Oslo

Slik skal Skiforeningen vinne over global oppvarming

Skifolket måtte jakte på skiføret vinteren 2005. Bare 29 offisielle skidager ble talt opp på Bjørnholt i løpet den sesongen. Dette bildet ble tatt på Greverud i begynnelsen av januar i 2005.

Det kan bli vanskelig å finne skiføre i områder som ligger lavere enn 400 meter i fremtiden, mener klimaforsker. Her er Skiforeningens kriseplan.

  • Astrid Løken
    Astrid Løken
    journalist

Tilførselsløyper med kunstsnø, økt produksjon av snø, sommer og vinter, flere skibusser og løyper utenom vann. Det er noen av tiltakene som vurderes.

Klimaforsker Eystein Jansen ved Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen sa til Aftenposten vinteren 2014 at vi må belage oss på at snøgrensen vil trekke gradvis oppover.

— Vi kan ikke si hvor den ligger om ti år, men jo lengre oppvarmingen varer, jo mindre skiføre vil det bli i lavlandet. Ved midten av dette århundre tror jeg det vil bli vanskelig å finne skiføre under 400 meter i Osloområdet, med unntak av enkelte avvikende år, sa Jansen. I den nye rapporten "Jakten på skiføret" vises det til denne og flere lignende artikler.

Les mer om det her:

Les også

Spår stadig flere vintre uten snø i Oslomarka

— Vi ser at klimaet vil være en utfordring for skitilbudet for folk som bor i og rundt Oslo. Derfor skal vi finne tiltak som gjør det mulig å gå på ski i Marka i årene frem mot 2050, sier Espen Jonhaugen, sjef for Skiforeningens Markaavdeling.

I rapporten skisseres en rekke tiltak, deriblant å etablere tilførselsløyper fra lavereliggende utfartssteder og inn til de mer snørike områdene av Marka.

Vi må belage oss på at det blir mildere vintre fremover. En arbeidsgruppe i Skiforeningen har laget en rapport med forslag som kan gjøre at vi kan gå på ski i Oslomarka i årene fremover også. Dette bildet ble tatt på Greverud i begynnelsen av januar i 2005.

Gruppen utdyper videre:* Disse løypene må ha et mest mulig plant underlag, slik at man kan preparere løype selv om det er minimalt med snø.

  • Og så må man legge til rette slik at man kan fylle på med kunstsnø etter behov.
  • Man må også gjøre det mulig å legge kunstsnø på hele tilførselsløypa når det ikke er naturlig snø.

Konsekvenser for skiføret

— Hva må gjøres for å legge til rette i tilførselstraseer og andre i snøfattige løyper?

— Jo finere underlag det er, jo lettere er det å lage skispor når det er lite snø. Vi må belage oss på å lage skiløyper på lite snø. Så vi må gjøre et grundigere grunnarbeid før løypene legges. Det vil si at vi må grave og drenere mer enn tidligere. Vi må også fjerne flere steiner og stubber som stikker opp i større grad enn vi har gjort, sier han.

Her kan du lese mer om hvordan man tilrettelegger for skilyper:

Les også

Lager skiløyper med motorsag

— I hvilken grad kommer mer graving og tilrettelegging i konflikt med Markaloven?

— Vi har endelig fått retningslinjer for vedlikehold og anlegging av stier og løyper i Marka. Noe av et slikt arbeid vil være søknadspliktig og noe vil man kunne utføre som vanlig vedlikehold uten søknad. Vi ser det derfor som mulig å finne gode løsninger sammen med myndigheter, grunneiere og andre interesserte parter, sier han.

Her kan du lese mer om Oslofolk som måtte dra helt til Mylla for å finne skiføre 11. januar 2014:

Les også

Silkeføre på Mylla

Gruppen foreslår også mer produksjon av snø lokalt, som kan fraktes innover i Marka.

— For å sikre skileik og skiskoleområdene våre må vi også ha snøproduksjonsanlegg som gjør det mulig å produsere snø når det er mildere. Med de anleggene vi har i dag må det være minus 4–5 minusgrader før vi kan produsere snø. Så vi må oppgradere de snøproduksjonsanleggene vi har med nyere teknologi, økt strømtilførsel og bedre infrastruktur, slik at vi kan lage snø også når det er mildere, sier han.

Har begynt å teste

Skiforeningen skal også teste ut om det er mulig å lagre kunstsnø over sommeren i Osloområdet. Da produseres en stor haug med snø på et skyggefult sted. Haugen dekkes til med en spesialduk.

— VI håper å sitte igjen med 70 prosent av snøen når sommeren er over, sier Jonhaugen, som presiserer at dette ikke er prøvd ut i lavereliggende strøk tidligere.

Koster penger

- Mer grunnarbeid og bedre snøproduksjonsanlegg vil koste. Hvordan skal det finansieres?

— Vi har i dag en stabil og god medlemsmasse som sørger for mesteparten av finansieringen av vårt Markaarbeid. Dette, sammen med bidrag fra kommuner, samarbeidspartnere og private givere vil være avgjørende for at vi skal lykkes med dette fortsatt, sier Jonhaugen.

Han presiserer at det ikke er aktuelt å innføre løypeavgift.

Skiforeningen, som jo har som oppgave å legge til rette for aktivitet i Marka, er ønsker aktivitetssoner i randsonen av Marka.

Her kan du mer om protestene mot aktivitetssoner:

Les også

Naturvernere protesterer mot «snikflytting» av Markagrensen

Oslo bystyre vedtok forslaget, som er en del av kommuneplanen, høsten 2015. Det nye byrådet har imidlertid sagt at de vil fjerne det kontroversielle punktet om aktivitetssoner fra kommuneplanen.

— Vi mener det vil være lettere å få til produksjon av snø med aktivitetssoner, sier Jonhaugen.

Les også

  1. Klimaforsker: Det vil bli stadig mindre skiføre i Oslomarka

  2. Nå blir det aktivitetssoner i Marka

Les mer om

  1. Friluftsliv
  2. Byutvikling
  3. Klima