Oslo

Lyset slukket i Nasjonalgalleriet

Klokken 21.16 søndag kveld forlot siste gjest Nasjonalgalleriet og verker av Munch, Picasso og Harald Sohlberg. Deretter ble døren låst, jerngitteret senket og flyttingen til Vestbanen påbegynt.

Siste gjest og en demonstrant forlater Nasjonalgalleriet for siste gang. Klokken 21.16 ble døren låst og gitteret senket. Foto: Monica Strømdahl

  • Thomas Spence

– Sentralen, da kan dere senke gitteret, sier sikkerhetssjef Karin Fagersand i mikrofonen ved utgangsdøren for siste gang.

– Vemodig, sier kunstnerne Irma Salo Jæger og Berit Arnestad, to av galleriets siste besøkende. De og flere andre ville helst ikke forlate bygget og Munchs bilder og måtte høflig geleides ut av vaktene.

– På gjensyn, til kunsten neste år, sier direktør for Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo, som overvar stengningen med stab og titalls sikkerhetsvakter.

Ingen vet når døren igjen åpnes til det fordums nasjonalmuseet. Men det er bestemt at bygget skal være en integrert del av Nasjonalmuseet og fortsatt formidle kunst.

  • Les også: Historien om nasjonalgalleriet

Sikkerhetssjef Karin Fagersand (t.v.) måtte høflig geleide ut de siste gjestene som ikke ønsket å forlate salene med Munchs bilder. Foto: Monica Strømdahl

Over 20 000 besøkende i helgen

Galleriets siste utstilling var Harald Sohlbergs «Uendelige landskap» med ikoniske «Vinternatt i Rondane» og 60 andre bilder. Over 20.000 mennesker har besøkt Nasjonalgalleriet de siste to ukene, så det er ingen tvil om at institusjonen har en sterk plass i mange nordmenns følelsesliv.

Tidligere kulturminister Åse Kleveland var blant de siste gjestene søndag kveld:

– Jeg går omkring her og nyter kunsten. Det er fullt av mennesker sent på kvelden, og folk snakker engasjert om kunst. Jeg velger å være optimist. Det er så åpenbart at Nasjonalgalleriet har et potensial og en rolle i vårt kulturliv at det må tas på alvor, sier Kleveland.

Mandag starter den gigantiske flytteoperasjonen til det nye bygget på Vestbanen: 400 000 bilder skal tas ned fra vegger og opp fra magasiner, registreres, konserveres, flyttes og hentes opp før det nye museet åpner en gang i 2020.

Over 10.000 mennesker besøkte Nasjonalgalleriet i helgen. Og de siste gjestene hadde ikke lyst å ta farvel. Foto: Monica Strømdahl

Picasso, El Greco og Munch

I Nasjonalmuseets samling er det totalt 400.000 verk. Alt fra I.C. Dahls landskapsmalerier, Christian Krohgs Oslo-malerier, Brudeferd, St. Hansbål til El Greco, Rembrandt, Manet, Monet og Picasso.

Kun fire prosent av samlingen har til enhver tid vært tilgjengelig for publikum. I det nye museet regner man med at rundt ti prosent av samlingen vil være tilgjengelig.

Nasjonalgalleriets skjebne har vært i nyhetsbildet siden 1970-tallet. Det har vært utredninger, arkitektkonkurranser og nye utredninger. Helt til det siste satte flyttingen følelser i sving og sinn i kok:

Utenfor galleriet demonstrerte aksjonsgruppen «Redd Nasjonalgalleriet» for siste gang. Inne nektet aksjonisten Audun Engh å forlate bygningen før siste ordinære gjest var ute. Han spolerte dermed ledelsens plan om å takke siste gjest i det gamle museet med en invitasjon til det nye Nasjonalmuseet.

Hovedstadens skjulte perle stengt

Hva skjer med bygget nå? Som beskrevet i A-magasinet bidrar en bankstiftelse med penger til å utrede videre planer og nødvendig renovering.

Og hva med Den franske sal, innredet av Arnstein Arneberg i 1924 og en av hovedstadens skjulte perler med stukkmarmor og forgylte detaljer, salater, kaker og afternoon tea på menyen? Kafeen ble lagt ned i kveld. Spørsmålet om eventuell gjenopplivning blir en del av den nye utredningen.

Les mer om

  1. Museum
  2. Karin Hindsbo