Oslo

Derfor rakk noen utbyggere fristen før byggestoppen

Tirsdag 5. april strømmet søknadene inn til Plan- og bygningsetaten. Dagen etter ble det innført byggestopp i småhusområdene. Hva skjedde?

Usedvanlig mange søknader om boligbygging i småhusområdene landet hos Plan- og bygningsetaten tirsdag 5. april.
  • Hilde Lundgaard
    Journalist

Det digitale brevet landet hos over 80.000 Oslo-folk 6. april. Beskjeden var at ingen byggesøknader etter småhusplanen innsendt etter denne datoen ville bli behandlet.

Det midlertidige forbudet slo ned som en bombe blant både profesjonelle utbyggere og privatpersoner med byggeplaner.

Mange hadde jobbet med søknader i lang tid. Uten forvarsel gikk bommen ned.

Men i ettertid har det vist seg at noen visste.

Aftenposten har sett på søknader sendt PBE i perioden før stoppen ble innført. Grafen viser et markant hopp i søknader sendt 5. april – altså aller siste frist.

Advokat varslet om forbudet

Vi har snakket med flere av utbyggerne som rakk fristen.

– Panikken spredte seg. Jeg ble varslet av en utbygger om at en advokat hadde sagt at det var siste sjanse, forteller arkitekt Lorenz Gedde-Dahl.

Kollegene kastet seg rundt, jobbet til sent på kveld og fikk sendt inn to søknader som nesten var klare. Et tredje prosjekt var nesten ferdig, men en underskrift manglet, og det kunne ikke sendes inn.

Advokaten det er snakk om er Anders Evjenth, partner i Bull & co. Han jobber med eiendomsjus og har en rekke klienter i byggebransjen. Han bekrefter at han satt på konkrete tips om at «bommen gikk ned» ved midnatt 5. april.

– Jeg hørte det fra utbyggere. De har det fra sine kilder som de ikke vil røpe, sier han.

Det har vært hevdet at noen i PBE kan ha lekket informasjon. Evjenth ønsker ikke å kommentere påstanden.

– Det er mange måter et slikt rykte kan oppstå på, sier han.

– Hvem delte du ryktet med?

– Det berører klientforhold jeg ikke kan kommentere.

Her gjelder småhusplanen.

Avisartikkel nådde mange

Uansett ble han oppringt av Finansavisen som ville ha bekreftet ryktet om at det ble lagt opp til full stopp i behandling av nye søknader. Avisen publiserte saken «Mot drama-kutt i boligbygging» 5. april.

– Hadde de ikke ringt, kunne jeg godt kontaktet dem selv. Jeg mener folk burde få vite om ryktene.

– Hva tenker du om at du har bidratt til et veldig ulikt utgangspunkt for utbyggere?

– Jeg har videreformidlet noe som har betydning for mine klienter. Ryktene har versert en stund, men ikke alle har kjent til dem. Så det rammer uansett tilfeldig. PBE burde varslet om dette langt før og gitt alle en mulighet til å avslutte søknaden og sende nabovarsler.

– Hva synes du om måten PBE har taklet dette på?

– Når vanlige mennesker og utbyggere har brukt hundretusener på prosjektering, blir det brutalt å varsle et sånt forbud fra en dag til den neste. Jeg følte overhodet ingen plikt til ikke å holde mine klienter orientert om ryktene.

Søknadene som kom inn rett før fristen var fordelt på en rekke søkere. Flere dreide seg om saker på Nordstrand.

Kastet seg rundt

Finansavisens artikkel satte uansett fart på flere. Arkitektkontoret Lie Øyen, for eksempel, sendte inn flere søknader den siste kvelden.

– Vi var så godt som klare til å sende inn, men hadde ikke hastverk. Så leste vi Finansavisen og skjønte det kunne komme et forbud svært raskt, sier arkitekt Paul-Henri Henn.

Flere kolleger ble sittende utover kvelden – og fikk trykket på send-knappen rett før midnatt.

– Vi visste at planen skulle revideres, men ikke så snart. Når en kunde har betalt så mye, er det vår plikt å strekke oss, sier Henn.

Urettferdig

En som ikke fikk noen tips før «alle visste» utover dagen 5. april, er utbygger Eldar Vartdal. Han er ikke i tvil om at noen har sittet på informasjon lenge før 5. april.

– Sett i ettertid, er det klart at noen må ha lekket og noen må ha visst. Det er fryktelig urettferdig og meningsløst, sier Vartdal, som vil ta saken opp med PBE.

– Ingen hadde trodd at det kom et midlertidig forbud med umiddelbar virkning.

Selv rakk han å sende inn én sak som var så godt som ferdig.

En annen som gjerne skulle hatt et forhåndstips, er arkitekt Herman Hammer. Han sendte en søknad seks timer før fristen, på grunn av ren flaks.

– Vi hadde holdt på med prosjektet i flere år. Heldigvis var vi tilfeldigvis klare 5. april, sier han.

Hammer er glad for at småhusplanen blir revidert. Men måten det har skjedd på, mener han er dramatisk.

– Det får store konsekvenser. Utbyggeren ville gått konkurs om prosjektet ble stanset, sier han.

PBE’s svar

Aftenposten har stilt PBE flere spørsmål, også om funnene i vår kartlegging. Avdelingsdirektør Hanne Høyback gir følgende kommentar i en e-post:

«Etaten gikk ikke ut med noen informasjon om at vi ville varsle midlertidig forbud mot tiltak før det ble sendt en pressemelding kvelden den 5. april.»

Leder i byutviklingsutvalget, James Stove Lorentzen (H), har via byrådet bedt PBE se på antall søknader som ble sendt inn rundt forbudsdatoen. Hensikten er nettopp å undersøke påstandene om at etaten har lekket informasjon.

Ifølge kommunikasjonsdirektør i PBE, Kjetil Bjørnsrud, er de ikke ferdig med gjennomgangen.

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Bolig