Banksjefen bygget arbeiderboliger ved St. Hanshaugen
Frølichbyen ved St. Hanshaugen er liten, men betydningsfull, bygget opp av noen som ville noe.
1800-tallets store industrireising førte raskt til en stor tilflytting til Christiania.
Men siden Christianias 200 år gamle «murtvang» fortsatt gjaldt, kunne de nye innbyggerne ikke bygge sine egne hus i tre; de måtte bo til leie i murgårder.
Murgårdene som kom opp, var de reneste spekulasjonsobjekter der gårdeieren tjente mer dess trangere folk bodde, og i en så gjennomliberalistisk tid som 1800-tallet fortonte det seg som bort imot naturgitt at det ble en del trangbodd slum og dårlige forhold.
Les om da Kristiania skulle få «Lys og luft»
Reiste landets første arbeiderbolig i 1851
Men selv da var sosial boligbygging ikke helt ukjente tanker. Allerede i 1851 reiste nemlig «Aktieselskabet af 1851 til Anskaffelse af Arbeiderboliger i Christiania» landets første arbeiderbolig på Hammersborg som et tre-etasjers høye bygg med 42 leiligheter.
Seks av dem var til og med på to rom og kjøkken! På folkemunne fikk det tilnavnet «Boli’n» og rommet hele 250 mennesker.
20 år senere dukket idealene opp igjen, for i 1870 gikk den danskfødte forretningsmann og banksjef Fritz H. Frølich sammen med embetsmann, lærer, redaktør, forfatter og filantrop Anton Schjøth om å få bygget billige arbeiderboliger ved St. Hanshaugen, i alt 24 tomannsboliger.
Soltørkede leirblokker holdt prisen nede
Den kjente arkitekt Georg Andreas Bull tegnet bygningene, som ble oppført med soltørkede leirblokker for å klare å holde lave priser.
Boligområdet ble kalt «Frølichbyen» etter banksjefen, som dessuten tok initiativet til å få åpnet St. Hanshaugen for folk flest.
Men Frølichbyen ble ikke som planlagt. Det ble oppført elleve tomannsboliger før Frølich og Schjøth oppdaget at boligene tross besparende byggemåte, likevel ble for dyre for vanlige arbeidere; i stedet var det funksjonærer som kjøpte seg inn.
Derfor ble det med de elleve tomannsboligene.
Frølichbyen ble følgelig uavsluttet og liten, men likevel byhistorisk viktig.
For selv om denne lille private utbyggingen absolutt ikke ruver, fikk den betydning som meget tidlig sosial boligbygging; Frølichs og Schjøths initiativ pekte framover mot den sosiale boligbyggingen som skulle komme for fullt i neste hundreår.
Leif Gjerland er byvandrer og historieformidler. Han skriver for Aftenposten om historiske Oslo. Har du tips? Send til leif.gjerland@gmail.com.
Bli med på historisk vandring nedover Torggata:
Oslo før: Historien stengt på Grei Kafé
Til neste år kan den første elbussen komme til Oslo
