Villaeiere på vestkanten skal betale mye av eiendomsskatten

Oslo kommune skal kreve inn 266 millioner kroner i eiendomsskatt fra boliger i år. Innbygerne i Groruddalen står for bare 3 prosent av dette.

Tidligere NRK-programleder i Barne-TV, Vibeke Sæther, og ektemannen Gunnar Sæther, har bodd i huset på Frogner i 35 år. Villa Gro-Gro ble bygget omkring 1860 og har en rik historie. Den har blant annet huset Vibekes bestemor, revyartisten Lalla Carlsen. På grunn av dens sentrale plass i norsk kulturhistorie er villaen oppe til vurdering for å bli fredet av Riksantikvaren. Får den fredningsstatus trenger ikke husets eiere å betale eiendomsskatt.

I 80 år har Vibeke Sæthers familie vært i eie av Villa Gro-Gro i Lallakroken på Frogner. Den tidligere NRK-programlederen for barne-TV har bodd i den lille oasen hele livet. Hun er bekymret for konskvensene av det nye byrådets eiendomsskatt.

– Det kommer til å bli en ghetto av rike folk på vestkanten. De eneste som kommer til å ha råd til å bo i disse områdene er de med høy inntekt. Slik bør det ikke være.

Med den nye eiendomsskatten vil familien Sæther betale 12.000 kr mer i året, på toppen av høyere formueskatt. Dette fordi ligningsverdien som knytter seg til markedsverdien på huset har økt. Til sammen vil ekteparet få en økning i skatteinnbetalinger på 300 prosent, forteller ektemannen Gunnar Sæther. Med to vanlige statspensjoner blir derfor økonomien stram, spesielt når den historierike eiendommen trenger vedlikehold.

– Skattepolitikken til Norge har alltid handlet om å betale etter evne. Med denne eiendomsskatten viker vi fra dette prinsippet. Man er ikke rik kun fordi man har stort hus. Inntekt bør også inn i beregningen, mener Gunnar Sæther .

– Vi kjenner flere som mest sannsynlig må flytte fra barndomshjemmene sine på grunn av den nye skatten. Det er helt urimelig. Man skal være trygg på at man ikke blir skattet ut av huset sitt i Norge, slår Vibeke Sæther fast.

Les også

Jonas Gahr Støre (Ap) avslørte hvor mye han må betale i eiendomsskatt

Fornøyd byråd la frem tallene

De neste dagene får familien Sæther og andre boligeiere i Oslo en skatteseddel i posten. Den forteller hvor mye de skal betale - eller om de slipper helt. Selve regningen kommer til høsten.

Den nye eiendomsskatten er helt i rute, konstaterte finansbyråd Robert Steen (Ap) da han torsdag la frem tallene.

Finansbyråd Robert Steen regner med at det er endel feil i tallene som nå sendes ut til Oslos innbyggere. De baserer seg på et tallgrunnlag fra Skatteeaten og Statens kartverk, som ikke alltid er korrekt. Håpet hans er at de fleste feil rettes opp i år, slik at det i fremtiden går på skinner med skatten.

I likhet med boligprisene i Oslo fordeler skatten seg svært ulikt utover de 15 bydelene.

Statistikken Steen presenterte, vitner om en delt by. Totalt skal det hentes inn 266 millioner kroner i år. Over 80 prosent av dette kommer fra ca. 42.000 boligeiere i de fem bydelene Frogner, Nordre Aker, Nordstrand, Ullern og Vestre Aker.

Robert Steen synes ikke det er urimlig.

– I Norge har vi et omforent prinsipp, som det er bred enighet om politisk, om at vi skal ha et skattesystem som differensierer. De som har anledning til å bidra mer, gjør det. Denne skattemodellen er akkurat slik, sier Steen.

Her må 7 av 10 betale skatten

I Vestre Aker bydel på Vestkanten får 70 prosent av boligene skatt. I Stovner bydel øverst i Groruddalen får bare 11,8 prosent av boligene skatt.

Ser man på hvor mye de skal betale, blir forskjellene langt større:

  • Groruddalsbydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner leverer totalt bare 3 prosent av inntektene (7,3 millioner kroner).
  • Vestkantbydelene Frogner, Vestre Aker og Ullern leverer 53,7 prosent av inntektene (143,4 millioner kroner).

Det svært høye bunnfradraget før skatten slår inn, forsterker forskjellene. Robert Steen er ikke opptatt av det store spriket, men viser til at folk i alle områder av byen bidrar.

– 85 prosent av norske kommuner har eiendomsskatt i dag, sier han.

Les også

Prisen på leiligheten er 18-doblet på en generasjon

Høyre vil fortsatt fjerne skatten

Sammenlikner man fordelingen av eiendomsskatt med valgresultatet, trer et tydelig mønster frem. Det er Høyres velgere som vil merke skatten mest. Gruppeleder Eirik Lae Solberg i Høyre er mer opptatt av at nye grupper vil merke den fremover.

Eirik Lae Solberg (H)

– Etterhvert som boligprisene stiger, vil stadig flere måtte betale stadig mer, sier han.

Han bruker Østensjø bydel som eksempel: Selv om hele 37,4 prosent må betale skatten der, må de ut med knappe 2000 kroner hver seg i snitt. Men med en prisvekst på 11 prosent hittil i år, ifølge statistikken fra Eiendom Norge, vil beløpene raskt øke.

Dagen etter valget ga avtroppende Oslo-ordfører Fabian Stang (H) klar beskjed: Høyre vil fjerne eiendomsskatten hvis de vinner neste valg.

Eirik Lae Solberg står fast på at det realistisk.

– Vi mener at Oslo kan greie seg uten eiendomsskatt. Det er viktigere hvordan man bruker pengene kommunen allerede har enn å hente inn ekstra midler, sier han.

Les også

Oppussingsobjekt på Kampen gikk 3 mill over takst

Egen ordning for borettslag

I snitt skal Oslos boligeiere betale 4781 kroner i skatt. Men også her er forskjellene store. For mange er det snakk noen få hundre kroner, for andre flere tusen.

  • I Vestre Aker bydel må de i snitt betale 5910 kroner i år.
  • I Stovner bydel må de i snitt betale 1578 kroner i år.

Statistikken inneholder imidlertid en svært viktig feilkilde. Borettslag regnes som én enhet, uansett hvor mange boliger som er der. Det gjør dette spriket enda større i virkeligheten, siden blant annet Stovner inkluderer en stor del USBL- og Obos-borettslag.

Borettslag vil få tilgang til tall fra kommunen som gjør det mulig å fordele skatten korrekt på beboerne.