Gatelangs i Kongsveien

Stigningen opp til Ekeberg var lett for middelalderbyens geiter, men utfordrende for kjøretøyer.

Frem til 1600-tallets båtbygging på et Hovedøya-verft krevde mengder av eiketømmer, bar den stolte høyden «Eikaberg» sitt navn med rette.

Etter datidens uthugging står bare «Ekeberg» igjen som navn. Den bynære høyden lokker skuelystne til å forsere Kongsveiens bratte og svingete stigning.

1: Oslo hospital

Første stopp er turens eldste. Oslo hospital har historie fra da fransiskanermunker fikk lov til å bygge opp et kloster her i 1290. Dominikanerne i St. Olavsklosteret inne i byen betraktet nykommerne som en trussel. De fikk bannlyst de nye munkene og dro deretter ned og rev ned det påbegynte klosteret.

Først etter at en utsending fra paven hadde bilagt striden, ble klosteret bygget ferdig. Spennende? Ja, i 1993 ga denne glemte klosterstriden handlingen i et gateteater som del av Oslo første middelalderfestival.

Klosterets fattige fransiskanermunker tok vare på syke mennesker. Dagens hospitalsvirksomhet har bygninger reist på klosterets ruiner. Blant annet er den store Gråsteinsbygningen fra 1737 Norges eldste eksisterende hospitalsbygning.

Vi fortsetter mot rundkjøringen med den store røde gnomen og stopper opp ved nykommeren Oslo Parkour Park. Parkour ble til som en urban sport i Frankrike på begynnelsen av 2000-tallet. Ved hjelp av forskjellige teknikker bruker man kroppen til å komme seg forbi hindre på en rask og effektiv måte.

Selv om vi bare vil slappe av litt, er vi garantert velkommen inn på den helgeåpne Parkour Park-kafeen.

2: Tunnelsystemet

Der trikken svinger og tar fart oppover, går en steintrapp opp Ekebergskrenten. Den er starten på en bratt sti vi gjerne kan gå en dag, men ikke i dag. Nå skal vi gå forbi rekken med bygårder fra 1890-tallet. Mosseveien er tydelig den viktigste. Bygårdene vender bare baken mot oss som går Kongsveien. Egentlig virker de litt malplassert her. Hvor er resten av datidens påbegynte utbygging? Svaret er enkelt: Kristiania bråstoppet byutviklingen da byen gikk på et boligkrakk i 1899.

Litt høyere oppe får vi en utrolig flott utsikt over dagens Oslo med Middelalderparken og Vannspeilet. Kanskje ser du også de kommende mulighetene for å gjenoppbygge deler av den forsvunne middelalderbyen, kalt «Nordens Pompeii»?

Da man sto her frem til siste halvdel av 1990-tallet, så man imidlertid bare jernbanelinjer og tett trafikk i det gamle, tunge veisystemet ut og inn av sentrum.

Vår tids milliardsatsing på et tunnelsystem som flyttet gjennomkjøringen ut av sentrum, gjorde at både middelalderens Oslo og Gamlebyen fikk mer plass.

På vår vei oppover har vi passert tunnelinnslaget til Ekebergtunnelen under oss. Vi ser ned på området der Loenga motorveibru ble revet for å åpne plass for en gjenskapt helhet i Middelalderbyen.

3: Ekebergparken

Ved Sjømannsskolen fra 1917 skrår vi først ned til helleristningene rett nedenfor. De er eldst av Oslos tre kjente slike felt og ligger sentralt i et område med opptil 5000 år gamle boplasser fra steinalderen. De 13 figurene forestiller ti dyr, en menneskeskikkelse, en slags klappfelle og en fuglelignende figur.

Da dette helleristningsfeltet ble funnet i 1915, var man i gang med å planlegge Sjømannsskolen, ruvende lik en middelaldersk borg. Den havnet midt i en het arkitekturdebatt. Samtiden så mot funksjonalismens lettere uttrykk i et oppgjør med 1800-tallets historisme. Selv om sjømannsskolen ble sett på som håpløst gammelmodig, fikk den i 1923 en pris «For god arkitektur».

Ingen sjøfolk er blitt uteksaminert der siden 1989, men bygningen kalles fortsatt «Sjømannsskolen». Trikkestoppet har skiftet navn til «Ekebergparken». Det nye holdeplassnavnet fikk den fra skulpturparken som Christian Ringnes etter en lang og følelsesladd diskusjon fikk opprettet i Ekebergskrenten.

I dag føles navnet «Ekebergparken» helt naturlig. Men vit at da skulpturparkområdet skulle navngis, var både «Krangleparken», «Jomfruparken», «Ringnesparken» og «Kvinneparken» blant forslagene.

4: Café Utsikten

Siste etappe er en sti som går ut til venstre nedenfor helleristningene. Den følger vi frem til Café Utsikten, byens beste utsikt over de nærmeste osloøyene. Her møter vi 1800-tallets oppdagelse av verdiene i selveste «naturen».

Den nye samfunnsinteressen førte blant annet til opprettelsen av Den Norske Turistforening. Kristiania kommunes formannskap vedtok med åtte mot seks stemmer å kjøpe gården Jomfrubråtens 800 mål store utmarker i 1889.

Begrunnelsen for denne radikale beslutningen var at man ville ha et område « ... hvori Byens befolkning kan søge hen for at nyde frisk luft og Adspredelse i en smuk Natur». Dessuten skulle dette oppkjøpet « ... hindre at Skogen bliver ganske uthugget og bedækket med en uskjønn Bebyggelse.»

For å trekke byborgerne opp til den sunne luften i høyden over den stinkende røykfylte byen under, ble det anlagt et enkelt system med stier. Disse har vi nå gått en liten bit av frem til Café Utsikten. Opprinnelig het den Thalén og var målet for mange noble kristianiaborgeres respektable utflukter i tiårene fra den ble satt opp der på 1920-tallet.

Hele dette 800 mål store og vakre naturområdet ble vernet som naturreservat i 2008. Vi kan se fremtiden trygt i møte.