Oslo

Bygger boliger i Bjørvika spesielt for «kultureliten»

Den voksne kultureliten er målgruppen når 152 eksklusive leiligheter skal reises på den gamle Paulsen-kaia, vegg i vegg med det nye Munchmuseet i Bjørvika.

Slik blir det planlagte boligkvarteret Munch Brygge vegg i vegg med det nye Munchmuseet.
  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

I desember 1875 kjøpte skipsreder, kullgrossist, gårdeier og sagbrukseier Hans Arnt Hartvig Paulsen, på folkemunne kalt «Køla-Pålsen», en 1,2 mål stor tomt på østsiden av Akerselvas utløp i Bispevika.

Etterhvert som Paulsen utvidet sin eiendomsportefølje i området vokste det frem et betydningsfullt anlegg for eksport av trelast og import av kull i sjøkanten.

141 år senere, på nøyaktig samme sted, er det snart duket for byggestart for det nye boligkvartalet Munch Brygge, midt i Oslos nye kulturområde mellom Operaen, Deichmanske hovedbibliotek og det nye Munchmuseet.

Slik så det ut i Bjørvika anno 1880.
1,2 millioner så Munch i utlandet

– Vi er ydmyke overfor den oppgaven vi har tatt på oss ved å erverve en eiendom som er så viktig og så profilert i forhold til å signalisere hva norsk arkitektur står for i dag. Munchmuseet og Operaen får besøk fra hele verden, derfor er det viktig at dette leilighetsbygget fremstår med en høy arkitektonisk kvalitet, sier Geir Johnsen, prosjektansvarlig i Stor Oslo Eiendom.

– For kultureliten

Lund + Slatto Arkitekter har tegnet to boligkvarter med tilsammen 152 leiligheter fordelt på seks etasjer. Over 4000 har allerede meldt sin interesse for leilighetene. Snittstørrelsen ligger på rundt 80 kvadratmeter.

Leilighetsprisene vil variere fra 4,8 millioner til 17 millioner for toppleiligheten. Da budfristen gikk ut tirsdag var 28 av de 56 leilighetene i første byggetrinn solgt.

En felles takterrasse skal gi Munch Brygge en ekstra attraksjon.

– Det er ikke for hvermannsen å bo på Munch Brygge, dette er leiligheter som vil appellere til folk med høy kjøpekraft. Våre markedsanalyser har tegnet et bilde av det er kultureliten, i alderssegmentet 50 og 60+, som vil vurdere Munch brygge. Mennesker som liker å ha det sosialt og er kulturinteressert, sier Johnsen.

Monotone boligbygg

De to boligkvartalene skal bygges i teglstein, dette for at de skal skille seg fra den hvite overflaten som dominerer Operaen og det nye Munchmuseet.

– Det er viktig at det oppstår en respektfull dialog og et samspill mellom disse byggene. Vi har derfor bevisst valgt å distansere oss i materialbruken til Munch museet og operaen, for nettopp å unngå at byggene skal gro sammen, sier arkitekt Espen Pedersen hos Lund + Slatto Arkitekter.

Den arkitektoniske utformingen og ikke minst valget av bygningsmaterial er gjort i nært samråd med rådet for byarkitektur og plan og bygningsetaten i Oslo kommune.

– Ved at vi ikke bygger påhengte balkonger, men lar disse bli en integrert del av selve bygningsmassen, oppnår vi et mer abstrakt uttrykk, skulpturale kvaliteter og mer bymessige fasader. Vi tror det arkitektoniske uttrykket vil oppleves som spennende og inviterende for folk som vil ferdes rundt Munch Brygge, sier Pedersen.

Byggestart er etter planen første kvartal neste år.

Klart for salg

Oslos nye fasade

Kopierer Barcode

Under byggingen av Barcoderekka i Bjørvika ble det et krav at det måtte etableres siktlinjer mellom byggene. Tilsvarende grep gjøres nå med Munch Brygge.

– Vi har gjort noen grep for å maksimere effekten av bevegelsesmønstrene til befolkningen. Dette går på at du kan stå ved diagonalaksen til Diagonale/Deichmann og se tvers gjennom hele området og ut til Sørenga. Dette området fremstår som kompakt, derfor er det viktig med denne siktlinjen, sier Pedersen.

Fv: Geir Johnsen, prosjektansvarlig i Stor Oslo Eiendom og arkitekt Espen Pedersen hos Lund + Slatto Arkitekter.

Blant annet har arkitektene valgt å skråskjære bygningsvolumene i kvartalene på en rekke nøye utvalgte steder for å skape tydelige siktlinjer gjennom og ut av kvartalet.

Fortsatt hevder noen at Barcode-området fremstår som litt spøkelsesaktig på kveldstid. Dette har Stor Oslo Eiendom tatt lærdom av. Hele førsteetasjen i begge boligkvartalene skal derfor fylles med næringsvirksomhet.

Attraktivt område

Ifølge prosjektansvarlig er de forlengst i gang med en dialog med svært attraktive næringsaktører.

– Det som nå mangler er at Hav Eiendom, som eier Sukkerbiten, finner en løsning for fremtidig bruk av dette området som en permanent konsertarena. Det er det elementet innenfor kultursektoren som vi mangler, det vil gi hele området en ekstra vitalitet, sier han.

Kultureliten ikke et kommunalt mål

Målfrid Nyrnes, enhetsleder for områdeutvikling i plan og bygningsetaten i Oslo kommune, sier at det aldri har vært et uttalt mål for kommunen at Munch Brygge uteukkende skal sikte seg inn på kultureliten.

– Reguleringsplanen har aldri vært rettet mot en bestemt målgruppe, tvert imot. Det er svært viktig at det bygges mange og varierte boligtyper i hele Fjordbyen, både for barnefamilier, studenter og andre, sier Nyrnes.

Da reguleringsplanen ble behandlet i bystyret ble det sagt at prosjektet Munch Brygge måtte ha høy arkitektonisk kvalitet.

– Men det er mange andre steder som har tilsvarende krav. Dette er samtidig et viktig sted. Det blir liggende ved to viktige allmenninger og som nærmeste nabo til Munch-muset. Derfor er det viktig at det fremstår som et rolig bakteppe for det nye museet, sier hun.

Les mer om

  1. Bjørvika
  2. Bolig
  3. Arkitektur
  4. Munchmuseet
  5. Barcode