Oslo

Gjett hvor i Oslo det kan bli sånn

Bak Slottet ligger en liten perle med uutnyttet potensial. Hva skal «Lille Uranienborg» bli, og er det utbyggere som skal bestemme det?

Slik ser arkitekten for seg at Lille Uranienborg kan ta seg ut – hvis grunneierne vil. Parkveien i forgrunnen. Klikk på illustrasjonen og se prosjektet fra andre vinkler. Du kan også se bilder fra området slik det fremstår i dag.
  • Stein Erik Kirkebøen
Slik ser forslaget ut fra en annen vinkel.
Forslagsstillerne ser for seg at det skal være mulig å spasere gjennom kvartalet.
Det mulige utbyggingsområdet er i dag en liten idyll med blandet bygningsmasse.
Fredede trehus huser rommer byens minste hotell med bare syv rom.
Tre- og murhus i en skjønn (?) forening. «Styrtebad Karlsro» holdt til i murhuset til venstre.

I 30 år har Erling Okkenhaug halset etter. Derfor er aktivisten, som er dypt engasjert i byutvikling, veldig fornøyd med at han denne gangen sitter i førersetet.

  • Her kan du lese mer om Erling Okkenhaug og kamper han har kjempet. Noen med suksess, andre uten ...

– Hovedproblemet med byutviklingen i Norge er at den styres av utbyggere. Politikerne har knapt en hånd på rattet og vi som er opptatt av at god byutvikling skal være mer enn rask profitt, kommer alltid halsende etter når utbyggernes planer blir kjent.

Endelig – i forkant

Men denne gangen er det annerledes.

– Ja, for en gangs skyld har vi laget et forslag, en mulighetsstudie, før noe er vedtatt og klart. Det er sendt inn en søknad for en del av området, men ingen ting er godkjent. Det innsendte forslaget er en åtte etasjers mastodont som byantikvaren har gått sterkt imot. Med den vil porten fra Slottet til Homansbyen bli lukket for godt, sier Okkenhaug.

Området han snakker om, er navnløst, men kalles både Lille Uranienborg, etter det som var Roald Amundsens barndomshjem, og Camilla Colletts kvartal. Det ligger mellom Uranienborgveien og Hegdehaugsveien, rett bak Slottet:

Her ligger en snodig blanding av ruskete bakgårdsbebyggelse og vernede hus med et åpenbart potensial. Og midt i det hele, Oslos minste hotell i huset der Camilla Collett bodde.

Viser muligheten

– Her finner vi et unikt og uoppdaget miljø fra 1850-tallet med blant annet Slottets gamle smie, en sveitservilla og «Styrtebad Karlsro», et av Oslos eldste bad. Den brostenlagte «Badehusgaden» løper fortsatt tvers gjennom gårdsrommet, sier Okkenhaug.

Et parti fra bakgården, slik den er i dag.

Han har samarbeidet med Homansbyen Vel og siv. arkt Arne Sødal om å utarbeide en mulighetsstudie hvor de har fått plass til åtti boliger, 1800 kvadratmeter med butikker, en mathall og 50 underjordiske parkeringsplasser.

– Det jeg har tegnet, er ikke en fasit, det er en mulighetsstudie som viser hvordan området kan utnyttes, sier Sødal.

Viktigste: En helhetlig plan

– Men hovedpoenget for oss er ikke skissen, men at det her – for en gangs skyld – blir laget en helhetlig plan for en best mulig utvikling av området. Da kan «Landsbyen bak Slottet» bli en av hovedstadens store attraksjoner. Hvis grunneierne utvikler hver sin teig med sikte bare på egeninteresse, kan det bli et kulturhistorisk feilgrep med store konsekvenser, sier Pål Klouman i Homanbyens Vel. Han er ikke i tvil om at boliger og butikker med en slik beliggenhet uansett vil bli et lønnsomt prosjekt.

Slik tenker en gruppe seg at området kan utvikles på en enhetlig måte som de mener vil tjene både utbyggere og lokalmiljø.

Men aktivistene og byentusiastene kan drømme, ønske og tegne, skal det bli noe mer, må de ha grunneierne med seg.

– Kulturminner er en ressurs

– Vi synes det er veldig positivt med naboer som ikke bare protesterer, men som kommer med konstruktive utspill til hvordan området kan utvikles, sier Sverre Landmark, direktør for Samfunn og plan hos Aspelin Ramm. I høst kjøpte de halvparten av Bertel O. Steens tomt i kvartalet.

– Det er utvilsomt en attraktiv tomt med perfekt beliggenhet for både bolig og handel. Men den har også utfordringer blant annet med flere grunneiere.

- … og fredede bygninger som det må tas hensyn til?

– Vi har erfaringer med slikt flere steder, blant annet på Vulkan, og vi ser ikke på kulturminner som heft, men som en ressurs. Tidsdybden og historien i byen har uvurderlige kvaliteter. Foreløpig er vi i en veldig tidlig fase, og vi vil begynne med å snakke med øvrige grunneiere, naboer og eventuelle andre nvolverte, forsikrer Landmark.

De andre grunneierne sier mindre. Union Real Estate Fund, som har søkt om å få bygge en boligblokk, sier ikke mer enn at de står ved sin søknad. Den er blitt sterkt frarådet av byantikvaren mens Plan- og bygningsetaten skriver at tiltaket bør forbys hvis ikke etatens føringer ivaretas.

Etaten skriver også at en helhetlig plan for området må gjennomføres av Byantikvaren. Samtidig legger den til at «Byantikvaren har begrensede ressurser til å drive reguleringsprosesser, og videre planlegging vil kunne trekke ut i tid».

Byråden vurderer

Da er det litt mer fart i byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen. Hun vil ikke nå si noe om hva hun kan og vil gjøre, men sier at «Dette kvartalet er et historisk verdifullt område med mange kulturminner. Jeg har bedt byrådsavdelingen min vurdere forslag om en samlet planbehandling for området. Vi henter inn vurderinger fra fagetatene våre nå, og vil i nær fremtid ta stilling til hvordan vi skal gå videre.»

Les mer om

  1. Byutvikling