Oslo er full av ubrukelige tilfluktsrom
De brukes til togbaner, innendørs skytebaner eller råtner på rot. Frustrerte borettslag har ansvaret for å drifte noen av tilfluktsrommene som trolig aldri blir brukt, og ikke kan fjernes.
På en av mange brune vegger i Sankthansfjellet borettslag henger det to gule skilt. De skal vise vei gjennom inngangsdøren til en eldre dame, til høyre gjennom garderoben hennes, inn i et kott hvor det er en delvis skjult dør, ned en trapp og til slutt inn i den fuktige, kalde og grå sikkerheten.
Det finnes tilfluktsrom til 2,5 millioner nordmenn over hele landet. Etter krigen var man det som heter “tilfluktsrompliktig” dersom man skulle bygge nytt, og det ikke var tilfluktsrom i nærheten. Så, i 1998, var det slutt.
Det var ikke lenger noen overhengende fare for krig. Igjen sitter de tilfluktsrompliktige, borettslag, skoler, barnehager og private bedrifter, med svarteper i form av en kald og krevende betongkjeller.
Fuktproblemer
Hvert år søker rundt 20 tilfluktsrompliktige om å få slettet tilfluktsrommet sitt. Borettslaget fikk tidligere i år avslag på sin søknad om å slette seks tilfluktsrom.
Så da er det altså styreleder Anders Martin Pilgaard og medlem Trygve Eidsvik som fremdeles sitter med ansvaret for å drifte rommene. I tillegg til et helt borettslag. Tidligere styremedlem Sahib Singh Devgun jobbet iherdig med saken da han satt i styret. — Man trenger faglig kompetanse for å vedlikeholde slike rom. Det er ikke realistisk at et privat borettslag skal sitte med det, sier Devgun.
En i borettslaget bygget i sin tid en togbane i tilfluktsrommet under leiligheten. Et annet har vært innendørs skytebane for luftgevær. I rommet de viser frem til Aftenposten har de problemer med fukt. Noen midlertidige tiltak er på plass, men dersom de kunne laget lufteluker ville problemet blitt løst, mener de tre.
Fant topphemmelig nødsentral i Oslo
Ventilasjonsutstyret fra 1960-tallet ser ut som en av Reodor Felgens mange oppfinnelser. Firmaet som installerte det eksisterer ikke lenger, ventilasjonen har aldri vært skrudd på og det vil nok være vanskelig å skaffe reservedeler.— Det ville vært bedre om staten tok seg av tilfluktsrommene. Vi som borettslag har hverken tid eller råd til å drive med dette, sier Pilgaard, men understreker at de forholder seg til avslaget fra direktoratet. Han sier også at de gjør det de kan for å vedlikeholde det.
I grenseland
Tilfluktsrommene i borettslaget er i grenseland. Det er lettere å få medhold i sletting av tilfluktsrom bygget før 1966. Husene og tilfluktsrommene i borettslaget ble bygget mellom 1969–71. I løpet av Pilgaards 15 års fartstid i styret, kan han ikke huske at noen har inspisert rommene. Det er kanskje ikke så rart.
Ti tilsyn i året
Faktisk er det slik at det ikke er full stopp med byggingen av tilfluktsrom. I 1998 kom et vedtak om midlertidig stans.
De som søker, får dispensasjon med beskjed om at de kan komme til å måtte bygge et tilfluktsrom i fremtiden. Tanken var at man skulle komme med en utredning om et nytt beskyttelseskonsept, men dette har ikke kommet.— Det er flere sett forskrifter som gjelder. Vi vurderer rommene mot de forskriftene som de er bygget etter, skriver en rapport som innvilger eller avslår etter gitte kriterier, og sender den til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Vi har ikke tilsyn med mer enn omtrent ti anlegg i året, sier distriktssjef Bjørn Ole Steingrimsen i Sivilforsvaret i Oslo og Akershus.
- Kan forstå frustrasjonen
«Med dagens trusselbilde», prioriterer ikke myndighetene tilfluktsrom.
Fant tyske soldat- tegninger i kjelleren
På landsbasis kommer det rundt 100 søknader i året. Senioringeniør Bjørn Johnsen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anslår at omkring 25 prosent kommer fra Oslo, byen med flest tilfluktsrom i Norge. Her er det omtrent 5000 tilfluktsrom. — Mellom ti og femten inspeksjoner i året, er ikke det litt lite?
- Jo, det er vel det. Men med dagens trusselbilde har vi valgt ikke å prioritere oppfølging av tilfluktsrom, sier Johnsen.
Han sier at han kan forstå frustrasjonen til borettslagene.
— Ja, til en viss grad gjør jeg det. Men i dette tilfellet er tilfluktsrommet en del av bygget på lik linje med tak og vegger i resten av huset, og dét skal vedlikeholdes.
— Det vi prøver å tilstrebe er at dette blir lagt inn under de ordinære vedlikeholdsrutinene. Det er ikke så mye hokus pokus med tilfluktsrom. Man må vite at det er der, og starte ventilasjonsanlegget minst to ganger i året. Det er lenge siden den kalde krigen, så det er nok gått i glemmeboken i enkelte sammenhenger, sier han.
