Oslo

Oslo før: Endelig nytt på den gamle Klosterenga

Området har vært et næringsrikt jorde, en salgsfremmende prestisjepark, en forsimplet tyskerleir og en planlagt bymotorvei. Nå skal Klosterenga skulpturpark realiseres fullt ut.

Hovinbekkens foss som kom buldrende ned til Klosterenga, var en godt egnet bakgrunn for fotografering av velkledde byfolk på landtur. Foto: ukjent fotograf 1890 / Oslo museum

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Mandag utløper anbudsfristen for dem som vil bygge ferdig skulpturparken ved Galgeberg og få frem i dagen Hovinbekken, som i sin tid skapte landskapet. Navnet «Jordal» stammer fra den gang bekken la fra seg rikelig med leire. Denne ble brukt til å brenne av teglstein i dalen den hadde gravd ut mellom Kampen og Vålerenga.

Etter å ha skapt grunnlaget for 1800-tallets «Jordal Teglverk», fosset så elven videre nedover før den gikk over i rolige slynger og etterlot seg mer enn nok jord til en fruktbar eng.

Det flate jordstykket den dannet nedenfor Jordal, ble kalt «Klosterenga», og bekken skiftet navn til «Klosterbekken». Det er betegnelser som peker oss tilbake til middelalderens Oslo. Fagfolk antar at engen den gang tilhørte Nonneseter kloster rett nedenfor.

Der det i dag er fotballbane på Klosterenga, var det i 1890 fortsatt jorder nedenfor de to flotte villaene som nå brukes til barnehager. Foto: ukjent fotograf / Oslo museum

Hovinbekken i rør

I de siste tiårene av 1800-tallet økte Christianias folketall kraftig. Forurensing fra bebyggelsen gikk ofte ut i lokale bekker og elver hvor folk flest hentet drikkevann.

Hovinbekken var en av de mange lokale vannforsyningskildene som etter hvert fikk dårligere vannkvalitet. Derfor ble den i siste del av 1800-tallet lagt i rør nærmest byen.

I 1920-årene ble bekken rørlagt også på Klosterengas øverste del. Dermed forsvant den flotte fossen ned til engen.

Salgsfremmende tiltak

For å fremme salget av dyre og store boliger langs Schweigaard gate, ble Klosterenga bl.a. utstyrt med en egen varietéscene, kalt «Klosterengen Theatret». Foto: ukjent fotograf 1893 / Oslo museum

I 1879 ble Schweigaards gate anlagt som hovedgate gjennom området. Dette visste boligutbyggere som allerede fem år tidligere hadde kjøpt Klosterenga for å « ... gjøre sig disse Eiendommene saa frugtbringende som mulig ved Bortleie og salg av Parceller».

For her skulle det ikke bli slum, nei; flere av bygårdene ble bygget med opptil seks rom og kjøkken. I tillegg hadde de både inntrukken balkong, pikeværelse og egen kjøkkeninngang.

Også den gang gjorde utbyggere mye for å få et område til å fremstå ekstra attraktivt. Blant annet oppførte man en stor, vakker villa med adresse Galgeberg 2, og en enda større i Åkebergveien 23. Dessuten ble store deler av Klosterenga lagt ut til park i datidens moderne landskapsstil. Romantiske og blomsterrike hageanlegg omkranset de to villaene.

I tillegg ble det bygget en restaurant og en varietéscene ved navn «Klosterengen Theatret». Det ble også anlagt en stor dam med robåter til utleie.

Verdighet på retur

Under 2. verdenskrig ble deler av Klosterenga overtatt av tyskerne som hadde en egen brakkeleir der. Foto: ukjent fotograf 1946 / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Men på tross av salgsfremmende tiltak, gikk nyboligsalget ved Klosterenga tregt. Prisen på de nye leilighetene var høy for denne delen av byen. Og etter Christianias store boligkrakk i 1899, stoppet nybyggingen helt opp. Den ble først fullført ca. 100 år senere.

Da resten av Hovinbekken ble lagt i rør på 1920-tallet, ble området brukt som dumpeplass for fyllmasser og som lagerområde. Rett nedenfor de to gamle staselige villaene ble det riktignok laget til en liten fotballbane. Den ble tatt i bruk som brakkeleir og lager for de tyske okkupasjonsmaktene under krigen.

Fra vondt til verre

26. juni 1993 avduket kunstneren Bård Breivik den første del av Klosterenga skulpturpark sammen med anleggets prosjektansvarlige arkitekt Jørn Skaare og Miljøbyen Gamle Oslos daværende informasjonsleder Leif Gjerland (artikkelforfatteren). Foto: Stein Marienborg / Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

På 1950-tallet kom store planer for hvordan barnehage, daghjem og et stort lekefelt med skulpturer, fontener og blomsterflor skulle gjenopprette den gamle verdigheten. Men det ble med praten. Riktignok kom Klosterenga barnehage på plass, men kun improvisert inn i forlatte gamle tyskerbrakker.

De som på 1950-tallet trådte sine barnesko til og fra barnehagen, husker etterkrigstidens Klosterenga som et avstengt og mystisk tilvokst område med en eneste trang inngang fra Nonnegata.

Så selv om bygårdene i Schweigaards gate fortsatt var preget av 1890-tallets verdighet, var Klosterenga blitt en stusslig og skummel bakgård. Nedslitte bygninger, lange fengselsmurer, rotete lagre og forlatte tyskerbrakker fikk en liten tass til å skynde seg forbi og hjem så fort som mulig.

Planlagt bymotorvei

I tillegg til å være en attraksjon, har Klosterenga skulpturpark også vært en del av det gode nærmiljøet i Gamlebyen. Foto: Leif Gjerland

Frigitt bilsalg i 1960 økte trafikken gjennom Gamlebyen kraftig, og planer om en Bymotorvei ble vedtatt. Som en del av denne veiløsningen, ble det i 1987 tegnet en firefelts motorvei gjennom Klosterenga, langsetter Botsfengselets mur. Den fikk navnet Jarlegata og ville ha drept store deler av Klosterenga med støy og forurensing dersom den hadde blitt bygget.

Men oslofolks motstand mot Bymotorveien var stor og økende, og lokalt i Gamlebyen ble den planlagte Jarlegata symbolet på etterkrigstidens feilslåtte byutvikling. Tidlig på 1990-tallet ble til slutt ideen om en slik gjennomkjøringstrasé på Klosterenga formelt lagt bort.

Skulpturpark

Et kart fra 1881 viser tydelig hvordan Hovinbekken den gang buktet seg rolig frem og gjorde det mulig å anlegge en kunstig liten dram for leie av båter. Foto: Kartverket

I de feberhete utbyggingsårene på slutten av 1980-tallet hadde billedhugger Bård Breivik fått i oppdrag å utsmykke storutbyggingen «Citadell Skøyen». Dette skulle gjøres med steinskulpturer og rennende vann fra Frognerelva. Han var kommet godt i gang med de første skulpturene da planene om den store Skøyen-utbyggingen kollapset som en del av jappetidens fall rundt 1990.

Hvor kunne han bruke ideen om en kombinasjon av stein og rennende vann ved en gammel elv?

Svaret ble Klosterenga og Hovinbekken på den andre siden av byen. Der hadde kratt, trær og lagerbebyggelsen på Klosterenga blitt fjernet som del av oppstarten til det store endringsprosjektet Miljøbyen Gamle Oslo. I tillegg var fengselsmuren restaurert og en gangvei med belysning anlagt ned til Grønlandsleiret. Alt dette hadde gjort at Klosterenga på begynnelsen av 1990-tallet igjen ble opplevd som en tryggere park for folk flest.

En symbolrik «prøveåpning»

Så da miljøbyprosjektet offisielt skulle starte i 1993, var det med stor symbolikk at avdukingen av de første skulpturene fikk æren av å markere prosjektstarten. Imidlertid ble man da pålagt å kalle det «prøveåpning», siden parkområdet fortsatt var regulert til den brede Jarlegata.

Siden da har Jarlegata-reguleringen blitt lagt bort. Samtidig har det gått i rykk og napp å få realisert det som skal bli et «Østkantens Vigelandsanlegg» på Klosterenga. Derfor er morgendagens anbudsdeadline en viktig milepæl som peker frem mot en konkret fullføring av Klosteregna steinskulpturpark.

Takk til Jørn Skaare og Lars-Ivar Haslerud.

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Oslo
  3. Indre by
  4. Oslo-byutvikling

Flere artikler

  1. OSLO
    Publisert:

    Det har tatt 30 år. Nå blir den unike skulpturparken endelig ferdig.

  2. OSLO
    Publisert:

    Her skulle det vært OL-landsby. I stedet bygges Oslos «hemmelige» bydel.

  3. OSLO
    Publisert:

    Slik vil seks partier utvikle NRK-tomten

  4. OSLO
    Publisert:

    Espen Rostrup Nakstad er Årets osloborger: – Det er osloborgerne selv som burde hatt denne prisen

  5. OSLO
    Publisert:

    Deler av Høyres bystyregruppe i Oslo vil kaste egen gruppeleder

  6. OSLO
    Publisert:

    Derfor blir det ikke timeters stupetårn på det nye Tøyenbadet