Oslo

Forskning: Mange barn er ikke godt nok forberedt på overgangen til skole

For mange seksåringer begynner skoletiden med skolefritidsordning (SFO) eller aktivitetsskole (AKS). Overgangstiden er ofte dårlig forberedt og mange barn blir skuffet, viser ny forskning.

Mange tror SFO er veldig lik barnehagen. Nyere forskning viser at det ikke stemmer. Men mamma Reidun Bosåen og Maja synes overgangen har gått fint.
  • Bethen Steenbuch
- Vi har hatt barn i SFO før, så i år går dette automatisk. Men første gang skulle vi gjerne hatt mer informasjon om hva som foregår der, sier Reidun Bosåen, sammen med Maja, som begynner på skolen om få dager.

Når mamma Reidun Bosåen, som er lærer i Oslo, kommer for å hente Maja på SFO ved Eiksmarka skole, er Maja sliten. Men noen turer på banansklien orker hun. Den er morsomst, sier Maja Bosåen Jørgensen, skolestarter om få dager.

– Maja er blitt tryggere etter to dager i SFO. Barnehagen ligger ved siden av, så utearealene er like. Overgangen blir ikke så stor, sier Reidun Bosåen. Maja har en storesøster som har gått i SFO. Den samme ordningen kalles AKS i Oslo.

– I år går dette automatisk for oss. Som førstegangsforeldre i SFO ville vi gjerne hatt mer informasjon om hva som foregår. For barna er det stor forskjell på barnehage og SFO, sier Oslo-læreren.

- Denne er morsomst, sier Maja Bosåen Jørgensen om banansklien. Mamma Reidun Bosåen ser at Maja blir tryggere for hver dag i SFO. Det er en fordel at uteaktivitetene i SFO er lik barnehagens, sier hun.

– Noen barn blir skuffet når de begynner i SFO, sier førsteamanuensis Hilde Dehnæs Hogsnes, Høgskolen i Sørøst-Norge.

Hun har forsket på barn i overgangen barnehage, SFO og skole. Studiene viser at både barnehager og skoler glemmer hva som skal skje i SFO, når de jobber med skoleforberedende aktiviteter.

Barna i studiene gikk i SFO i tre uker før skolestart, lang tid for en 5 - 6-åring. For mange stemte ikke SFO med forventningene om skolestart.

Dette bildet tok ett av barna i en SFO-studie, der barn skulle fortelle om hverdagen sin i SFO. Barna tok stort sett bilder av klatrevegger og klatrestativ, som er sosiale arenaer for barn.
Les også

Forbrukerrådet kritiserer kommunenes SFO-informasjon

Studiene viser videre: Barna som klarte å videreføre barnehageleken sin til SFO, klarte å komme igang i SFO. Det skaper trygghet for barn å bringe med seg leken og bruke egne erfaringer.

Barn som ikke bruker lekeerfaringene sine, kan få problemer med å komme i gang og trives i SFO. Barna var for eksempel vant til å leke i skogen i barnehagen. I SFO var skogen plutselig forbeholdt de eldste.

SFO-ansatte og skole bør kommunisere med barnehagen og få vite noe om barnas lekeerfaringer. Foreldre bør etterspørre hva SFO legger vekt på, når barna starter opp. Lek og lekemateriale styrker muligheten for fellesskap. Og klatrestativet er en viktig møtearena, sier Hilde Hogsnes.

- Vi anbefaler de nye barna å starte tidlig i SFO. Det er lett å skape gode rammer, når ikke alle 84 kommer på en gang. Barna har hele dagen til aktivitet og frilek og ikke bare to timer på slutten av skoledagen, sier SFO-leder Knut Øilo ved Eiksmarka skole.

Frilek gir viktig lærdom til barn

Reidun Bosåen er glad Maja begynte tidlig i august. Det er få barn. De SFO-ansatte har god tid. Det er vafler til alle. SFO-leder Knut Øilo rusler rundt i området. Han kjenner seg ikke igjen i forskningen som viser at barn blir skuffet i møte med SFO.

– Jeg opplever at barn og foreldre er fornøyde, sier han.

Men han er enig i at SFO er en arena som det satses lite på; i forhold til tiden barna bruker der- og mulighetene som ligger i SFO og Aktivitetskoler.

– Det viktigste er at barna får mye tid til frilek og at de har god plass til å leke. Voksenstyrte og skjemalagte aktiviter må være et tilbud som barna kan velge, samtidig med mulighet til frilek. Lek er den beste arena for læring av sosiale ferdigheter. I lek er de også fysisk aktive, heller ikke uvesentlig i et samfunn, der vi blir stadig mer stillesittende, sier SFO-lederen.

– Mange tror at SFO er likt barnehagen

– Myndighetene har hatt mindre fokus på SFO i forhold til andre institusjoner barn ferdes i. Mange tror at SFO er nokså likt barnehagen. Det stemmer ikke, sier dosent Knut Løndal, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hans studier i SFO/AKS i Oslo er gjennomført ved observasjon av barns aktiviteter i SFO-tiden, måling av aktivitetsnivå og kvalitative intervju med barn og SFO-ansatte.

Les også

Nå inviteres forskere inn for å finstudere Oslo-skolen

– I barnehagen er det krav om pedagogisk utdannet personale. Barns lek tillegges spesiell vekt. I SFO er det hverken et klart, nasjonalt krav til pedagogisk kompetanse hos de ansatte eller eller til innholdet i SFO, sier Løndal. Han står bak flere forskningsprosjekter på Aktivitetsskoler (SFO) i Oslo, som har utarbeidet en rammeplan for Aktivitetsskolen:

– Voksne knytter ofte kvalitet i institusjoner for barn til spesifikk læring, noe rammeplanen for Aktivitetsskolen i Oslo er preget av. SFO bør også være et sted der barna er sammen med andre barn i situasjoner som ikke er målstyrt.

– Hovedbudskapet fra barna jeg har observert og intervjuet er å ha tid og sted til å leke med vennene sine. Leken er en grunnleggende aktivitet i barns hverdag. Vi bør sikre oss at leken blir vektlagt i barns hverdag. Aktivitetskolen i Oslo har potensiale til å bli et slikt sted. Kvalitet i Aktivitetsskolen (SFO) bør vurderes ut fra om det er et sted for god lek, ikke ut fra hvor mange voksenstyrte aktiviteter som tilbys, mener Løndal.

Les også

- SFO-plass bør koste maks en tusenlapp i måneden

Les mer om

  1. Skole
  2. Barnehage
  3. Foreldre
  4. Skolestart