Oslo

Akropolis på Hammersborg

Selv om hverken slott eller rådhus kom dit, og byutviklingen har sprengt vekk deler av Hammersborg, er det verdighet over høyden nord for det gamle Christiania.

Trefoldighetskirken ble i 1858 innviet på Hammersborg som en av landets største kirker og tilførte verdighet foran serveringsstedet «Sorgenfri». Foto: Foto: 1918. Anders B. Wilse/Oslo museum

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

På 1820-tallet kalte slottsarkitekt Linstow Hammersborghøyden for «Akropolis». Fram til da hadde høyden vært alt annet enn verdig; allerede i byplanen av 1704 nevnes området blant forstedene rundt Christiania.

Navnet hadde den fått av Jens Christopher Hammer, kapellan hos slottspresten på Akershus, som på begynnelsen av 1700-tallet eide løkken som han navnga etter seg selv.

Rundt 1730-tallet kom så den første forstadsbebyggelsen til Hammersborg, helt uten regulering eller plan. Det var især håndverkere som flyttet hit og bodde smått og trangt. Resultatet ble et villnis av små trehus, hytter og skur, bundet sammen med krokete blindgater og en labyrint av gateløp.

Lysthus

Videre utover i byhistorien fikk kapellan Hammers løkkebygning navnet Sorgenfri, og var da utstyrt med kornløkke, lysthus og frukt- og urtehage, samt en gedigen utsikt over byen.

Men betydningen ble først skikkelig meislet ut da Linstow, på tross av at Carl Johan ønsket slottet reist lenger mot vest, lanserte det som byens svar på Akropolis og holdt stedet som det beste alternativet for slottsplassering.

Forspilte mulighetene

Tidlig på 1700-tallet grodde Hammersborg fra som en selvregulert viltvoksende forstad, alt annet enn et verdig «Akropolis». Foto: Maler: Peder Andreas Blix/Oslo museum

I stedet for slott kom den imponerende Trefoldighetskirken hit i 1858. Omtrent samtidig så myndighetene for seg at dette kunne være et flott sted for byens nye rådhus og kjøpte derfor opp resten av Hammersborg i rykk og napp frem til rundt 1900. Men det ble med planen da det store Kristianiakrakket i 1899 bråstoppet slike byggeplaner. I 1925 ble derimot den svenske Margaretakyrkan oppført på Hammersborg før et nytt veianlegg gjorde at knausen ble sprengt bort og omtrent alt av den gjenværende gamle bebyggelsen forsvant. Slik forspilte byens myndigheter mulighetene for å kunne utnytte denne flott høyden fullt ut til noe som kunne vært en verdig nabo til det senere regjeringskvartalet. I stedet har Hammersborg endt opp som et gjennomkjørt veikryss med det tempel-inspirerte Deichmanske bibliotek som mest av alt lever opp til navnet «Akropolis».

Deichmanske bibliotek på Hammersborg er vel det bygget som kan gi de tydeligste assosiasjonene til det greske tilnavnet «Akropolis», styrket av staselige naboer på begge sider. Foto: Foto: 1977: Leif Ørnelund/Oslo museum

Les mer om

  1. Deichmanske bibliotek
  2. Oslo
  3. Byutvikling