står i dag på gul liste hos Byantikvaren.

Flere må ta ansvar

– Det har vært en trend de siste årene med å male bygårder og hele kvartaler hvite. Vi ser at det bidrar til et mer ensformig og kjedeligere bybilde. Hjernen vår liker variasjon og variasjon er nøkkelen til at vi opplever noe som hyggelig. Dette gjelder både detaljrikdom, farger og materialbruk, sier byantikvar Janne Wilberg.

Byantikvaren er positive til at man ønsker å ta tilbake fargene i byen. Wilberg mener det er mange som må ta ansvar for at det skal bli mer farger på bygningsmassen i Oslo.

• LES OGSÅ: Disse boligene skal redusere stress

– Her er det mange som kan bidra, både eiere, forvaltere, utbyggere og planleggere, i tillegg til Byantikvaren og andre instanser. Men her kan også trendsettere, ukeblader og andre aktører bidra til å spre budskapet, sier hun.