Oslo

Nå blir byrådets hemmelighold av egne dokumenter lovlig igjen

Sivilombudsmannen kritiserte byrådet i Oslo for å ikke følge Offentlighetsloven. Løsning? Endre loven.

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) sier lovendringen innebærer at byrådet i Oslo kan gå tilbake til dokumentpraksisen som var gjeldende fra byparlamentarismen ble innført i 1986 av, men som den nye Offentlighetsloven i 2009 satte en stopper for.
  • Christian Sørgjerd
    Christian Sørgjerd
    Journalist

Denne uken fremmet Ingjerd Schou (H) og Helge Andre Njåstad (Frp) forslag i Stortinget om å endre Offentlighetsloven. De foreslår at sakslister og dokumenter som skal opp i byråds forberedende møter, skal være unntatt offentlighet.

Forslaget får støtte av Ap, KrF og Venstre og har dermed et flertall i Stortinget.

Saken blir nå sendt til Kommunal— og forvaltningskomiteen. Når de har behandlet den om noen uker, blir den vedtatt.

Bakgrunnen for forslaget er at Sivilombudsmannen i 2012 kritiserte Oslo-byrådet for å hemmeligholde slike dokumenter.

Samtidig påpekte ombudet overfor Justisdepartementet at det var behov for en klargjøring av loven. Spørsmålet er også relevant for Bergen, samt fylkeskommunene Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark.

Oslo fikk kritikk

— Dette forslaget innebærer en viktig reduksjon av velgernes mulighet til innsyn i de politiske prosessene i kommuner med parlamentarisk styringsform, sier Jan Fridthjof Bernt,jussprofessor og ekspert på Offentlighetsloven, til Bergens Tidende.

Med den gamle Offentlighetsoven, som gjaldt frem til 2009, var det tillatt å unnta slike dokumenter offentlighet. Men dette mente Sivilombudsmannen at det ikke var grunnlag for med den nye lovteksten.

— Vårt argument har vært at ingen egentlig hadde ment at praksisen skulle endres for de parlamentarisk styrte kommunene på dette punktet. Nå rydder Stortinget opp i dette, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H).

Han viser til at de nå kan gå tilbake til den praksisen som var innarbeidet i Oslo kommune siden innføringen av byparlamentarisme i 1986.

Konkret innebærer det at en enkeltbyråds innstilling i en sak, som så tas opp i byrådet i plenum, vil være hemmelig. Det vil heller ikke bli mulig å se når en sak først ble tatt opp av byrådet i plenum, kun når den er avgjort.

— Men det vil fortsatt være slik at i sakene hvor det finnes innstillinger og forslag fra underliggende etater, for eksempel Plan- og bygningsetaten, så vil de være vedlagt byrådets innstilling når den er klar. Så det vil være full åpenhet om byrådet har et annet syn enn fagetaten, sier Røsland.

Han trekker en parallell til Regjeringens arbeid, hvor de saksforberende papirene hele tiden har vært unntatt offentlighet.

Reagerer på lovendringen

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt mener den foreslåtte lovendringen innebærer en lukking av saksbehandlingen i kommunen.

— Her kan det politiske lederskap sette seg sammen og forhandle frem en virkelighetsforståelse og et forslag til vedtak, uten at noen utenforstående får innsyn i det som skjer. Ubehagelige fakta og faglig usikkerhet blir skjøvet under teppet, sier han til BT.

Også Presseforbundet reagerer kraftig på lovforslaget.

— Det er ikke bare udemokratisk, det svekker også etter mitt syn grunnlaget for å gjøre en beslutning på et opplyst grunnlag fordi færre får muligheten til å delta i diskusjonen, sier juridisk rådgiver Kristine Foss til avisen.

- Skjevt innsyn et større problem

Bystyrerepresentant Ivar Johansen (SV) i Oslo er blant dem som jevnlig har kritisert byrådet i Oslo for hemmelighold generelt, og også for å ikke følge loven på dette punktet.

Ivar Johansen

Han har likevel en viss forståelse for behovet for en lovendring, og også han trekker en parallell til regjeringsnotater.— Jeg slåss for større åpenhet i alle sammenhenger, men ser at man politisk må ha mulighet til å snakke seg imellom for å avgjøre hva man skal mene, sier Johansen.

Johansen mener det er et vel så stort problem at slike papirer i endel saker gjøres tilgjengelig for bystyrepolitikere fra byrådspartiene, men ikke for opposisjonens representanter.

— Det gir et skjevt innsyn. I reglementet for bystyret er det forutsatt at bystyrets medlemmer skal få informasjon på samme nivå til samme tid. Spesielt i en tenkt situasjon med et flertallsbyråd vil dette være et problem. Da vil saken i realiteten være avgjort når innstillingen er klar, sier han.

  1. Les også

    Hvem har rett om innsyn i forvaltningen?

  2. Les også

    Regjeringen boikotter innsyn

  3. Les også

    Det medievridde byråkratiet

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    SPORT
    Publisert:

    Den 49 år gamle rapperen er like godt trent som en fotballproff. Testresultatene er knapt til å tro.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5