Oslo

Oslos glemte terror

  • Pål V. Hagesæther
Attentatet på Østbanestasjonen 2.juli 1982 ble sagt å være første gang noen ble drept av en bombe i fredstid i Norge. Eksplosjonen førte også til store materielle skader.
  1. juli 1982 eksploderte en bombe i Østbanehallen. Runa Stoltenberg Dahl mistet søsteren.

Dahl var 20 år og på ferie i Barcelona. Der fikk hun en telefon. Hun måtte komme hjem, for Elin var død.

Da hun kom til Fornebu, fikk hun vite at den 19 år gamle søsteren var blitt et tilfeldig offer i et bombeattentat. Noen hadde plassert en bombe i en av oppbevaringsboksene i Østbanehallen. Elin satt i fotoautomaten like ved. Hun var den eneste som døde, mens 11 andre ble skadet.

— Det var bare 14 måneder mellom oss. Vi var veldig nære. Jeg tror ikke jeg klarte å ta inn over meg sjokket, sier Dahl.

Når Aften møter henne i Østbanehallen i dag, er hun blitt 50 år. Hun bor i Son, der hun drev kafé i flere år. Nå tar hun utdanning som journalist.

— I alle år etter har jeg savnet en søster. Det var bare oss to.

18-årig gymnasiast

- Det er fortsatt rart å være i Østbanehallen, sier Runa Stoltenberg Dahl.

Gjerningsmannen ble pågrepet av politiet samme år. Han var 18 år gammel. Etter å ha sprengt en serie bomber, var planen hans å presse NSB for penger mot at han ikke sprengte enda flere.Det kom frem at han to uker tidligere hadde plassert en dynamittladning under en bro på Ekebergbanen. Heldigvis var trikken forsinket, og unngikk å bli rammet. Han plasserte også en ny bombe i Østbanehallen tre uker etter den første. Den ble aldri utløst.

Han fikk 11 års fengsel.

Dahl sier at hun aldri har møtt ham, men vet han er ute forlengst.

— Jeg vurderte å skrive et brev til ham, der jeg beskrev Elin. Slik at han kunne ta inn over seg det han har gjort. Men det ble aldri, sier Dahl.

Opplevde alt på nytt

Hun mener det går an å komme videre etter at man har mistet noen man er nær. Men for hennes del kommer tragedien tilbake rett som det er.

— Det skal ikke mer til enn at noen snakker om søsteren sin eller at jeg ser en Facebook-aksjon for alle søstres dag.

Den 22. juli opplevde hun alt på nytt. Igjen var det terror, ungdom som ble rammet. På Rådhusplassen spilte de «Til ungdommen», den samme sangen som i Elins begravelse.

— Jeg gikk inn i en boble. Fikk ikke gjort noe. Til slutt måtte jeg bare dra inn til Oslo. Der gikk jeg runden, fra Østbanehallen til Domkirkeplassen og Regjeringskvartalet. Etter det løsnet det litt.

Fredsmerke i bronse

I dagens travle Østbanehall er det lite som sender tankene til drapet for snart 30 år siden. Dahl er klar over at mange har glemt hendelsen, og synes det er forståelig. Det er ikke nødvendig å gå rundt og huske på alt det grusomme som har skjedd i fortiden, mener hun.

Men ett spor finnes. Kikker du til venstre etter at du går inn hovedinngangen, ser du et relieff i gullbelagt bronse som henger på veggen. Det er laget av kunstneren Nina Sundbye og viser fredsduer og ordet «fred» på mange ulike språk. Kolleger av Elin samlet inn penger til det og ga det i gave til NSB.

- Flere glemte grusomheter

Hverken terror eller politisk vold er noe nytt i Oslo, påpeker professor Tore Bjørgo.

Han understreker at 22. juli og attentatet på William Nygaard er de klareste eksemplene. Men også bomben mot 1. mai-toget i 1979 og bomben i en moské på Frogner i 1985 er utvilsomt terrorhandlinger i Oslo, mener professoren på Politihøgskolen.

— I tillegg har du en rekke handlinger som har mange likhetstrekk med terrorisme, men som ikke oppfyller alle kriteriene.

Bjørgo mener bomben i Østbanehallen i 1982 er blant disse. Den skiller seg fra en typisk terrorhandling ved at den ikke var politisk motivert.

— Hva tror du er årsaken til at mange av disse er glemt i dag?

— Det kan skyldes omfanget. Enkelte av disse er relativt moderate voldshandlinger. Noen ganger er det flaks at ikke flere er blitt rammet.

Bjørgo har tidligere laget en rapport om politisk vold og terrorisme i Norge. Han mener at det finnes en terrorismetradisjon her blant de høyreekstreme, men ikke blant de venstreradikale, slik som i mange andre land.

— Det kan skyldes at venstre­siden har talt flere mennesker. Det er de som ikke kan mønstre nok folk som tyr til sprengladninger, sier Bjørgo.

Han mener Oslo har vært skånet for mye sammenlignet med Stockholm og København. I Stockholm er både tidligere statsminister Olof Palme og tidligere utenriksminister Anna Lindh blitt drept i attentater. I København har politiet avslørt flere planlagte islamistiske terrorattentater.

— Men etter 22. juli har Oslo den klart alvorligste hendelsen. Selv om et attentat på en statsminister er ganske alvorlig, det også.

- Mange opplevde traumer på nytt

— 22 juli har ført til sterke følelsesmessige reaksjoner hos mange som har opplevd traumatiske ting tidligere, sier Sverre Varvin.

Varvin er psykiater og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Han sier at det for enkelte kan gi utslag som forstyrret nattesøvn, uro og angst, mens andre kan få en enda kraftigere reaksjon og bli retraumatisert. Han trekker spesielt frem flyktninger som en utsatt gruppe.

— Vi har undersøkt mange som har opplevd krig, bombeeksplosjoner, massedrap eller har sett folk bli drept. Samtlige har hatt sterke reaksjoner etter 22. juli, sier Varvik.

— Hvor lik må hendelsen være for at man skal få en slik reaksjon?

— Det generelle likhetstrekket er at menneskeliv blir satt i fare eller går tapt. Men det kan også være mer spesifikt. Det at man for eksempel ser noen bli drept av folk i uniform, kan ha mange likheter med krig.

— Hvordan kan man forebygge slike reaksjoner?

— Det viktigste er at samfunnet erkjenner at dette kan være en stor og skjult belastning for mange. For ofte vil de som gjenopplever slike ting føle at de er helt alene og at ingen forstår dem. Det bør være en lav terskel for å la dem få snakke med psykolog eller psykiater.