Oslo

Her kan du få psykologtime på dagen - og rommet er designet for å gjøre samtalene bedre

Diakonhjemmet vil dyrke og utforske den gode samtale som terapi i fargerike, hjemmekoselige rom i sitt nye senter, Dialog.

Lars Jørgen Berglund, psykologspesialist og Dialog-leder, og Thomas Thiis-Evensen, arkitekturprofessor emeritus, har inntatt gule godstoler i det røde rommet.
  • Edel Bakkemoen
    Edel Bakkemoen
    Journalist

Å få time hos psykolog er ikke alltid lett, og terskelen for å søke hjelp kan være høy. Diakonhjemmet kommer nå et nytt lavterskeltilbud.

– Kan man virkelig komme rett inn fra gaten og få en prat med en psykolog, en filosof eller en annen erfaren samtalepartner?

– Ja. Folk kan ta direkte kontakt og få time på dagen. Virksomheten er under oppbygging, men vi tar imot dem som kommer før den offisielle åpningen 30. mars. Utover å tilby samtalehjelp arbeider vi med å prøve ut et hjelpetilbud til personer som er i en abstinensfase, men ønsker å forbli rusfrie. Samtidig søker vi etter nye virkeområder, sier Lars Jørgen Berglund, psykologspesialist og leder for Dialog.

Vegger og tak i en varm gulfarge, grønne planter og myke sofaputer møter en på Dialog-senteret.

Fargeglede og -psykologi

Han gleder seg over å skape noe helt nytt i gamle lokaler, og over samarbeidet med arkitekturprofessor emeritus Thomas Thiis-Evensen, som fikk lyst til å bidra med sin ekspertise og gjøre en stor forskjell med små midler. Senteret er nyinnredet med psykologisk fargebruk og IKEA-møbler, grønne planter og brannsikre kubbelys. De som kommer hit, ser ingen hvite frakker i hvite rom.

– Her skal det være kos. Dét ordet er lov å bruke i interiørarkitekturen også. Nå må nordmenn begynne å dyrke fargeglede igjen! Vi må slutte å male alt hvitt og grått. Det kan få en til å føle seg ensom, sier arkitekten, som i sin tid tegnet Diakonhjemmets høyskole.

Vil være sporhunder

Nylaget portal i en vennlig gulfarge gjør døren høy og porten vid inn til lavterskeltilbudet på Diakonhjemmet.

Diakonhjemmet drives av en stiftelse – med omsorg, sykehus og høyskole i en synergi. Det startet i 1890 som et hjem for diakoner under utdanning og pleietrengende pasienter. Denne historiske linjen videreføres i det nye samtalesenteret, som har to psykologspesialister, en foreldreveileder, en familieterapeut og en filosofisk praktiker.

– Avdelingen skal utvikles innen samtalehjelp i hverdagen, veiledningstilbud for ansatte i helse- og sosialsektoren samt kurs og kompetanseheving med særlig vekt på samtalemetodikk. Vi vil samtidig drive litt som sporhunder, oppdage områder hvor det trengs hjelp og utvikle tjenester for mennesker i sårbare situasjoner, sier sjefen.

Timeprisen på tilbudet varierer mellom 950 - 1050 kroner, avhengig av om du vil besøke psykolog, filosof eller familieterapeut

Noen målgrupper er allerede utpekt. De omfatter eldre, flyktninger, asylsøkere, ansatte på asylmottak og personer med rusproblemer.

– Ingen regel sier at tak må være hvite, sier arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensen (t.v.). Han og psykologspesialist Lars Jørgen Berglund tar en prat på gangen.

Et lærings- og forskningssenter

– Forskning viser at samtaleterapi hjelper mange. Terapeutene vil systematisk innhente tilbakemeldinger fra dem som oppsøker tjenesten, for å sikre best mulig hjelp. Vi prøver ut nye behandlingsmåter med samtalen som kjerne. Dette skal være et lærings- og forskningssenter, og vi skal samarbeide med for eksempel studenter fra Diakonhjemmets høyskole, som jo utdanner folk innen ulike omsorgsyrker. Studentene kan selv få psykologtimer her, sier Berglund.

Ikke bare svensker føler seg hjemme her. Blått kan virke beroligende, gult varmt og oppkvikkende - som streif av sol. Det ligger ensartede tepper under alle sittegrupper. Det luner.

Han har fattet interesse for en samtalemetode som kalles single-session-therapy, og har invitert psykologer som driver med dette, til å komme og fortelle om sine erfaringer. – Vi har også en avtale med familieterapiutdanningen om studentpraksis her. Jeg har vært i Wien og sett hvordan studenter praktiserer; folk fra alle samfunnslag kommer inn fra gaten og betaler etter evne, forteller Berglund.

Les også

Moderne hus med gammelt ansikt

– Et hjemmekoselig sted

Arkitekten har gjort døren høy og porten vid ut mot Borgenveien. Inngangen er midt på kortveggen i en anonym personalboligblokk på sykehusets eiendom. Den nye portalen gjør mye for at man skal kunne se senteret – og føle seg velkommen inn.

Familierommet har vegger og tak i en beroligende grønnfarge, myke puter i gjenbrukt sofagruppe, brannsikre kubbelys, kunst på veggen og et lite kontor i hjørnet.

– Det skulle bli et hjemmekoselig sted, hvor man kan føle seg ivaretatt. Da må vi bort fra en hvit, steril setting for klinisk behandling. Her møtes våre profesjoner for å gi senteret det det skal inneholde; samtaler. Alt skjer i samtaler, som veiledning eller behandling. I inngangsparti og fellesrom ønskes man velkommen i en dyp, varm gulfarge. Grønt er beroligende, og vi har laget et grønt familierom og et grønt møterom. Så er det to samtalerom for to; én dyprød og en dypblå «kasse», hvor tak og vegger er malt i samme farge. De har fått solgule lenestoler, sier Thiis-Evensen.

– Lærte arkitekten noe av psykologen under innredningen?

Kontorhjørnet i familierommet. Alle samtalerom har et slikt. Små, mørke møbler gjør "kontordelen" mer diskret.

– Ja, han gjorde om på plassering av lenestoler og et bilde i et samtalerom for to, for her er det psykologisk riktig at stolene står slik at man ser mot en bar vegg, ikke mot et blikkfang som stjeler oppmerksomhet – enten det er et kunstverk eller en dør som kanskje åpnes. Kunstverk plasseres heller slik at man ser dem med én gang man kommer inn, eller mer diskret, ikke slik at man blir sittende og betrakte dem under samtalen, forteller Thiis-Evensen.

– Lærte psykologen noe av arkitekten?

– Jeg ønsker at samtalepartnerne sammen skal føre en kortfattet journal etter hvert møte, men vet jo at en stor PC gir et annet signal enn en sofa. Da fikk jeg høre at man kan tone ned kontordelen ved å sette sorte, små møbler i et hjørne.

– Hva har det kostet å innrede senteret med farger og nye møbler?

Vegger, tak og listverk er malt i samme farge i hvert rom, men dører og vinduskarmer er hvite.

– Omsorg, også ved å holde utgiftene nede. Vi har gjort gjenbruk av sofagruppene som sto her, og gulvet er det samme. Det hele, maling og møbler, har neppe kostet mer enn to-tre profesjonelle hev-/senkpulter ville gjort. Med enkle virkemidler har vi skapt en helt annen atmosfære, sier Berglund. Han åpner en dør inn til et rom som ikke er pusset opp, men helt hvitt – for å vise den forbløffende forskjellen.

Det gjenstår å se hvor mange som finner veien inn gjennom den nye portalen, og om de går fornøyd ut igjen.

– Spart tid er spart smerte for mange, sier psykiater

Psykiater Finn Skårderud har generelt stor tro på at nettopp lave terskler gjør det lettere for mange både å søke og å få hjelp. Han har nettopp vært i Danmark og studert headspace, et internasjonalt konsept som handler om dette.

Lavterskeltilbud er et veldig viktig supplement til ordinære tilbud i helsevesenet, som ofte har ventelister. I psykiatrien er det mye som kan oppnås ved å få spontan respons. Spart tid er spart smerte for mange, sier han.

− Mener du bevisst fargebruk i samtalerom har noe for seg?

− Ja, man må ha respekt for klassisk arkitekturpsykologi og at dette også er et fag. Det kan sies så banalt som at det å ha omtanke for omgivelsene, viser at man også har omtanke for menneskene i omgivelsene, sier psykiateren.

Her er noen enkle, optiske/arkitektoniske virkemidler å huske på:

*Gulv har en ledende funksjon og skal være sammenhengende til man vil markere en overgang.

*Tak kan heves eller senkes ved bruk av farger, og virkningen forsterkes etter hvor fargeskillet går.

*Å male tak og vegger i samme farge gir en hulefølelse. «Alt går i boks».

*Sorte/mørke møbler trekker seg tilbake. Hvite/lyse eser ut.

*Lyse rammer rundt dører og vinduer får dem til å virke nettopp lysere og bredere.

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Psykologi
  3. Filosofi