Oslo

Da keiser’n kom til byen

Sommeren 1890 besøkte selveste keiser Wilhelm II av Tyskland Kristiania. Stor stas; byen gikk helt av skaftet!

1. juli 1890 visste Kristiania at byen kunne ta imot Wilhelm II på en keiserlig måte nede i Pipervika. Foto: H. Abel/Oslo museum

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Keiser Wilhelm II av Tyskland beundret de norske vikingene og var fascinert av den ville norske naturen. Derfor ferierte han nesten hver sommer i langs vår lange kyst, år etter år. Det gjør jo også andre tyske turister, men de færreste ankommer med det store keiserskipet Hohenzollern i følge med opptil 25 krigsskip. Så når 1000 medbrakte matroser sto oppstilt på geledd på små lokale brygger for å markere sin keisers ilandstigning, gjorde det et utrolig inntrykk på folk. Og han ble en populær turist; i sin begeistring for Norge lot han f.eks. reise en 22 meter høy statue av vikinghelten Fritjof den Frøkne i Sogn og ga store midler til gjenoppbyggingen av Ålesund etter brannen i 1904.

På kjøreturen opp Rosenkrantz’ gate hilste den tyske ørn keiseren velkommen på en æresportal som var prydet med den norske løve på baksiden. Foto: ukjent fotograf/Oslo museum

Sommeren 1890 fikk også Kristiania nyte godt av det keiserlige nærvær da han avla den norske hovedstaden en femdagers visitt. Besøket ble selvsagt varslet god tid i forveien, så da den keiserlige flåte 1. juli kom seilende, hadde byen forberedt en velkomst som skulle være en keiser verdig. Han ble tatt imot av kong Oscar II i en stor mottagelsespaviljong som var blitt reist i Pipervika. Derfra kjørte en kortesje dem opp til slottet, en tur som ble en gedigen triumfferd der folk hadde måttet betale mer enn en månedslønn for en vindusplass langs ruten. Og selv om avstanden opp til slottet var svært kort, ble keiseren i tillegg til paviljongen på bryggen, ønsket velkommen med to æresportaler underveis.

To dager senere ble Wilhelm II eskortert opp til Store Brennenga gård ved Maridalsvannet der bonden Arne Thorstad hadde fått reist et utkikkstårn. Derfra skuet den naturglade keiseren utover det fagre landskapet, og utbrøt kanskje et keiserlig «Zehr schön!» før han krabbet ned igjen. I dag er tårnet borte, men fortsatt står en grovt tilhugd minnestein på haugen bak gården, med «W II», en keiserkrone og datoen «3.7.1890» hugd inn. I tillegg sier ryktene at steinbenken rett ved minnesteinen en julidag i 1890 skal ha vært et hvilested for en ekte, keiserlig rumpe ...

På vei opp til slottet var det satt opp ennå en æresportal, denne gang rett ved Universitetet Foto: Skøien, Marthinius/Norsk Folkemuseum

På Store Brennenga gårds «keiserstein» er fortsatt det innhogde merket «W II» synlig, mens keiserkrone og dato er tilgrodd. Og rett bak står fortsatt den keiserlige hvilesteinen. Foto: Leif Gjerland

Les mer om

  1. Oslo
  2. Historie