Oslo

Dette er Munch-utstillingen ingen får se

En brosje i gull, glassperler, et eplefrø fra Munchs hage på Ekely og en kopi av hans testamente. Det er noe av det som om tusen år kanskje blir gravd opp fra gulvet i det nye Munchmuseet.

Byrådsleder Raymond Johansen forsegler skrinet som skal senkes ned i grunnmuren på det nye Munchmuseet. Foto: Arve Henriksen

  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

Fredag skal Kronprinsesse Mette-Marit legge nede grunnsteinen til det nye Munchmuseet i Bjørvika. I går var representanter fra åtte kommuner samlet på byrådsleder Raymond Johansens kontor i Oslo rådhus. Med seg hadde hver av kommunene gjenstander som på ulike vis knytter Edvard Munch til stedene den verdenskjente kunstneren hadde en tilknytning til.

– Jeg synes det er utrolig flott at disse gjenstandene får lov til å ligge nede i dette skrinet for all evighet. Nå graves det jo opp diverse historiske smykker i Bjørvika. Om tusen år blir kanskje tante Karens brosje også gravd opp i samme område.

Det sier Torill Stokkan, ildsjelen i Fredrikstad. Hun har i mange år har forsket på Karen Bjølstad, Edvard Munchs tante.

  • Lambda satt under lupen

Torill Stokkan fra Fredrikstad hadde med seg en sølvbrosje som hadde tilhørt «Tante Karen», kvinnen som får mye av æren for at Munch fikk utviklet sitt kunstnertalent.

Torill Stokkan overleverer brosjen som hun har hatt i sin eie de tre siste årene. Nå skal den senkes i jorden i det nye Munchmuseet. Foto: Arve Henriksen

– Jeg fikk denne brosjen for tre år siden av skuespilleren Ineke Brinkmann, som igjen hadde kjøpt den fra en dame på Nordstrand i Oslo. Jeg har sovet ved siden av denne brosjen hver natt siden jeg fikk den for tre år siden. Men jeg ønsket ikke at den skulle stoppe hos meg, derfor er det en ære å gi den videre, sier Stokkan.

Emosjonelt

Byrådsleder Raymond Johansen fikk æren av å legge hver av gjenstandene ned i skrinet som Kronprinsessen skal senke ned i gulvet på det nye museet fredag.

– Jeg ble faktisk litt emosjonell. Jeg følte jeg var med på noe veldig stort. Det er ikke så mange ganger du får muligheten til å sette fortiden inn i en ubestemmelig fremtid, som noen en eller annen gang kanskje kommer til å åpne igjen, sier Johansen.

Denne brosjen tilhørte tanten til Edvard Munch, kvinnen som går mye av æren for at unge Edvard fikk utnyttet sitt kunstnertalent. Foto: Arve Henriksen

Han ser poenget med påstanden om at dette blir Munch-utstillingen ingen får se, men mener historiene rundt hver gjenstand likevel lever for seg, også etter at skrinet er vel forseglet i grunnmuren.

– Jeg håper ikke at dette skrinet noen gang blir åpnet. Hvis så skjer, er det sannsynligvis ikke for de gode grunner. Men hvis det formodentlig skulle skje, så håper jeg de kan lese at kunnskapen om Munch bæres videre også i fremtiden, sier Johansen.

Dette er det siste vi ser at innholdet i skrinet som skal ligge i grunnmuren på Munchmuseet i Bjørvika. Foto: Arve Henriksen

Kragerø kommune overbrakte glassperler, hvor motivet var hentet fra ett av Edvard Munchs mest kjente verker, Solen. Foto: Arve Henriksen

Direktør ved Munchmuseet, Stein Olav Henrichsen overrakte Oslo kommunes bidrag, et frø fra ett av epletrærne på Ekely, Munchs hjemsted fra 1916 frem til hans død i 1944. I tillegg ble et kvist fra et av kirsebærtrærne utenfor det nåværende museet på Tøyen lagt ned i skrinet. Henrichsen overbrakte også en kopi av Edvard Munchs testamente. Originalen henger til daglig på Henrichsens kontor på Tøyen.

- Et viktig symbol

– Alle disse gjenstandene er uhyre viktige, de representerer alle en forbindelse til Munch og de stedene han bodde og virket på. Dette skrinet er et viktig symbol på at Munch ikke bare betyr noe for Oslo, men også for hele nasjonen, sier Henrichsen.

Kragerø kommune overbrakte kultursjef Harald Bothner glassperler, hvor motivet var hentet fra ett av Edvard Munchs mest kjente verker, Solen.

Løten har også et nært forhold til Edvard Munch. Foto: Arve Henriksen

Fra Løten kommune kom et treskrin med jord fra Munchs fødested, Engelaug østre. Det skal symbolisere Munchs røtter i Løten og tilknytningen til fødegården og familien der.

Fra Vågå ble det gitt en bit med takspon fra den gamle Vågå kirke hvor Munch hentet mye av inspirasjonen sin til aulamaleriene.

Fra Åsgårdstrand kom en glattslipt stein fra den kjente rullesteinsstranden, hvor Munch blant annet malte Pikene på Broen.

Moss kommune ga et krus fra Refsnes Gods på Jeløya, dekorert med «Mossepiken». Munch flyttet til Jeløya utenfor Moss i 1913, hvor hans husholderske og modell i denne perioden het Ingeborg Kaurin, også kalt «Mossepiken».

Landets vakreste kirke, mente Edvard Munch om gamle Vågå kirke. En bit takspon fra kirken blir derfor med i skrinet.

Fra Vestby kom Vestbyvotten hvor mønsteret representer kommunens nærhet til sjø, skog, kommuneblomsten og kløverkorset som gjenfinnes i kommunevåpenet.

Fra Løten ble det gitt jord fra Munchs fødested, Engelaug østre.

Vil omskape Munchmuseet til en flerkulturell møteplassMunch-museet: Nå har de overtallige fått beskjedPublikumsrekord for Munchmuseet

Les mer om

  1. Raymond Johansen
  2. Munchmuseet
  3. Edvard Munch