Oslo

Aksjonerte mot brakkebaron

Her er et av Leif B. Hesles ulovlig oppsatte brakkebygg. I går jaktet Arbeidstilsynet på illegal innlosjering av østeuropeiske håndverkere på stedet.

Stein Bjørndal og kontrollteamet fra Arbeidstilsynet og Brann- og redningsetaten sjekker Leif B. Hesles ulovlig oppsatte brakkerigg i Konows gate.
  • Forf>magnus Knutsen Bjørke (foto)
  • <forf>bjørn Egil Halvorsen Thomas Olsen <

— Her var det møkkete. Det ser jo ikke bra ut. Seniorinspektør Stein Bjørndal i Arbeidstilsynet rynker på nesen i det han entrer det provisoriske vaskerommet i Konows gate 40 i Gamlebyen. På den gjørmete gårdsplassen utenfor står polskregistrerte biler blant bilvrak og kasserte gjenstander. I vinduene henger håndklær og arbeidsklær. I et av rommene skimtes en barneseng.

Uanmeldt kontroll

Her i dette brakkerigget huser Leif B. Hesle det som trolig minst er et tyvetall østeuropeiske håndverkere. Arbeidstilsynet er på uanmeldt kontroll sammen med Brann- og redningsetaten for å se om arbeiderne er innlosjert etter lovens krav. Tallrike byggeplasser og brakker i Oslo saumfares på denne måten, basert på konkrete tips. Arbeidstilsynet har avdekket at svært mange utnyttes. Boforholdene er ofte mildt sagt tvilsomme, og arbeiderne kreves for husleie som arbeidsgivere plikter å betale. - Vi finner utrolig mye rart. Østeuropeere som sover på oppblåsbare madrasser og i soveposer på gulvet, sier Bjørndal.

Naboprotester

Det finnes opp mot 3000 brakker i Oslo. Men det er langt fra nok til å dekke behovet hos de mange tusen østeuropeerne som arbeider midlertidig i Oslo. Utleiegiganten Hesle, som Aften har omtalt de siste dagene, har hatt en stor andel midlertidig arbeidere boende under sine tak. Allerede i 2001 oppførte han 45 brakker på Ormsundkaia i Oslo. Siden har han reist brakkebyggene i Konows gate, og snart står to toetasjes brakkerigger klare til innflytting. Problemet for den driftige brakkebaronen er bare at Plan- og bygningsetaten ikke vil godkjenne de midlertidige byggene, selv om de står på tomter leid av Oslo kommune. I tillegg har naboer både i Konows gate og i Sognsveien protestert kraftig.

- Ingen optimal løsning

Da Aften ble med på kontrollen i går, var brakkebygget tomt. Trolig var arbeiderne på jobb. Dørene til rommene var låst. Inspektør Svenn Haugen i Brann- og redningsetaten i Oslo har lang erfaring i å stenge brannfarlige og usikrede bygg. Haugen er bekymret over rømningsveiene, men tok i går ingen umiddelbar affære.- Dette er ikke det verste jeg har sett. Men det er ingen optimal løsning, sier han. Tidligere har Aften skrevet at enkelte betaler over 4000 kroner i måneden for et trangt brakkerom. RVs bystyrerepresentant Erling Folkvord har blitt kontaktet av flere leieboere og andre som har reagert på forholdene i boligene Hesle leier ut. Folkvord har oppsøkt flere av Stabekk-mannens eiendommer, og mener det er tydelig at et stort antall østeuropeere leier hos Hesle, både i brakker og i bygårder.

- Ligner rotete lagre

— Flere av disse stedene ligner ikke på vanlige boliger, mer en blanding av sovesaler og rotete lagre. Det så ut som om gårdeieren behandlet østeuropeiske arbeidere som bygningsmaterialer. Av antallet biler og mennesker som oppholdt seg utenfor, virket det som man har stuet inn maksimalt med mennesker i disse boligene, sier Folkvord.

Tør ikke klage

Han mener østeuropeiske sesongarbeidere ofte har så mye annet å frykteat de sjeldnere enn fastboende tør si ifra om urimelige boforhold.- Mange er i så utrygg situasjon, bl.a. på grunn av svart arbeid, at de ikke tørta kontakt for å kreve sin rett, sier Folkvord.

Les også

  1. Slår seg opp på utleie

  2. - Jeg føler meg ikke trygg

  3. - Har fått tilbud om forbedringer

  4. - Helseskadelig

  5. Tusenvis bor i brakker

  6. Tviler på tallene

  7. De fleste drar hjem igjen

  8. - Stabilt med familie

  9. Lokket til Norge

  10. Utgjør tre prosent

  11. - 120.000 polakker i Norge

Kontrollteamet utenfor brakkeriggen i Konows gate i går.