Varsler full gjennomgang av badeplassene rundt Sørenga etter badeulykker

Bymiljøetaten har bestilt risikorapport etter flere svært alvorlige badeulykker i Sørenga-området.

Steinbunnen noen få meter fra Sjøbadet er godt synlig i dagslys. Nå har kommunen bestilt en rapport for å unngå flere ulykker her.

I flere artikler gjennom sommeren har Aftenposten skrevet om at det er svært farlig å stupe fra bryggen utenfor Munch-museet og deler av bryggen rundt Sørenga.

I 2018 døde en mann etter å ha truffet bunnen. På forsommeren i år ble Geir Kåre Cemsoylu Nyland lam etter å ha stupt i bunnen.

Nå tar Oslo kommune tak. En større analyse er bestilt. Norges Livredningsselskap skal lage en fullstendig rapport over hele området.

Målet?

Å finne gode tiltak for å unngå flere alvorlige ulykker på Norges mest brukte badeplass

– Analysen vil legge grunnlaget for eventuelle beslutninger videre, skriver Bård Eion Flaen, pressekontakt i Bymiljøetaten.

Felles formspråk

Sørenga er Norges mest brukte badeplass. På fine dager passerer opptil 30.000 over broen fra Munch-museet. Området er blitt langt mer tilgjengelig de siste årene etter en lang periode med bygging.

Utenfor Munch-museet har det dukket opp en brygge. Noen meter lenger opp ligger Akerselvallmenningen plutselig som en oase mellom Barcodes høyreiste bygg. Det samme gjelder området innover i Bispevika.

Det er ikke rart at badelystne har stimlet til.

På finværsdager ligger folk som sild i tønne og slikker sol mellom badeøktene.

Men!

I utgangspunktet var det sjøbadet helt ytterst på Sørenga som var ment for bading, men slik brukes ikke området.

Bunnforholdene ved sjøbadet på Sørenga er tidligere blitt undersøkt av Livredningsselskapet.

Sjøkanten av Sørenga og området utenfor Munch-museet er bygget med et felles formspråk. Hele området kan minne om en dypvannsbrygge.

Likevel er det langs Munch-museet svært grunn vann. Bare drøye ti meter fra selve sjøbadet på Sørenga er det en grunne.

Her ved Munch-museet hvor mange bader, er det svært grunt vann. Det var her Geir Kåre Cemsoylu Nyland ble lam etter en stupeulykke på forsommeren.
Bymiljøetaten har økt frekvensen for de hvite plaketter som forteller at man ikke må stupe.
Advarslene har vært der hele tiden, likevel har det vært flere svært alvorlige badeulykker i området de siste årene.
Bare noen meter fra sjøbadet på Sørenga døde en person i 2018 etter å ha truffet stenbunnen etter et nattbad. Lege Henning Hoyer ble skadet for livet i redningsaksjonen.

Aftenposten har tidligere skrevet om flere ulykker i området:

  • Geir Kåre Cemsoylu Nyland ble lam etter å ha stupt i bunnen utenfor Munch-museet på forsommeren.
  • Ytterst på Sørenga døde en person etter et nattbad i bunnen tilbake i 2018. Selv om stedet ulykken skjedde drøye ti meter fra badeanlegget ytterst på Sørenga, ligger steinbunnen bare noen centimeter under vannskorpen.
  • I redningsaksjonen ved dødsulykken i 2018 ble lege Henning Hoyer skadet for livet. Han er kritisk til at kommunen ikke har tatt større ansvar for å bedre sikkerheten på den mye brukte badeplassen.

Vil ha tiltak

Da Aftenposten intervjuet Hoyer i sommer, fryktet han kombinasjonen av nattbading og alkohol kombinert med at selve sjøbadet på Sørenga er stengt på nattetid. Han mener at man burde ha lys under vann eller fylle på med masse på de grunne områdene slik at man ser hvor man ikke kan stupe.

Etter de første artiklene merket Bymiljøetaten området bedre. Plaketter er blitt skrudd i bryggekanten hver femte meter der det er grunt.

Lege Henning Hoyer fikk varige mén etter en redningsaksjon på Sørenga i 2018.

Full gjennomgang

Norges Livredningsselskap har fått oppdraget fra Bymiljøetaten om å vurdere badesikkerheten.

Området fra munningen av Akerselva forbi Munch-museet og videre inn og rundt i Bispevika skal vurderes. Det skal også både øst- og vestsiden av Sørenga.

Tidligere har man kun undersøkt forholdene ytterst på Sørenga der sjøbadet ligger i dag.

President i Livredningsselskapet Claire Ann P. Alfonso forklarer at de nå ser på hvordan området faktisk brukes, ikke hvordan det var tiltenkt brukt.

– En del av områdene er egentlig ikke badepunkter, men vi må se på utformingen av disse stedene. Skulle det egentlig være en brygge, men brukes som et badepunkt, må vi vurdere sikkerheten ut ifra den faktiske bruken, sier Alfonso.

Målet er å levere en fullverdig risikorapport av området innen året er omme. Rapporten bygger blant annet på befaringer både til lands og vanns, dybdemålinger, tidevannsberegninger og en vurdering av bunnforholdene.

Rapporten ble bestilt i juli.