Politiet trodde ikke det var ran - tre personer frifunnet

June Cathrine Ormstad, familiens bistandsadvokat, er svært kritisk til politiets arbeid overfor hennes klienter.
  • Fred C. Gjestad
  1. desember i fjor ble den norsk-vietnamesiske familien ranet, men politiet som kom til unnsetning trodde ikke på ranshistorien. Mandag ble tre personer som var tiltalt for ranet frifunnet, og politiet får kritikk for slett etterforskning.

— Familien føler seg utrygge, og de synes det er vanskelig å forholde seg til at ingen er dømt for ranet. De vurderer nå å reise til utlandet, sier June Cathrine Ormstad, familiens bistandsadvokat.

Slått, stripset og truet med våpen

Det var familiens funksjonshemmede datter som lukket opp da ranerne ringte på døren om kvelden 16. desember i i fjor.

Fire maskerte menn stormet inn i Oslo-leiligheten, og slo faren i hodet. Faren ble stripset, mens den 19 år gamle datteren klamret seg gråtende til ham - og senere besvimte av påkjenningen.

Med en kjøkkenkniv ble faren truet til å fortelle hvor familien hadde pengene sine. Moren var sikker på at hennes siste time var kommet da hun senere ble ført inn på badet.

Både mor og far ble slått kraftig, og far ble rispet med kniv.

Etter to dager gikk familien til lege, og i legeerklæringen står det: «pasienten er fortsatt mer eller mindre i sjokktilstand [...] tegn for skrubbsår på begge hendene og for at han er slått i høyre lår. Hoven venstre kinn/tinning».

Tvilte på ranspåstand

Dommeren understreker at han ikke trekker offerets forklaring i tvil. Det gjorde imidlertid politiet.

- Det kom frem at politiet i starten tvilte på at det faktisk hadde vært et ran , sier statsadvokat Kristian Nicolaisen, og aktor i straffesaken mot de fire norskpakistanere som var mistenkt for flere hjemmeran.

Sikret aldri bevis

— Det er kritikkverdig at politiet ikke har gode rutiner for hva de skal gjøre når de kommer på et åsted. Hele etterforskningen etterpå bærer preg av dette, sier bistandsadvokat Ormstad og er svært kritisk til politiets arbeid i saken.

  • Familien fikk ikke tilbud om tolk eller krisehjelp.
  • Politiet tvilte på farens forklaring, selv om han var blodig på hendene og var slått i hodet.
  • Kniven, som en av ranerne brukte uten hansker, ble liggende igjen etter at politiet forlot boligen.
  • Familien fikk beskjed om ikke å bruke noe som ranerne hadde tatt i, i påvente av at krimtekninkere skulle undersøke saken. Krimteknikere dukket aldri opp, og det ble ikke sikret tekniske bevis.
  • Familien fikk beskjed om det var opp til dem å anmelde forholdet.
  • Moren ble avhørt først 4. februar året etter, halvannen måned etter ranet.
  • Vi fikk kjennskap til ranet gjennom et familiemedlem av ofrene, og vi tok da initiativ til å anmelde forholdet, sier Ormstad, som arbeider for advokatfirmaet Salomon Johansen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det var i en leilighet i denne bygården på Lilletøyen at den norsk-vietnamesiske familien ble ranet i desember 2008. FOTO: FRED GJESTAD

— Kunne det skjedd i Oslo vest?

— Jeg tviler på at det i det hele tatt ville vært en politisak dersom ofrene ikke tilfeldig hadde kommet i kontakt med vårt kontor fordi et annet familiemedlem har en annen sak hos oss. Politiet sa, da de kom til åstedet, at de kunne anmelde hvis de ønsket dette. Dette ville familien trolig ikke gjort på grunn av behandlingen de fikk av politiet, sier Ormstad.

— Vi oppfordret selvfølgelig til at saken måtte anmeldes fordi det dreiet seg om en svært alvorlig sak. Vi ordnet derfor avtale hos politiet og formell anmeldelse ble først innlevert av far tre dager etter ranet.

Ifølge advokaten opplevde familien det vanskelig at politiet tvilte på at familien var blitt ranet og så ut til å mistenke familiefaren.

Politipatruljen som kom på stedet nektet blant annet faren å snakke med resten av familien og tok han tilside på badet.

- Man kan spørre seg om politiet ville gjort det samme med en familie på Oslo vest eller i Bærum, spør bistandsadvokaten retorisk.

Frifunnet

Tre personer ble tiltalt for ranet, men alle disse ble mandag frifunnet av Oslo tingrett. Én av dem ble imidlertid dømt for et annet forhold.

Ett av bevisene til aktoratet var at det kort tid før ranet var sendt to forespørsler til vegvesenets teletorgtjeneste om registreringsnummeret til familiefarens bil. Retten mener dette var for å kartlegge ofrene i forbindelse med planlegging av ranet.

— De fikk svar på hvem som var eier av en bil, og ut fra det kunne de finne adressen. Dette var ett av støttebevisene i saken. Det var ingen annen grunn til at de skulle ha interesse for familien, forklarer statsadvokat Nicolaisen.

Retten fant det ikke bevist at det var en av de tiltalte som hadde gjennomført forespørslene, tross at det var hans mobiltelefon som var brukt.

Misfornøyd med dommen

Aftenposten.no har vært i kontakt med Manglerud politistasjon, i forbindelse med frifinnelsen av de tiltalte. Stasjonssjef Gro Smedsrud henviste til statsadvokaten for å kommentere dommen. Statsadvokaten ønsker ikke kommentere politiets arbeid.

Det har heller ikke lykkes Aftenposten.no å få en kommentar fra Oslo politidistrikt gjennom politiets informasjonsavdeling.

Statsadvokaten vil ikke avgjøre om sakene skal ankes før nærmere utløpet av ankefristen.

Nicolaisen understreker likevel at de er misfornøyd med at dommeren utelater å omtale deres hovedbevis, som er telefonanalyse av de tiltaltes telefoner og sammenfallende bruksmønstre i forbindelse med alle fire ranene.

Alarm

Den norsk-vietnamesiske familien har det fortsatt vanskelig etter ranet. De har iverksatt flere sikkerhetstiltak, som alarm, automatisk belysning og kikkehull i døren. De lukker ikke opp døren når det ringer på.

- De synes det er vanskelig å forholde seg til at ingen er tatt for forholdet. Familien føler seg utrygge, sier Ormstad.

Les også

Frifunnet for hjemmeran