Oslo

Oslo har ingen byrom å miste!

Det er ingen gode arkitekter som ikke kan løse Regjeringens oppdrag uten å rive Y-blokken.

Det er Y-blokken som skaper de romlige kvaliteter som eksisterer i dagens bevaringsverdige regjeringskvartal, skriver Jan Digerud.
  • Professor Emeritus
  • Jan G. Digerud
    Professor em., sivilarkitekt, MNAL
afp000534403.jpg

Nylig besøkte Oslo-borgere i stort antall Regjeringskvartalets Y-blokk, som står i fare for å bli revet — og de har opplevd et moderne byrom og kunstneren som satte sitt fotavtrykk: Pablo Picasso. Hans «kubisme» åpnet opp for helt nye måter å se omgivelsene på, og inspirerte kvartalets arkitekt Erling Viksjø for et halvt århundre siden. I hvilken annen europeisk hovedstad kan vi «på gaten» møte en slik kunstner av et slikt format som Picasso?

Arkitektur inspirert av maleri

Vår tids arkitektur har i stor grad hentet sin inspirasjon fra moderne maleri, som illuderer for oss det tre-dimensjonale rom. Arkitekten bygger tre-dimensjonalt.

Y-blokken, med sin spesielle form, megler mellom allerede eksisterende bygninger: Høyblokken, Finansdepartementet, Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek. I tillegg respekterer den Akersgatens eksisterende løp. Går du oppover denne gaten er det Picasso som signaliserer dette ensemble av bygninger og deres mellomrom.

Former et byrom

Alle elementene - inkludert den bevaringsverdige alléen inn til Høyblokken - er med på å forme et byrom, som forteller oss noe om en av kunsthistoriens ruvende skikkelser. Denne plassen skaper visuelle spenninger når du beveger deg i området, vannspeilet reflekterer bygningene og trærne, rommet binder eksisterende - nye og gamle - bygningsmasser sammen. Det skyldes Y-blokkens spesielle utforming.

Her har Oslo en verdifull plass - et by-interiør - som forteller oss om en viktig epoke i byens utvikling. Her finner vi signal-bygninger og et regjeringssete for hele Norge. Dette forplikter også ettertiden. Hovedstaden har her sitt eneste gjennomført vellykkede byrom preget av modernismens tankegods. Antikvariske myndigheter bør forstå at dette er kvaliteter på høyde med dem vi finner i byrom som Universitetsplassen, Fridtjof Nansens Plass, Sehesteds Plass.

Oslo har liten tradisjon for etablering av byrom, og denne tradisjonen blir bare svakere og svakere over tid. Det ser vi i Bjørvika, der byrom bare er det som blir igjen når alt det andre er bestemt. Og vi ser det på Tjuvholmen, som i hovedsak ikke har noen utformede byrom. Slik kan vi ikke fortsette å bygge Oslo.

Måles med europeisk målestokk

Det er ingen gode arkitekter som ikke kan løse Regjeringens oppdrag uten å rive Y-blokken. Oslo bør se at Norges hovedstad nå er en storby som historisk og arkitektonisk måles med en europeisk målestokk. Hadde de kvalitetene som regjeringskvartalet har, vært gjenstand for en diskusjon i for eksempel Madrid, er det liten tvil om at byens og landets myndigheter ville gitt et slikt byrom navnet «Plaza Picasso».

Det er Y-blokken som skaper de romlige kvaliteter som eksisterer i dagens bevaringsverdige regjeringskvartal.

Les også

  1. - Høyblokken blir stående, Y-blokken rives

  2. I kø for å se Y-blokken fra innsiden

  3. Picasso- arvingene: - Vi forstår at sikkerheten må komme i første rekke