Oslo før: Kjenner du navnet? Test om du kan nok om Oslos historie!

Hva kan vi stole på i dagens verden av «Fake News» og «alternative fakta»? Og hvilke forklaringer er de rette i Oslos gamle navneverden?

Navnet «Mærradalen» lukter kanskje for mye hest til at kun en barnehage har tatt det i bruk?

Mærradalen

Rett ved Røa ligger en fruktbar dal med minst tre forklaringer:

A - Latinsk klosternavn:

Hovedøyaklosteret eide dalen og kalte den «Marias dal», på latin ble det «Maræ’ dalæ’». Datidens lokalbefolkning var lite bevandret i latisnke bøyningsformer, og fornorsket det til noe som man syntes liknet.

B - Hestehavn:

Navnet skyldes at det en gang tidlig på 1800-tallet lå en gammel hestehavn her, der det særlig gikk hopper. Litt foraktelig ble de også den gangen kalt «mærr», noe som ga navnet.

C - Hestekirkegård:

Tidlig på 1700-tallet begynte strøkets bønder å begrave sine avdøde hester her, noe som gjødslet dalen ekstra fruktbar. Men for ikke å kalle det «Hestekirkegården», brukte man heller et litt penere navn.

Muselunden

Ligger det en litt smålummer forklaring bak navnet på idrettsplassen rett ved Sinsenkrysset?

Rett ved Sinsenkrysset er et stort grøntområde der fantasien har spilt inn to forklaringer i tillegg til den riktige:

A – Søppelfylling:

På grunn av at det ble anlagt en søppelfylling der på slutten av 1800-tallet, ble området et tilholdssted for mus. Det ble så plagsomt at folk i nærheten kalte stedet for Muselunden.

B – Familienavn:

Dette var en plass under Nordre Åsen gård som fikk navnet sitt etter familien Muus som eide gården fra 1815 til 1936.

C – Nakensoling:

Mange damer pleide å sole seg nakne der i mellomkrigstida, den gang «lys og luft» var det store idealet. Drosjesjåførene navnga stedet fordi de kjørte mange skuelystne mannfolk dit.

Makrellbekken

Lurer de som bruker Makrellbekken T-banestopp noen gang på om makrellen kanskje engang har vært en ferskvannsfisk?

Området ovenfor Smestad forteller kanskje om en sensasjon fra dyre- eller mineralriket?

A – Ferskvannsmakrell:

Navnet kommer av at makrellen en gang var en ferskvannsfisk som det fantes mye av akkurat i denne bekken.

B – Saltvannsbekk:

Berggrunnen oppover langs dette bekkefaret var en gang så saltrik at bekken faktisk i middelalderen hadde høyt nok innhold av salt til at makrellen trakk opp elven for å gyte.

C – Grensebekk:

Bekken markerte skillet mellom utmarkene til gårdene Holmen, Huseby, Voksen og Skøyen, og ble derfor kalt «Markskillebekken». Det ble senere fordansket til dagens navn.

leif.gjerland@gmail.com