Oslo

Denne boksen vil gi bybilistene en bedre hverdag

Via det nye «smalbåndet» til Telenor vil du kunne få oversikt over 50 millioner ledige parkeringsplasser over hele Europa, inklusive Oslo.

Slik ser den ut, sensoren som er batteridrevet og som ved hjelp av det nye IOT-nettet kan operere på steder som tidligere har hatt svært dårlig dekning. Foto: Telenor

  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

I flere år har det vært snakket om at jo større båndbredde vi har, jo bedre er også mobildekningen. I kjølvannet av det nye 4G-nettet til Telenor åpner det seg nå helt nye muligheter.

For med 4G-nettet følger også «Narrow-band Internet of Things» (NB-IOT), og da handler det om minst mulig båndbredde. Det vil likevel kunne gi bybilistene en langt bedre hverdag.

– Vi mennesker trenger bredbånd, det samme gjør overvåkingskameraer, selvkjørende biler og busser, og noen former for robotikk. Men det er mye annet rundt oss av digitale tjenester som bruker veldig lite data, og da trenger du ikke bredbånd, og her kommer NB-IOT inn, sier Sofia Tropé, forretningsutvikler innen Internet of Things i Telenor.

Pilotprosjekt på Fornebu

Sammen med det trondheimsbaserte selskapet Q-Free har Telenor nå kjørt et tre måneder langt pilotprosjekt. Det vil kunne revolusjonere parkeringssituasjonen i byene.

På utvalgte parkeringsplasser på Fornebu og i Trondheim er det blitt utplassert små sensorer i bakken som registrerer bevegelser hver gang en bil kjører inn eller ut.

Den er to millimeter tykk, får plass overalt og kan bli en norsk teknologirevolusjon

– Dette nye nettet gjør at det blir betydelig bedre dekning på steder hvor det tidligere knapt har vært dekning, enten det er i kummer, kjellere eller i parkeringsanlegg. Disse sensorene bruker svært lite data, de sier bare ifra om parkeringsplassen er ledig eller ikke. I tillegg registrerer de om det er snø eller is på bakken og temperaturen i veibanen, sier Tropé.

Sensorer blir viktig i driften av fremtidens byer. Foto: Telenor

Foruten at sensorene registrerer når parkeringsplassen er ledig, er det nye nettet også svært strømgjerrig. Det betyr at hver sensor kan ha en batterilevetid på ti år. Dermed slipper man å grave ned strøm og nettverk til hver enkelt parkeringsplass, noe som reduserer kostnadene betydelig.

Telenor mener det nye «smalbåndet» har et betydelig potensial innenfor utviklingen av smarte byer.

Brukes i landbruket

– Mulighetene som nå åpner seg er enorme. Via ulike apper vil du kunne få vite hvor det er ledige bysykler, trafikkmønstrene i byene, det kan brukes i store offentlige bygg som kan gi en bedre og mer effektiv drift av skoler og kontorbygg. Og ikke minst innenfor landbruket. Når skal man gjødsle og når trenger man å vanne, sier hun.

NB-IoT nettet tilrettelegger for at sensorene kan gå i dvale når de ikke kommuniserer, hvilket gir batterilevetid opp til 10 år.

– Så når man ikke trenger strøm til disse sensorene er mulighetene nærmest uendelige, sier hun.

Ola Martin Lykkja hos Q-Free mener at NB IOT-nettet vil gjøre hverdagen enklere for dem som bor i byene.

– Det finnes analyser i dag som viser at det er rundt 50 millioner parkeringsplasser i hele Europa som ikke er tilknyttet noen form for teknologi. Det nye nettet gjør at du ikke trenger å grave ned massevis av kabler i bakken. De nye sensorene kan enkelt settes ned i bakken, og med et batteri som varer i ti år. Det vil gjøre hverdagen enklere både for eierne av parkeringsplasser og for bilistene, sier han.

Sofia Trophé, forretningsutvikler innen Internett i Telenor sammen med Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor Norge. Foto: Telenor

Q-Free skal nå i gang med sitt første permanente anlegg hvor bilistene med en vanlig app kan orientere seg om hvor det finnes ledig parkering, takket være data fra disse batteridrevne sensorene. Hvor dette blir, er fortsatt ikke bestemt.

– Hovederfaringene etter pilotprosjektet har vært at det nye nettet gir svært god dekning, selv på steder hvor det nesten ikke har vært dekning tidligere. Det nye nettet er jo laget nettopp for dette formålet, sier han.

Sykkelparkering

Men det er flere som jobber innenfor noenlunde samme segment.

Telia og Oslo Bysykkel har allerede lansert en tjeneste hvor sensorer i sykkelstativene i Oslo sender informasjon til apper som formidler forurensningsnivået i sanntid til syklister eller gående.

Nå jobbes det med å bruke IOT-nettet til å løse utfordringen med at sykkelstativene til stadighet er tomme i rushtidene, og at man ikke får satt fra seg sykler på enkelte tider av døgnet.

EasyPark skal etter planen også lansere en tjeneste som gjør det enkelt å finne en ledig parkeringsplass i Oslo.

Teknologimagasinet: - Denne elbilen er perfekt for deg med rekkeviddeangst

Ifølge en melding fra selskapet har EasyPark ansatt 300 sjåfører som kjører rundt i 30 europeiske byer for å manuelt registrere trafikkflyt. I Norge er det i første omgang Trondheim, Oslo, Bergen og Stavanger som er en del av prosjektet.

– Undersøkelser viser at opp til 30 prosent av trafikken i sentrale deler av storbyer består av biler som leter etter parkeringsplass. Dette er et stort problem for både bilistene og for byene. For å redusere denne typen trafikk og for å gjøre livet enklere for stressede bilister, utvikler EasyPark en løsning for å hjelpe bilistene med raskere å finne parkeringsplass i nærheten av bestemmelsesstedet, sier Ludvik Eide, markedsansvarlig i EasyPark i en pressemelding.

Forskningsdirektør Anders Hagen i Q-Free og dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor med sensorene som ble brukt i pilotprosjektet. Foto: Telenor

Algoritmestyring

Tjeneste kalles «Parking Guidance».

Dette er en karttjeneste hvor en avansert algoritme regner ut den raskeste veien til din destinasjon, samtidig som den kartlegger sannsynligheten for ledige parkeringsplasser. På den måten blir det enklere å beregne reisetiden ettersom man ikke lenger trenger å tenke på hvor lang tid det tar å finne en parkeringsplass.

  1. Les også

    Siden 2011 er antall parkeringsgebyr redusert med nesten en fjerdedel

Teknologimagasinet: Det beste, nyttigste og kjipeste fra Apple-lanseringen

Les mer om

  1. Smarte byer
  2. Smartby
  3. Telenor
  4. Mobiltelefoni
  5. Bredbånd
  6. Q-Free
  7. Data

Smarte byer

  1. KRONIKK

    Arkitekter søker hektisk etter flytende byer, høyhus i tre og økologiske og selvgrodde vegger. Hvorfor?

  2. KRONIKK

    «Dette er en bekymringsmelding. Et varsel om at viktige deler av norsk arkitektur har beveget seg inn på tvilsomme stier.»

  3. KOMMENTAR

    Smarte byer krever smarte politikere. Det mangler vi.

  4. OSLO

    Dette kan Oslo lære av «smarte» London

  5. OSLO

    Døgnåpne biblioteker, førerløse busser og biogass som drivstoff. Nå skal Oslo bli enda smartere.