Nå inviteres forskere inn for å finstudere Oslo-skolen

– Det overrasket meg da jeg overtok at det var lite kunnskap om hva som ligger bak de gode og dårlige resultatene, sier skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap).

• Byråden legger 2 millioner på bordet og ber forskermiljøer vise sin interesse innen 1. september.
• Prosjektet skal være ferdig 1. juni 2017.
• Tittelen lyder: «Osloskolen opp én divisjon – mer tid til læring og oppfølging».

– Vi har mye statistikk om Osloskolen, men omtrent ikke noe forskning.
Det overrasket meg da jeg overtok at det var lite kunnskap om hva som ligger bak de gode og dårlige resultatene, sier Tone Tellevik Dahl (Ap).

Synes forskjellene er for store

Byråden savner systematisk kunnskap om hva som ligger bak det hun kaller gode og dårlige resultater, målt gjennom eksamensresultater, resultater fra nasjonale prøver, Elevundersøkelsen, standpunktkarakterer og grunnskolepoeng.

– Gjennomsnittlig er Osloskolen veldig, veldig god, men det kan ikke bli en sovepute når vi ser at variasjonene er store både fra skole til skole og innad fra et år til et annet.

• Denne saken har skapt debatt: Vil sikre seg at juni ikke bare blir en «kose- og surremåned med lite struktur».

Vil ha «smartere løsninger»

– Handler ikke variasjonene om ulik foreldrebakgrunn?

– Vi vet at elevene med foreldre med høy utdanning gjør det best, men Osloskolen er også utrolig flink til å løfte de svakeste elevene. Likevel er forskjellene store, og jeg er opptatt av at alle elevene skal få like muligheter.

Byråden sier hun ønsker «smartere løsninger» enn utelukkende flere lærere/bedre tid eller flere tester/mer kartlegging, og vil vite mer om «hva som virker sånn at vi klarer å løfte alle».

– Så dere vil finne ut hva skolene med et svakt elevgrunnlag, men gode resultater, gjør?

– Det er ikke så entydig. Vi har også noen skoler med et veldig godt elevgrunnlag som egentlig burde hatt enda bedre resultater. Derfor trenger vi dette forskningsprosjektet for å hjelpe oss litt til å komme bak alle prøvene og kartleggingene.

Vil ikke påtvinge noen en bestemt praksis

Tellevik Dahl vil derfor studere skolene fra innsiden for å få mer kunnskap om det hun kaller god og dårlig praksis.

– Hvis forskerne finner en praksis de mener gir gode resultater, skal alle da måtte gjøre det på denne måten?

– Nei, dette byrådet påtvinger ingen en bestemt undervisningsmetode. Vår oppgave er å synliggjøre hva som ser ut til å virke. Så er det opp til rektorer og lærere å ta et kvalifisert valg.

– I byrådserklæringen står det at: «Vi vil starte en forskningsbasert evaluering av kravene til kartlegging og dokumentasjon i Osloskolen». Dette høres jo litt annerledes ut?

– Nei. At vi skal gjennomgå oppfølgingssystemet, er en del av prosjektet. Vi er opptatt av å se hvordan skolene bruker disse og hvordan de følger dem opp, men dette er ikke en tidsbruksundersøkelse.

– Skal forskerne se på om det jukses med fritak og om det øves til kartleggingsprøver?

– Nei, vi ser på pedagogisk praksis, ledelse og tidsbruk og hvordan vi følger opp. Dette skal være hele Osloskolens prosjekt.

• Det er forbudt å øve til kartleggingsprøver. Bryter denne skolen forbudet?

Høyre støtter initiativet

Høyre er i utgangspunktet positive til at byrådet ønsker å få enda mer informasjon om Osloskolen.

– Det er alltid positivt med kunnskap om skolen, men da legger jeg til grunn at dette ikke er et forsøk på å skaffe seg ryggdekning for å gå bort fra de vi vet virker, nemlig den systematiske kartleggingen og oppfølgingen av hver enkelt elev, sier Eirik Lae Solberg (H), gruppeleder i bystyret.

Utdanningforbundet: De må «kunne skole»

Utdanningsforbundet i Oslo synes det er spennende at forskere skal inn i Osloskolen, men leder Aina Skjefstad Andersen understreker at forskerne må «kunne skole».

– Hva tror du de vil finne ut?

– Bildet er sammensatt og det kan være ulike årsaker til at skoler eller klasser fungerer bra både når det gjelder læringsmiljø, trivsel og elevresultater. Det handler om elevsammensetning, lærerkrefter, lærertetthet, ledelse, rammefaktorer og ikke minst økonomi. Og det som fungerer bra et sted vil ikke nødvendigvis fungere like godt et annet sted.

– Vil det ikke da være vanskelig for forskerne å slå fast noe generelt om hva som er god praksis?

– Forskerne vil forhåpentligvis kunne si at noe fungerer bedre. Noen holdepunkter har jeg tillit til at de klarer å da ut av dette.

Bør «pirke borti» det Oslo har vært kritisert for

Skjefstad Andersen mener det er avgjørende at forskerne også «pirker borti» noe av det Osloskolen har vært kritisert for, blant annet fritak på nasjonale prøver og øving til kartleggingsprøver.

– Hvis man skal gjøre et stort forskningsprosjekt i Osloskolen, er vi alle tjent med at man også setter fingeren borti det Osloskolen har vært kritisert for, men vi er nok mest opptatt av det som går på helheten, og saker som lærertetthet, klassestørrelse, bruk av ukvalifisert personale og organisering av elever med vedtak om særskilt språkopplæring.