Middelalder-Oslos skjebnebrann
I august 1624 brant det gamle Oslo ned for siste gang. Det ble starten på middelalderbyens endelige undergang.
Det var på kvelden 17. august i 1624 at det begynte å brenne i middelalderbyen Oslo. Og ilden bredte seg raskt i den godt tjærede og tettbygd trebyen der en ildebrann var verste ulykke.
Brannårsaken var helt opplagt etter datidens tro: Noen i Oslo måtte ha oppført seg så ugudelig at Herren hadde straffet byen. Men hvem? I etterkant fant en prosess frem til tre hekser som ble halshugget og brent på bålet.
Siden 1080 hadde middelalderbyen opplevd rundt 18 bybranner, og mange osloborgere husket godt forrige gang det brant, 57 år tidligere. Da hadde kong Frederik 2. bestemt at den utbrente byen ikke skulle bygges opp igjen; oppfinnelsen av mer presise og langtrekkende kanoner gjorde at Oslo nå lå for åpen og forsvarsløs. I stedet ville han at det skulle bygges en ny og tryggere by innunder festningen på den andre siden av Bjørvika. Men etter bønner, press og løfter fra byens befolkning ble planen forlatt og Oslo gjenoppbygget.
Les også:
Hvis Slottet lå på Tøyen
Straks etter den tre dager lange augustbrannen i 1624 begynte det å ryktes at også etterfølgeren, sønnen Christian 4., ønsket å bygge en ny by og flytte folk over. Også denne gangen protesterte borgerne; borgermester og byråd satte opp et brev som konstaterte at selv om bare få hus nå sto tilbake og sjøbodene også hadde brent, var svært mange kjellere fortsatt intakt. De kunne brukes, noe som ville spare både tid og penger.
Dessuten hadde flere av byens store murbygg overlevd, og det kunne bygges bredere gater for å hindre at en brann skulle få bre seg. I tillegg ville borgerne avgi løfter om å brenne byen ved nye angrep.
Men kongen lot seg ikke overtale ; Christian 4. var fast bestemt på å gjennomføre farens flytteplaner, og så augustbrannen som velegnet anledning til å fullføre tanken. Med myndig tyngde fastslo han at den gamle utbrente byen skulle forlates og en ny bygges opp på den andre siden av Bjørvika. Og allerede en drøy måned etter brannen sto han selv innunder den trygge festningen og pekte ut hvor den nye byen skulle ligge.
