Ber Riksrevisjonen se på Regjeringskvartalet

Arbeidet med det nye Regjeringskvartalet havner nå på bordet hos Riksrevisjon og i Stortingets spørretime.

Mandag leverte Team G8+ inn en formell klage til Statsbygg. Arkitektfirmaet krever omkamp om hvem som skal tegne det nye Regjeringskvartalet. Nå har tidligere leder i Oslo Arkitektforening, Caroline Støvring sendt et brev til Riksrevisjonen. Her ber hun om at hele planprosessen knyttet til det nye regjeringskvartalet helt tilbake til 2011 må gjennomgå en revisjon. I brevet setter hun spørsmålstegn ved bestillingen fra Statsbygg til arkitektteamene, gjennomføringen og vektleggingen av Konseptvalgutredningen, og om kvalitetssikringen av denne har vært god nok.

– Jeg synes det er såpass mange spørsmål som nå må stilles knyttet til hele planprosessen, som gjør at jeg mener Riksrevisjonen nå må se på dette. Nå har vi blant annet hatt en arkitektkonkurranse som avslører forhold, hvor ting som har vært kritisert tidligere, ikke er tatt til etterretning. Da er det grunn til å stille spørsmål ved om dette er en god forvaltning av våre felles verdier, sier Støvring. Hun er også svært kritisk til at staten har kjørt en såpass lukket planprosess.

– Det virker nesten som at høringsprosessen ikke har hatt noen funksjon, både Oslo kommune og Riksantikvaren, statens egen faginstans, er blitt overkjørt, sier hun.

Ikke hensyntatt

I brevet viser Støvring til at det siden 2011 er gjennomført omfattende utredninger, parallelloppdrag og prekvalifisert arkitektkonkurranse, uten at relevante innspill fra sentrale ledd i den offentlige forvaltningen virker å være hensyntatt på en adekvat måte.

– Det er også̊ grunn til å sette spørsmålstegn ved om regjeringens vedtak knyttet til samlokalisering av departementer samsvarer med god offentlig forvaltning og om dette er i konflikt med Oslo kommunes egne demokratiske prosesser knyttet til sentrumsutvikling, forvaltning av offentlige gater, byrom og infrastruktur. Og videre om kostnadene knyttet til samlokalisering, sikring og flytting er godt nok avveid i forhold til alternative løsninger, skriver hun.

Hun ønsker derfor en forvaltningsrevisjon av planprosessen.

– Volumet bør ned, UD bør bli i Vika, Y-og Høyblokken bør utvikles og bevares godt for ettertiden. Miljøregnskapet, inklusiv rive- og anleggsfasen, bør bedres. Sikringskrav til «departementsansatte flest» bør reduseres, sier hun.

Rett før 22. juli hadde Statsbygg og Riksantikvaren jobbet med en verneplan for regjeringskvartalet. Her skulle både høyblokken og Y-blokken fredes med alle betongutsmykningene. Dette arbeidet ble imidlertid stilt i bero etter 22. juli-terroren.

Nå er fredningsaspektet helt borte fra Statsbyggs planer.

– Jeg sitter med en følelse av at prosjektet vil måtte justeres på et tidspunkt uansett. Prislappen blir trolig for høy og konsekvensene er uheldige på flere nivåer. Derfor er det bedre å justere kursen nå og ikke i 2019, når Stortinget skal behandle bevilgninger til prosjektet, sier hun.

Opp i Stortinget

Stein Morch, kommunikasjonsrådgiver hos Riksrevisjonen, sier at de tar imot og behandler slike henvendelser som tips.

– Vi tar dette med oss videre i vurderingen av aktuelle saker. Det er en løpende prosess hos oss å følge med på områder der det kan være kritiske forhold. Så prioriterer vi ut fra hvor vesentlig og kritisk dette forholdet er for samfunnet, sier han.

Arbeiderpartiets Jan Bøhler er også en sterk motstander av dagens planer for det nye regjeringskvartalet. Han er spesielt opptatt av at byggene R5 og R6, som ligger i Akersgata og Teatergata, fortsatt skal benyttes. Dette har også kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner selv åpnet opp for, uten at Statsbygg har tatt hensyn til dette.

I dagens spørretime på Stortinget vil Bøhler be statsråden om å redegjøre for hvorfor disse byggene ikke er tatt med i reguleringsplanen.

– Jeg vil derfor vite hvordan statsråden vil ta stilling til dette og hvordan Stortinget bli involvert i tiden fremover, sier Bøhler.