Bytter ut alle lys i Karl Johans gate med lykter fra 1925

I ti år har kommunen jobbet med å fornye Oslos gatebelysning. Nå er arbeidet med byens paradegate i gang.

Mellom Slottet og Jernbanetorget står 42 gamle gatelykter og lyser i høstluften. I går startet arbeidet med å bytte dem ut.

Den historiske «Karl Johans-lykten» fra 1925 er nemlig blitt ny. Resultatet skal heises opp med kranbil og monteres langs hele byens hovedgate.

Ansatte i kommunen og byantikvaren har jobbet i over tre år for å bevare særpreget til den historiske lykten, og samtidig fylle den med moderne og trygg teknologi. Natrium er blitt til LED. Gult lyst er blitt til hvitt.

Men fortsatt gyllent og pent, lover lysekspert Tor Mjøs. Dessuten gjengir det fargene mye bedre, sier han. I mørket er ikke alle katter grå. De nye lysene skal få frem nyansene på bygninger, klær, sykler og trær.

Lampeutskiftningen som finner sted i byens hovedgate de neste ukene, er ikke unik. Den pågår hele tiden rundt omkring i byen, stort sett mens du sover.

Har egen belysningsplan

I dag er byens belysning til for bilene, ikke for hvilende, gående eller syklende, heter det i kommunens belysningsplan. Lyset faller på kjørebanen, mens sykkelstien, fortauer og fasader blir liggende i mørket.

Oslo ønsker heller lamper som gjør byen tilgjengelig og trygg for alle. De vil at nye lys skal fremheve arkitekturen, bygningene og unike byrom. Målet er en helt egen «nattidentitet».

Mens selve belysningsplanen er forankret i Plan- og bygningsetaten, følges prosjektet opp av Byantikvaren og Bymiljøetaten. Hver gang de bytter ut pærer, blir byen hakket mer tryggere og oversiktlig, mener de. Men kommunen sparer også strøm.

Totalt har Oslo 64.000 lys langs gater og i parker. De siste åtte årene er 51.000 gjort om til LED-lys. Godt over halvparten av dem er dimbare.

Som regel kan de halvere forbruket med LED-pærer og dimming, sier Mjøs, ansatt i Norconsult, men som jobber på vegne av Bymiljøetaten.

Ny teknologi er mer energieffektivt. Et viktig poeng i disse dager.

Skal være litt påkostet

Men det er ikke gratis å skifte lamper. Og på Karl Johan har de tatt seg ekstra god råd. Minst en million, er anslaget de vil gi.

– Litt påkostet skal det være. Det er viktig at det gjøres ordentlig i en så viktig gate, sier Bente Flesvig i Bymiljøetaten.

– For turister, men også sikkerheten og miljøet.

Dimmemuligheten er ekstra viktig her, sier hun.

Trær kan faktisk få dårlig døgnrytme av for mye lys, sier hun. Fugler kan bli forstyrret. Hvert år får Bymiljøetaten meldinger om folk som ønsker belysning rundt Østensjøvannet, sier Flesvig. Men området er et naturreservat. Lys vil påvirke både dyre- og planteliv.

Hva gjelder sikkerhet, er Bymiljøetaten i jevnlig kontakt med politiet. Hvis sistnevnte melder om mye uønsket aktivitet i et område, kan lyset skrus opp i en park eller langs en vei. De mulighetene får de nå også i sentrum.

Tegninger fra 20-tallet sentralt

Byantikvarens oppgave er et litt annet fokus: Hva er det aller, aller eldste bildet som er mulig å finne?

Bengt Lifoss har vært i både Berlin og byarkiver på jakt etter gamle varianter av paradelyktene.

Frem mot design, konstruksjon, prototyper og 3D-modell, har Oslos lykteprogram fra 1925 vært helt sentralt, sier han. Tegninger fra denne tiden har vært utgangspunktet for de nye armaturene. Både kuppelen, glasset og «delfinmunnen».

Prosessen har vært lang, og nå stiger endelig resultatet til værs i en heisekran bak dem.

Alltid på leting

Men selv om lykter fortløpende byttes ut over hele byen, skal ikke «Karl Johans-lykten» til topps i alle gater.

Kommunen monterer hele tiden en blanding av moderne og historisk belysning. På Stortorvet tilhører for eksempel lysene en annen tidsepoke enn på Rådhusplassen. Her er lampene like som på Karl Johan, men med nyere lys på skulpturene. På Youngstorget, Grev Wedels plass og i Kong Olavs gate er belysningen mer moderne igjen.

– Målet at lampene skal tilbakeføres slik at de passer historien, men også bebyggelsen, sier Lifoss fra Byantikvaren – alltid på jakt etter den eldste varianten fra et gitt område. Filmavisen er en kjær venn.

Og skal vi tro ham har det vært mye forskjellig opp gjennom årene.

– Du vil ikke tro alt man har fått puttet inn i sentrum.

Ferdig til jul

Planen er at utskiftningen skal være ferdig før året er omme. Kanskje på Luciadagen 13. desember, foreslår Lifoss. Det var nemlig dagen hvor gatelysene på Karl Johan ble tent for alle første gang i 1892, forteller han.

I så fall vil gaten med nye lykter være klar for både julemarked og vintermørket.

Det hadde vært fint, synes Mjøs.

På ønskelisten hans i år står nye stolper.

Bildet fra Karl Johan på 1980-tallet er brukt med en Creative Commons-lisens.