Oslo SV ber partiet revurdere sitt nei til Nato

Et flertall i Oslo SV ønsker en ny debatt om partiets historiske nei-standpunkt. Vedtaket omtales som en liten revolusjon i partiet.

Oslo SV ber partiet ta en ny Nato-debatt. Fylkesleder Sunniva Holmås Eidsvoll sier Russlands invasjon av Ukraina har rystet partiet og endret situasjonen.

Oslo SV blir dermed bli det første lokallaget som gir partiet beskjed om å revurdere sitt historiske nei til Nato.

Et flertall på 95 medlemmer mot 49 medlemmer på årsmøtet sluttet seg til følgende uttalelse:

«Den russiske invasjonen har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. SV må i lys av dette vurdere sin sikkerhets- og alliansepolitikk på nytt, inkludert spørsmål om Nato og norsk Nato-medlemskap, frem mot neste landsmøte»

Fylkeslaget, som er SVs største, ber partiet ta initiativ til en bred debatt om dette.

«Det er nødvendig med et tydelig fredsparti som søker en tredje vei i utenrikspolitikken. Og når verden endrer seg, må vi også oppdatere og tilpasse innholdet i denne politikken på nytt», heter det i vedtaket.

– Vi har ikke konkludert

«Årsmøtet til SV er rystet over situasjonen i Ukraina(...).Det vært viktig å diskutere hvordan vår sikkerhets- og alliansepolitikk står seg i lys av situasjonen i Europa nå». Det skriver Oslo SVs leder Sunniva Holmås Eidsvoll i en kommentar til vedtaket.

Hun understreker at Oslo-laget ikke har konkludert i spørsmålet om Nato-medlemskap, og sier det er opp til landsmøtet til neste år.

Eidsvoll mener SVs sikkerhetspolitikk har stått seg godt gjennom tiden, og viser til det hun kaller flere mislykkede Nato-kriger utenfor vårt kontinent.

«Men når vi nå har en autoritær stormakt som driver fullskala invasjonskrig i et selvstendig europeisk land, med en demokratisk valgt regjering. Det gjør at vi har en helt ny situasjon å forholde oss til», skriver hun.

– En liten revolusjon

Vedtaket omtales som en liten revolusjon i SV-sammenheng.

Da partiets forløper, Sosialistisk Folkeparti, brøt ut av Arbeiderpartiet i 1961, var det nettopp fordi medlemmene ikke ønsket å være med i Nato. Motstanden mot stormaktsspill og USAs dominans er en fundamental del av partiets eksistensgrunnlag og selvforståelse.

SV nasjonalt har vedtatt at de vil melde Norge ut av Nato.

Samtidig viser alle målinger at partiet lenge har vært i utakt med egne velgere. Et stort flertall av SVs velgere ønsker at Norge skal være medlem av Nato, slik et flertall i befolkningen også ønsker. En måling gjort av Kantar for TV 2 forrige uke, viste at 96 prosent av nordmenn vil beholde norsk medlemskap i Nato.

Internt skal det også være mange som i lengre tid har ment at partiets Nato-politikk har vært lite realistisk. Det har imidlertid blitt vurdert som en for krevende kamp å ta innad i partiet frem til nå.

Stadig flere vil snu

Stadig flere SV-stemmer, også utenfor Oslo SV, har de siste dagene tatt til orde for at partiet må snu i Nato-spørsmålet.

I en kronikk i VG lørdag ber også 45 partimedlemmer SV om gå inn for Nato-medlemskap. Blant dem er tidligere miljøvernminister Helen Bjørnøy, stortingsrepresentant Cato Ellingsen, de tidligere stortingsrepresentantene Karin Andersen og Petter Eide, samt flere landsstyremedlemmer og tidligere statssekretærer.

SV-leder Audun Lysbakken skal lose partiet gjennom en Nato-debatt i tiden fremover. Her fra Oslo SVs Ukraina-markering lørdag.

Lysbakken: – Bra for partiet

Partileder Audun Lysbakken ønsker diskusjonen velkommen og sier han skal legge til rette for en grundig debatt frem mot landsmøtet neste vår.

– Jeg tror det kan bli bra for partiet og en styrke. Jeg tror det kan virke samlende. Jeg tror også at vi kan bruke det til å utvikle vår forståelse av hva det som skjer nå, har å si for verden fremover, uttalte han til Aftenposten lørdag.

Selv er han svært nøye på å ikke ville flagge eget standpunkt i saken.

– En grundig debatt er ikke kjennetegnet ved at partilederen starter med å konkludere i saken, sier han.

Da landsstyret tidligere denne uken stemte over om Norge skal gi våpen til Ukraina, var Lysbakken imidlertid blant mindretallet som ønsket å bidra med våpen.