Oslo

Fra én til fire eneboliger på samme tomt

Fortettingsprosjekt på Ullern ble nominert til Oslo bys arkitekturpris 2016.

Caroline Støvring (t.v.) og Cecilie Wille i Morfeus Arkitekter AS tegnet eneboligene som ble nominert til Oslo bys arkitekturpris 2016. Foto: Morten Uglum

  • Edel Bakkemoen
    Edel Bakkemoen
    Journalist

– Vi hadde som overordnet mål at husene skulle passe inn i bebyggelsesstrukturen i strøket, og ikke avvike i takhøyde og volum, sier Cecilie Wille og Caroline Støvring i Morfeus Arkitekter AS.

Roser utbyggerens ambisjoner

Fire romslige eneboliger med fem soverom, tre bad og egen hageflekk fikk plass på 1,4 mål tomt. Adressen er Bjørnslettveien 11, 13, 15 og 17. De ble ferdigstilt i 2014/15 og solgt til en fastpris på 11, 5 millioner kroner. Utbygger var Byhus AS, totalentreprenør var NTG.

Arkitektene Cecilie Wille (t.v.) og Caroline Støvring er også opptatt av det er et miljøvennlig prosjekt. Husene er bygget av tre, og utstyrt med bergvarme. Foto: Morten Uglum

Arkitektene roser utbyggeren for å ha høye ambisjoner med hensyn til både arkitektur og bokvalitet, og for å være lydhøre for deres synspunkter. De mente at denne hjørnetomten i et sentralt villastrøk burde få frittliggende eneboliger, at de burde være av en viss størrelse – og at det kunne bli plass til fire hus med BRA på 260 kvm og egen hage på 200 kvm. Altså mer enn småhusplanens krav om hageflekk på 8 x 8 kvm.

Bygger videre på tradisjonene

- Saltak med skråstilt hjørne gjør at man kan utnytte tredje etasje ytterligere, sier arkitektene. Graden av lysinnslipp og innsyn kan man regulere selv. Foto: Even Schjenken

– Det er ofte en utfordring for arkitektene når mange utbyggere ønsker maksimal utnyttelse av en tomt. Her kunne det i så måte ha vært seks eneboliger i rekke, men rekkehusene ville gitt øket belastning på tomten og skilt seg ut fra det som er typisk for området, sier Wille og Støvring.

Boligområdene her har utviklet seg over tid. De nærmeste nabohusene er fra ulike tiår på 1900-tallet, flere er typiske 80-tallshus.

– Det er fint at utviklingen fortsetter, så lenge man bygger videre på det som er verd å ta med, sier de.

– Seriøse utbyggere setter gode spor

Foran østfasaden mot veien vil hekken gro og skjerme mot innsyn. Forøvrig har husene panorama mot sør - og mot nord fra de to øverste etasjer. Foto: Morten Uglum

– Hva mener dere kjennetegner seriøse utbyggere, som ikke kun er ute etter størst mulig utbytte?

– Nettopp at de vil skape god arkitektur og bygninger av høy kvalitet, at de vil delta i en positiv utvikling av byen og etterlate seg verdifulle spor. Å satse på god arkitektur gir gjerne en smidig prosess og lett salg. Disse husene krevde ingen omregulering av tomten, de møtte ingen naboprotester og de ble solgt før de ble ferdige, sier arkitektene.

– Arkitektene må som regel justere noen ønsker i forhold til utbyggers krav. Ble resultatet her som dere hadde tenkt?

– Vi synes dette er blitt veldig bra, men vi ville foretrukket at innkjørselen hadde fått fin elvegrus istedenfor asfalten som kom, fordi det hadde gitt et naturlig preg og en mykere overgang mot det grønne. Vi ville dessuten hatt treplater i garasjeportene, men det ønsket var vanskelig for leverandøren å oppfylle. I tillegg kunne vi tenkt oss en mer variert vegetasjon enn tujahekk. Heldigvis er det plantet nye trær, som vokser til etter hvert.

Prøver å bevare vegetasjon

Grøntdrag mellom to grupper av hus gir fri sikt til og fra naboen ovenfor. Foto: Morten Uglum

– Det er synd med bygge- og fortettingsprosjekter at man ofte må begynne helt på nytt med vegetasjon. Her har vi plassert boligene i terrenget og unngått garasjekjeller. Da slipper man unna med å grave opp en mindre del av tomten. Garasjen inngår i første etasje, det er også en rimeligere løsning, men tar jo av boligareal, sier Cecilie Wille.

Les også

Her er et annet eksempel på villa-fortetting:

Tomten på 1 417 m2 ga plass til fire eneboliger da denne ble revet. Foto: Morfeus

– Vi prøver alltid å bevare verdifull vegetasjon når vi ser hvor husene skal ligge. Her sto det opprinnelig en enebolig midt på tomten, omgitt av plen og lite annet grønt. Mellom to grupper av hus lå et gammelt hagestrekk vi ikke ville blokkere, så naboene har fått beholde denne grønne siktlinjen, sier Caroline Støvring.

– Husene hører til stedet

Hjørnetomten på Ullern på kun 1, 4 mål rommer nå fire frittstående, romslige eneboliger med hage. Foto: Morten Uglum

Arkitektene er opptatt av at husene hører til stedet. Dermed skal de ha en villakarakter.

– Da kan vi ikke bygge for små hus og ikke altfor tett, men opprettholde kvaliteter som i tilsvarende eneboliger – som utgang til hage og lysinnslipp fra alle kanter. Ved dessuten å sette inn vindu fra gulv til tak noen steder får vi rom til å virke romsligere, oppnår bedre kontakt mellom inne- og uterom og slipper mer naturlig lys inn. Med solavskjermingsduk kan man slippe lys inn og skjerme for innsyn. Også på andre måter kan man regulere graden av innsyn selv, sier Cecilie Wille.

Store vindusflater slipper inn mye lys og utvider romfølelsen. Graden av sol, lysinnslipp og innsyn kan man regulere selv med ulike avskjermingssystemer. Foto: Even Schjenken

Materialbruk er et viktig moment, og arkitektene er opptatt av miljøvennlighet. Husene er kledd i stående panel av vedlikeholdsfri lerk, påført jernvitriol. De samspiller med brune nabohus.

– Takformen har også noe med nabohusene å gjøre, men i tillegg har takene fått en leken vri som sier at husene er fra vår tid. Vi synes det er morsomt. Saltak med skråstilt hjørne gjør at vi kan utnytte tredje etasje ytterligere. Gjennom hull i takflatene kommer solen inn fra vest, og man kan se ut på skyene. Man kan også montere glass i taket her. Takterrassen er ellers overbygget, forteller Caroline Støvring.

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Byutvikling

Flere artikler

  1. OSLO
    Publisert:

    Fikk arkitekttegnet bolig på vanlig familiebudsjett

  2. KULTUR
    Publisert:

    – Bruk klageretten i fortettingsprosjekter!

  3. KULTUR
    Publisert:

    Ut mot storhavet på Andøya åpnes en spektakulær hovedrasteplass

  4. OSLO
    Publisert:

    Løren: Her har utbygger kalt kjøkken uten vindu «gangsone» for å få bygget godkjent

  5. OSLO
    Publisert:

    Eksperter forskrekket over nye boligbygg: – Grensen bør være nådd for hvor små, mørke og klønete nye leiligheter kan være

  6. OSLO
    Publisert:

    Prisnominerte, rimelige boliger for unge står ferdig på Furuset i Oslo