Rektor rekrutterer elever i barnehagen

Da Linderud-rektor Bjørn Ekren så at de etnisk norske elevene forsvant, tok han grep.

Bjørn Ekren har vært rektor på Linderud skole i 22 år. Da han begynte på skolen var både elever og lærere etnisk norske. Nå er minoritetsandelen langt høyere, og Ekren opplever at foreldre søker barna sine vekk fra Linderud og foretrekker skolene Tonsenhagen, Årvoll og Løren, som alle har lavere minoritetsandel.

I dag har 78 prosent av elevene på Linderud minoritetsbakgrunn. På de laveste trinnene er andelen enda høyere.

Rektor Bjørn Ekren har med bekymring sett en økende tendens til at foreldre med barn som sogner til Linderud søker barna over på andre skoler med lavere andel minoritetsspråklige.

— Vi så at det var igjen to etnisk norske gutter på ett trinn, og begynte å se nærmere på saken, sier Ekren.

Da Ekren begynte som rektor på Linderud i 1990, var det 309 elever og 29 lærere på skolen. Samtlige var etnisk norske.

Vil til Løren og Tonsenhagen

Etter en telling fant han ut at hvis alle som sogner til skolen også hadde begynt der, så hadde andelen etnisk norske vært høyere. Foreldre som bor i grenseområder søker barna sine til naboskolene Tonsenhagen, Løren og Årvoll, som alle har lavere minoritetsandel enn Linderud.

- Hvor mange varierer fra år til år, og det varierer også med hvor fulle skolene er, men vi vet hvilke navn som søker seg bort og ser en type polarisering, sier rektor.

Han har derfor sett seg nødt til å gjøre en ekstra innsats for å markedsføre skolen både i barnehager i nærmiljøet og overfor foreldrene, som Ekren trekker frem som skolens viktigste ambassadører.

— Vi er nødt til å gjøre alt vi kan for å fremstå som en attraktiv skole for alle, sier han.

Tror foreldrene er usikre

Og allerede i år ser rektor resultater. På årets 1. trinn er 14 av 67 elever etnisk norske. Det er langt flere enn hva som har vært tilfelle de siste årene. Rektor tror usikkerhet er årsaken til at foreldre skremmes bort fra skoler med høy minoritetsandel.

— Jeg tror det skapes usikkerhet når det gjelder vennskap; får de venner de kan stå på ski med på søndagene? I tillegg er det nok en usikkerhet i forhold til om barna får de samme mulighetene som om de hadde gått på en skole med flere som snakker godt norsk. Jeg kan forstå den usikkerheten.

Rektor understreker at det ikke bare er etnisk norske foreldre som velger bort nærskolen.

— Inngangsbilletten er å kunne godt norsk. Derfor søker også ressurssterke minoritetsforeldre barna sine over på skoler med lavere minoritetsandel.

Scorer bedre etter hvert

På skolen ser de ikke etnisitet, kun individet, påpeker rektor. Hans viktigste budskap er at den mobbefrie kulturskolen er en god, flerkulturell skole.

- Det gjøres en kjempeinnsats på alle skoler i Groruddalen. Vi er på en måte en internasjonal skole, og det er en fordel for barna.

Resultatmessig scorer Linderud bra på ungdomsskolen. Eksamensresultatene er bedre enn Oslo-snittet. Men på nasjonale prøver på 5. trinn ligger skolen under snittet.

— Vi har dårligere resultater på 5. trinn enn på 8. og 9. trinn. Det henger sammen med at det tar seks til åtte år å lære et språk godt.

I rektors ferskeste opptelling viser det seg at rundt halvparten, 327 av 650 elever, må ha særskilt norskopplæring dette skoleåret.

Bjørn Ekren har vært rektor på Linderud skole i 22 år. Da han begynte på skolen var både elever og lærere etnisk norske. Nå er minoritetsandelen langt høyere, og Ekren opplever at foreldre søker barna sine vekk fra Linderud og foretrekker skolene Tonsenhagen, Årvoll og Løren, som alle har lavere minoritetsandel.