Oslo

Oslo før: «Klaffetelegrafen» på Nakholmen varslet om krig

Nakholmen er en sommerlig fredfull liten øy. Men under Napoleonskrigen var den det viktigste leddet i en militær varslingskjede.

  • Leif Gjerland
    Historieformidler
Klaffetelegrafene var datidens fremste meldingssystem. De krevde døgnbemanning på samtlige stasjoner.
Kartet viser signalstasjonene fra Oslo til Sørlandet.

På en liten høyde på den ellers så flate Nakholmen ble det i 1809 reist en stor stokkekonstruksjon med regulerbare signalklaffer.

Under Napoleonskrigen skulle en kjede av slike stasjoner varsle til Akershus festning om fiendtlige angrep. Stasjonene måtte ligge så tett at vaktene kunne se signalene fra nabostasjonene på begge sider, og siktlinjene måtte holdes åpne. Offisielt het systemet «Optisk telegraf», men på folkemunne ble den kalt «Klaffetelegrafen».

Les også

Oslo før: Kunstmaler Balkes by

Siden sjøfartsnasjonen England var vår fiende i denne krigen, var meldinger om mulige angrep på Sørlandskysten særdeles viktige. Det ble derfor satt opp nærmere 100 signalstasjoner fra Farsund og inn til Akershus festning.

150 ulike posisjoner

Og Nakholmen-stasjonen hadde en viktig posisjon; faresignalene som hadde kommet opp hele veien fra Sørlandet til Drøbak og deretter via seks stasjoner opp til Nesoddtangen, ble sendt over til den lille flate øya som igjen sendte dem videre til festningen.

Når det så skulle sendes en melding tilbake i linjen, var det Nakholmen-stasjonen som fikk den først og sendte beskjeden videre via Nesoddtangen.

Klaffenes forskjellige posisjoner fortalte hvilke meldinger som ble sendt, og en liste på rundt 150 posisjoner gjorde at man kunne sende og tolke beskjedene.

Nakholmen slik den ser ut idag.
Les også

Oslo før: Christianias syndige nabo

Meget kostbart meldingssystem

I Christiania var det mange som skaffet seg et eksemplar av denne signal-lista, for folk flest var skremt av tanken på mulig angrep og ville selvsagt tolke
hvilke meldinger som klaffesignalene ute på Nakholmen kunne berette.

Da alle stasjoner måtte være kontinuerlig bemannet, var dette meldingssystemet meget kostbart.

Når behovet bortfalt etter Napoleonskrigens slutt og 1814, ble stasjonene derfor demontert.

De fleste spor forsvant og bare noen få minner lever fortsatt; i tillegg til svake spor etter hvilehytten på toppen av Nakholmen, forteller navnet «Signalen» ytterst på Nesoddtangen (og enkelte andre steder langs kysten) om en
for lengst glemt varslingsstasjonen.

De fleste spor forsvant og bare noen få minner lever fortsatt; i tillegg til svake spor etter hvilehytten på toppen av Nakholmen, forteller navnet «Signalen» ytterst på Nesoddtangen (og enkelte andre steder langs kysten) om en for lengst glemt varslingsstasjonen.

Andre spor etter klaffetelegrafer

I tillegg til linja langs sør- og østlandskysten, ble det laget to tilsvarende varslingslinjer. De gikk fra Stedje til Flekkefjord og fra Stadlandet til Trondheim. Det betyr at det for drøyt 200 år siden sto utrolig mange slike godt synlige klaffetelegrafstasjoner her i landet.

Fortsatt skal det finnes spor etter en del av dem, enten som rester eller navn som forteller. I Stavern og på Bømlo i Hordaland er det gjenoppsatt klaffetelegrafer etter historiske mål.

Vet du om flere? Meld da fra pr. e-post til leif.gjerland@gmail.com så prøver vi å finne ut hvor mange som står igjen etter denne lite kjente, men viktige delen
av vår historie.

Kilder: Tor Høgvard og Terje Retvik

leif.gjerland@gmail.com

  1. Les også

    Visste du at du kunne dra på utenlandsferie - i Oslo

Les mer om

  1. Hordaland
  2. Akershus
  3. Oslo
  4. Historie
  5. Flekkefjord