Oslo

Dette kan være Oslos dårligste vei. Fiks det selv, svarer kommunen.

Den har flere – og mye større – hull enn golfbanen på Bogstad. Lachmanns vei kan være Oslos dårligste vei. Den ligger på kommunal grunn og er offentlig – men privat.

Det er ingen spøk å ta med seg bilen ned den bratte, svingete og hullet «Osetbakken» i Lachmanns vei. Det gjelder å liste seg ned der veien er mest mulig hel. Foto: Stein Erik Kirkebøen

  • Stein Erik Kirkebøen

Kampen om å være Oslos dårligste vei er både jevn og hard, men siste del av Lachmanns vei på Kjelsås vil nok uansett hevde seg godt.

Den bratte, smale og svingete bakken ned til Midtoddveien er tydelig preget av dårlig grunnarbeid og tiår med manglende vedlikehold.

John Gulbrandsen bygget hus i Fjellknattveien for 40 år siden, og kan huske at veien er blitt asfaltert.

Er det dårlige, kommunale veier der du bor? Send bilde med informasjon om sted til osloby@aftenposten.no

Det er en stund siden noen har vært her og lappet asfalt ... Foto: Stein Erik Kirkebøen

– Men det er lenge siden. En stund etter siste asfaltering fortsatte kommunen å lappe de verste hullene, men nå er det noen år siden den av en eller annen grunn sluttet med det. Det kan ha vært i 2012.

Og «Osetbakken» bærer tydelig preg av at det begynner å bli noen år siden noen brydde seg om den. Den er full av dype hull, og er åpenbart farlig for trafikanter på både to og fire hjul. Det er ofte stor trafikk opp til Langsetløka som er et populært utfartssted og en mye brukt arena for syklister og – ikke minst – Kjelsås IL store langrennsgruppe.

Nålen på kartet viser hvor Oslo kommune mener det kommunale ansvaret for Lachmanns vei ender.

Det blir verre...

– Det er et under at det ikke har skjedd alvorlige ulykker her, sier Gulbrandsen. Han frykter fremtiden.

– Ja, for nå er det vedtatt å bygge 33 nye boliger på Rønningen folkehøgskole og at de skal ha adkomst fra nord, via Langsetveien og Lachmanns vei.

Riktignok er planen at de skal svinge til høyre i Lachmannsvei og ta den lange runden ned til Kjelsås, men det har Gulbrandsen liten tro på.

– Jeg vil vel tro at de fleste velger den korteste veien, selv om den er bratt og dårlig. Da blir det mye mer trafikk begge veier i bakken som selvfølgelig er spesielt skummel på glatt vinterføre.

  • Her tok kommunen grep og gjorde noe med sin egen vei.

Gulbrandsen har innhentet anbud fra entreprenører som har tilbudt seg å sette veistubben i stand for omkring en kvart million kroner.

– Men hva har vi naboer lov til å gjøre med en vei som ingen vedkjenner seg eierskapet til og som ligger på kommunens grunn? undrer han.

Lachmanns vei er tydelig preget av år med manglende vedlikehold. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Hvem eier veien?

Dermed er vi ved det store spørsmålet, hvem har ansvaret for den dårlige veien?

– Det må jo være kommunen, det er en vei som er åpen og tilgjengelig for alle, fra Fjellknattveien ligger den helt på kommunal grunn, kommunen brøyter, den setter opp skilt og den stelte veien i mange år som om den var sin egen, sier Gulbrandsen.

Men kommunen ser det ikke sånn.

På kommunal grunn

Bymiljøetaten skriver at den har «mottatt og besvart utallige henvendelser» om denne delen av Lachmanns vei.

Dens svar er at kommunen ved tre anledninger (1928, −48 og −66) har overtatt ansvaret for deler av Lachmanns vei, og at det nå er kommunal vei frem til nummer 69.

Den siste delen av Lachmanns vei, «Osetbakken» er hullete som en sveitserost. Hvem skal gjøre noe med det? Foto: Stein Erik Kirkebøen

Resten av veien, ned til Midtoddveien, er privat, selv om den i stor grad ligger på kommunal grunn.

Offentlig, men privat

– Dette er en av mange veier i Oslo som er offentlige, men private og hvor vi kan ha påtatt oss en del av vedlikeholdsansvaret, for eksempel brøyting, uten at kommunen har overtatt veien og ansvaret for drift og vedlikehold. Før kommunen overtar en slik vei, må den utbedres slik at den tilfredsstiller kommunens veikrav, sier seksjonssjef Joakim Hjertum i Bymiljøetaten.

Hvis Gulbrandsen og andre naboer ønsker å få gjort noe med veien, er Hjertums forslag at de slår seg sammen i et veilag.

– Det er vel ikke unaturlig om kommunen, som grunneier ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten, blir med i et slikt veilag, sier Hjertum.

Les mer om

  1. Bymiljøetaten