Nå kan du søke i eiendomsskatten

Tallene for Oslos nye eiendomsskatt er offentlige. Bruk søkefeltet over for å finne enkeltboliger.

Har du tips knyttet til eiendomsskatten? Send en epost til cs@aftenposten.no

De rødgrønne partiene lovet å innføre eiendomsskatt hvis de vant valget i fjor. De fikk flertall, og løftet har de holdt.

I slutten av juni ble alle boligeiere i Oslo varslet om hva de vil få i skatt. Selve regningen kommer først til høsten.

I underkant av 80 prosent av boligene slipper skatt helt - i år. Men etterhvert som boligprisene stiger, vil flere måtte betale. De som allerede betaler, vil måtte betale mer.

Viktig kilde til journalistikk

Ca. 85 prosent av alle norske kommuner har valgt å kreve inn eiendomsskatt i 2016. Kommuner som krever inn skatt, er lovpålagt å legge ut en skatteliste for offentlig ettersyn.

Aftenpostens har gjort det mulig å søke i eiendomsskatten basert på denne samlede oversikten fra kommunen.

Om du er interessert i et samlet dokument, som også inkluderer boligverdier, finner du det hos Oslo kommune.

For oss er eiendomsskattelisten en viktig kilde til journalistikk:

• Listen gjør det mulig å se hvordan skattebelastningen fordeles mellom bydelene. I Oslo må en mindre gruppe villaeiere i noen få bydeler betale inn majoriteten av skatten.
• Listen gjør det mulig å se etter sprik og svakheter ved skattemodellen, som oppleves urettferdig for dem det angår. I forrige uke omtalte vi et sameie på Løren hvor 48 like rekkehus alle har fått ulik skatt.
• Listen gir en samlet og dermed unik detaljoversikt over anslåtte boligverdier for alle Oslos boliger. Finnes det skjulte boligperler vi ikke kjenner til? I hvilke gater og strøk er boligene mest eller minst verd?
• Listen dokumenterer at det for mange boliger, spesielt eldre eneboliger, kan være store sprik mellom reell markedsverdi og Skatteetatens anslag. For andre boliger er det motsatt, og eierne risikerer å betale for mye i skatt - hvis de ikke klager.

Kommunen bruker Skatteetatens tall

Oslo kommune baserer eiendomsskatten på tall fra Skatteetaten. Mange av sprikene mellom reelle markedverdi og grunnlaget for skatten skyldes Skatteetatens modell for å beregne boligverdi.

Finansbyråd Robert Steen (Ap) understreker at valget om basere skatten på data fra Skatteeaten har både en praktisk og en økonomisk side: Det ville tatt flere år og kostet mange millioner ekstra om Oslo kommune selv skulle taksert samtlige boliger.

– Vi har brukt seks måneder på å manuelt taksere22.000 eiendommer. Fra Skatteeaten har vi fått tall for syv ganger så mange. Når staten allerede har gjort en takseringsjobb, skal det ikke være nødvendig å gjøre samme jobb to ganger, har han tidligere uttalt til Aftenposten.

Steen påpekte at konsekvensen blant annet kan være at like boliger får ulik skatt.

– Slik vil det være i alle kommuner som bruker Skatteetatens tall. Antagelig er utslagene mindre i Oslo enn andre steder på grunn av det høye bunnfradraget her, sa han.