Fortsatt kamp om Nasjonalgalleriet

Torsdag samler Statsbygg aller parter som berøres av Tullinløkka-utredningen til workshop. Formålet er å få innspill til prosessen som nå pågår.

Størst interesse knytter det seg til bruken av Nasjonalgalleriet, og direktør Audun Eckhoff vil gjenta sitt råd til Staten: bygget bør brukes til kunst og tilhøre Nasjonalmuseet også etter flytting til Vestbanen i 2020.

Det var stille i salen da arkitektur-professor Mari Hvattum sist onsdag snakket om byggets historie og tilblivelse, om hvilke kulturelle ambisjoner som lå til grunn da Stortinget stilte Tullinløkka til disposisjon for det som skulle bli Norges første offentlige kunstmuseum.

Etter en særdeles saklig fremstiling, klarte ikke Hvattum å dy seg:

— En nasjon kultiverer sin hukommelse via offentlige institusjoner. Nasjonalgalleriet er bygget helt spesifikt for dette formålet, og det er noe vi ikke har råd til å miste, sa Hvattum til stor applaus i Kunstnernes Hus.

Mye står på spill

Hun kom rett fra møtet om Y-blokken, og som flere andre, påpekte hun at det er «de gale institusjonene som tømmes.»

Kunsthistoriker Øystein Ustvedt fremholdt at mye står på spill.

— Prosjektet Nasjonalmuseet står på spill. Vi må ta vare på våre forgjengeres innsats, det går dypere enn penger, det handler om folkesjelen.

København og Berlin

Når Statsbygg nå utreder hva som skal skje med Tullinløkka er det også relevant å se til andre europeisk byer; Stockholm, Paris, Berlin, Amsterdam og København for å nevne noen; se hvordan de gamle kulturbyggene blir pusset opp og ivaretatt og stadig løftes frem som nasjonens stolthet.

Her hjemme vil Advokatforeningen gjerne at domstolene skal inn i bygget, mens Oslo Høyre mener kunst, kultur og kunnskap er de mest relevante bruksområdene, i følge Nikolai Astrup.

Øystein Ustvedt rettet blikket mot det politiske Norge, og trakk frem at Arbeiderpartiet alltid har hatt et ambivalent forhold til den såkalte finkulturen.

— Men nå har vi jo en blå-blå regjering, den burde virkelig se hvor skapet skal stå, sa Ustvedt.

Som direktør Audun Støylen i Sparebankstiftelsen DNB nettopp uttalte til Aftenposten, så er ivaretagelsen av Nasjonalgalleriet det strategisk viktigste kulturpolitiske spørsmålet nå.

Støylen mener museet bør brukes til kunst. - Det vil ta noen år og det vil koste penger, men vi må sette det i stand, sa Støylen.

Han rettet også oppmerksomheten mot selve kunsten og det magre innkjøpsbudsjettet Nasjonalmuseet har.

— Jeg disponerer fem ganger så mye som Eckhoff og det er en skandale. Ikke at jeg har så mye, men at Audun Eckhoff har så lite til innkjøp av kunst, sa Støylen.

Avduker privat gave

Neste uke avduker kulturminister Thorhild Widvey to internasjonale topp-kunstverk som Sparebankstiftelsen kjøpte tidligere i vinter. To sentrale verk av tyske ekspresjonister som har stor betydning for vår forståelse av Edvard Munch. Slik bidrar Sparebankstiftelsen til å tette hull i museets kunstsamling.

Nå avventer det kunstinteresserte Norge et signal fra kulturministeren: hva vil hun egentlig med Nasjonalgalleriet?