Fylkesmannen opphever byrådets millionkrav mot barnehager
Oslo kommune har startet tilsyn med økonomien i kommersielle barnehager for å granske om utbyttene er ulovlig store – og dermed lovstridige. Men hittil er tre av fire krav om tilbakebetaling blitt omgjort.
I fjor varslet byrådet i Oslo at de ville undersøke om private barnehageeiere tar ut ulovlig stort utbytte.
De beskrev det selv som et pionérprosjekt. Det skulle bli første gang en kommune gikk grundig inn i Barnehagelovens §14a, som sier at «Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode».
Samtidig kan barnehagen ha «et rimelig årsresultat». Men hva menes med det?
- KOMMERSIELL BARNEHAGEAKTØR LANGER UT: – Det virker som det er viktigere at barnehagene er kommunale, enn at det bygges nok barnehager
Hittil er fire av barnehagene som er blitt gransket av Oslo kommune, pålagt å betale tilbake tilskudd på tilsammen 2 millioner kroner. Nå har Fylkesmannen i Oslo og Akershus omgjort to av vedtakene, og et tredje er opphevet av bydelen selv. Det fjerde vil trolig også bli klaget inn.
– Loven kom i 2013, og det fantes ingen tidligere saker om dette da vi startet tilsynene i fjor, sier utdanningsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap).
Hun synes ikke de opphevede vedtakene er et nederlag for byrådet.
– Vi er den første kommunen som har satt i gang systematisk tilsyn, og vi ser dette som en nyttig klargjøring og en måte å etablere en praksis. Vi mener fortsatt at vårt faglige skjønn var godt nok, men tar til orientering at fylkesmannen var uenig i det. Loven er ikke krystallklar, og det gjør det vanskelig å utføre tilsynsoppgavene, sier Dahl.
Tilsammen utbetaler Oslo kommune 2,2 milliarder kroner årlig i støtte til byens mer enn 400 private barnehager.
Da utdanningsbyråden varslet om tilsynene i fjor, lovet hun at dette bare var starten. Hittil har de hatt tilsyn hos 14 barnehager, og syv av disse sakene er avsluttet.
LES OGSÅ: Slik kan Oslo forskjellsbehandle ideelle og kommersielle barnehager – lovlig
PBL: – Kommunen tøyer loven
Arild M. Olsen er administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Han forventer at Oslo kommune endrer praksis etter konklusjonen fra fylkesmannen.
– Jeg skjønner ikke denne jakten på de private barnehagene. Oslo kommune bør nå gjennomgå rutinene sine for hvordan kontrollene gjennomføres og hvordan de omtaler dem. Sakene omtales som lovbrudd, og det skaper et unødvendig inntrykk, sier Olsen.
PBL har oppfordret også den fjerde av barnehagene som har fått pålegg om å tilbakebetale tilskudd, om å klage til fylkesmannen.
– Vi oppfordrer våre medlemmer til å være sikre på at de driver innenfor reglene, mens Oslo nå tøyer loven så langt de kan i stedet for å gjøre individuelle vurderinger. Vi er avhengig av en god tilsynsmyndighet som våre medlemmer har tillit til og kan kommunisere med. Det har de ikke nå, og det er kommunen nødt til gjøre noe med, sier Olsen.
Høyre: – Nederlag for byråden
Bystyrerepresentant Saida R. Begum (H) kaller saken et «gedigent mageplask».
– Byrådet har brukt utrolig mye ressurser og lagt veldig mye prestisje i disse tilsynene, så dette er et nederlag, sier Begum.
Hun mener byrådens retorikk stempler hele bransjen.
– Hun har gjentatte ganger gitt inntrykk av at fire av seks private barnehager hadde snusk i regnskapene og at hun ikke var overrasket over det store omfanget, til tross for at de første barnehagene som ble undersøkt, var spesielt utvalgt, sier Begum.
Byrådsavdelingen understreker at alle barnehagene som har hatt tilsyn, er valgt ut etter de samme kriteriene. Det er barnehager som har «skilt seg negativt ut» på punktene i loven, for eksempel ved spesielt lave personalkostnader eller høye husleiekostnader og interntransaksjoner.
– Men hva er egentlig et rimelig utbytte for en privat barnehage, mener dere?
– Det er vanskelig å sette en fast grense, fordi det er så store forskjeller, fra enkeltpersonforetak til store konserner. Loven har flere kriterier, og det er viktig at det ikke blir for rigid, sier Begum.
Hun mener byrådet heller burde konsentrere seg om kvaliteten på barnehagene.
– Utvidede økonomiske tilsyn har rammet barnehager som alle plikter å levere regnskap uansett. Vi er helt enige i at det ikke bør være lov å ta ut altfor stort utbytte, men da er det snakk om store avvik. Loven har lagt inn rom for skjønn, og da blir det feil å sitte og finregne på det, mener Begum.
Det mener byråd Dahl er å «kaste stein i glasshus»:
– Vi kan ikke velge bort lovpålagte oppgaver, slik det forrige byrådet gjorde da de så bort fra de økonomiske tilsynene. Det er bydelenes oppgave å føre tilsyn med kvaliteten i barnehagene, noe de allerede gjør på jevnlig basis, sier byråden.
Byrådet: – Dialogen har vært god
Hun mener de har kommunisert godt med de aktuelle barnehagene.
– Så vidt jeg kjenner til, har det vært god dialog med barnehagene. De har fått god tid til å dokumentere sine saker, og vi har hatt mange runder frem og tilbake.
– Forstår du at barnehageeierne kan føle seg mistenkeliggjort etter at dere gikk ut med resultatet av tilsynene i vår?
– De visste at loven om tilsyn på økonomi kom i 2013. Tilsyn handler ikke om å mistenkeliggjøre, men om å forsikre seg om at alle følger reglene.
– Vil det bli flere tilsyn fremover?
– Vi har fortsatt tilsynsansvaret så lenge loven ikke er opphevet. Dette er et pågående arbeid.
I bystyret fungerer Rødt som støtteparti for byrådet, og har presset på i barnehagesaker. Mikkel Øgrim Haugen, leder i Rødt Oslo, mener tilsynene var på sin plass.
– Rødt mener at den delen av barnehageloven som åpner for utbytte, må bort. Men uavhengig av dette er det mange uklarheter i loven slik den er i dag. Det har vært viktig å prøve grensene for tilsyn, for å få frem de mange hullene loven har i dag.
