Solveig Levin (105 år) kan bli Årets osloborger: – Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er nominert
Solveig Levin (105 år) har overlevd to verdenskriger, holocaust og en kald krig. Nå har Aftenpostens lesere nominert henne til prisen Årets osloborger.
- Gi din stemme nederst i saken:
– Jeg synes det er en vanskelig tid med koronaviruset, sier tidsvitnet Solveig Levin.
Levin bodde hjemme i Gabels gate på Frogner for inntil 11 måneder siden. Nå bor hun på Jødisk bo- og seniorsenter, vegg i vegg med synagogen. Daglig leser hun Aftenposten og holder seg orientert om hva som skjer både i Oslo og i verden.
Nå har våre lesere nominert henne som en av kandidatene til Årets osloborger 2020. Hun er ikke sikker på om hun fortjener det.
Dette er kandidatene til Årets osloborger 2020
– Helt grusomt å sitte i karantene
I begrunnelsen for nominasjonen heter det:
«Hun er et viktig tidsvitne i et år med økende antisemittisme. Levin klarte å flykte til Sverige under andre verdenskrig. Men måtte leve videre med tapet av familie, venner og et helt jødisk samfunn i Oslo. Hun er et menneske som alle burde lære om på skolen. Der andre ville ha gitt opp, fortsatte Solveig Levin.»
– Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er nominert. Det er minst 100 andre som fortjener det mer enn meg. Jeg stemmer på han doktoren, på Espen Rostrup Nakstad, sier Solveig Levin på telefon.
Hun sitter i karantene fordi en av de ansatte er koronasmittet.
– Det er helt grusomt å sitte i karantene. Vi er helt isolerte, men vi har jo ikke noe valg. I løpet av disse ti dagene skal vi testes tre ganger.
– Det eneste jeg gjør, er å lese. Også har jeg strikketøy og puslespill, sier hun.
God tid til å tenke
Hun får også god tid til å tenke over tilværelsen.
– Mitt liv er fylt med både sorg og glede. En sorg som aldri går over, sier hun og snakker om lillebroren som ble drept i Auschwitz og om flukten til Sverige under andre verdenskrig. Om det å komme hjem igjen til Oslo og leve videre med tapet av familie og venner.
– Jeg har hatt et rikt liv, selv om jeg bærer på en stor sorg. Jeg hadde jo et fantastisk liv med Robert. Det å følge med på hans karriere fra han begynte å spille på Rosekjelleren til han endte som rektor på Musikkhøgskolen, det var stort, sier hun.
Solveig Levin giftet seg med pianisten Robert Levin (1912–1996) i 1938. Døtrene er journalisten og forfatteren Mona Levin (81 år) og musikkpedagogen Sidsel Levin (76 år), som i mange år var direktør ved Jødisk Museum i Oslo.
– Også har jeg tre barnebarn, fem oldebarn og tre-fire bonus-oldebarn. De er så oppmerksomme mot meg alle sammen. At de gidder å ha så mye kontakt med meg, synes jeg er flott.
Levin synes hun har et rikt liv også etter at ektemannen døde.
– Jeg har hatt enorm glede av at jeg har et stort nettverk av venner, i tillegg til familien. Jeg er takknemlig for både venner og familie, sier hun.
Økende antisemittisme
– Jeg sitter ofte og tenker på alt jeg har opplevd, og jeg synes det er så trist å se økende antisemittisme over hele verden. Jødehat har det vært fra tidenes morgen, og jeg tror aldri det tar slutt.
Levin tror det skyldes mangel på kunnskap og historisk forståelse hos mange.
– Dere flyktet over grensen til Sverige under krigen. Hva husker du fra flukten i dag?
– Vet du hva, jeg husker alt. Jeg husker hvert skritt som ble tatt. Det var en dramatisk flukt, og jeg hadde jo med meg Mona som var tre år. Men vi hadde en fantastisk grenselos. Han husker jeg godt.
Om tiden under okkupasjonen, sier hun:
– Jeg husker redselen vi hadde hele tiden. Men vi kunne likevel ikke forestille oss alt som skulle komme. At jødene skulle bli utsatt for kjemisk folkemord. Det er grusomt. Det er en sorg som aldri forsvinner. Da vi kom tilbake til Oslo, hadde alle jødene mistet noen. Og noen jøder hadde mistet alle i sin familie.
– Hva vil du si er de største utfordringene for jødene i dag?
– Det er den økende antisemittismen.
I karantene
2020 ble ikke som planlagt for noen. Heller ikke for Levin
– Jeg synes karantene er vanskelig. Og det er det jo for mange.
–Hva tenker du om pandemien?
– Det er så mye vi ikke vet om viruset. Men Nakstad har jo vært fantastisk hele tiden. Han har hjulpet oss til å beholde roen. Så det er han som bør får denne Aftenposten-prisen.
- Vær obs på at du må være logget inn for å kunne stemme.
- Det blir kun én stemme per bruker. Du kan dog bytte stemmen din.
