Oslo

Det handler om boliger

Den delte Oslo-skolen - og språkproblemene blant elevene - er ikke et skoleproblem.

Osloskolen er etnisk delt, og det innebærer at den også langt på vei er språklig delt, skriver Per Anders Madsen.
  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Tidligere kulturredaktør i Aftenposten

Nok en gang er det dokumentert. På en rekke Oslo-skoler er elevenes norskkunnskaper for dårlige til at de kan følge ordinær undervisning. Særskilt norskopplæring blir i praksis den vanlige.

Problemet har eksistert lenge. Tidlig språkopplæring er blitt et mantra for politikere i alle leirer. Likevel har andelen elever med behov for særskilt norskopplæring vært omtrent uendret i over ti år.

Les også

90 prosent av elevene hennes må ha ekstra norskundervisning

Kontrasten mellom skolene er enorm. På enkelte skoler trenger over 80 og 90 prosent av elevene særskilt norskopplæring, på andre er det ingen.I den første gruppen finner vi ikke overraskende en meget høy andel elever med minoritetsbakgrunn, men bildet er ikke helt entydig. På Furuset har 84 prosent av elevene et annet morsmål enn norsk, men under halvparten trenger spesiell norskopplæring.

Nyanser

Hvor stort er egentlig problemet, bortsett fra at Oslo kommune i år må bruke over 230 millioner kroner på den særskilte norskopplæringen?

Redaktør Per Anders Madsen

Svake norskkunnskaper ved skolestart behøver ikke være noen katastrofe for skoleutviklingen, slår førsteamanuensis Finn Aarsæther fast. Det handler om tilrettelegging.Antall studenter med innvandrerbakgrunn er økende på universiteter og høyskoler, men det er større avstand mellom elever som lykkes og ikke lykkes blant unge med innvandrerbakgrunn enn i den øvrige delen av befolkningen. Blant dem som ikke lykkes med skolegangen, ser både norskkunnskaper og sosial bakgrunn ut til å spille en rolle.

Delt skole

Bildet som avtegner seg, er differensiert. Med ett unntak: Det markante skillet mellom skolene. Osloskolen er etnisk delt, og det innebærer at den også langt på vei er språklig delt.

Ingen ønsker dette. Foreldre med innvandrerbakgrunn ønsker barna sine inn på skoler med større andel etnisk norske elever for at skolen skal kunne være en naturlig integreringsarena. Skoler med høy andel minoritetselever, har de siste årene mistet etnisk norske elever, og dermed er fordelingen blitt enda skjevere.

Av og til tas grep for å prøve å snu strømmen, men enkelt er det ikke. Det ble kjempebråk da Bjerke videregående skole for et drøyt år siden prøvde å bremse utviklingen ved å

Les også

Byråden stanser omstridt klassedeling ved Oslo-skole

. Slik inndeling var brudd på opplæringsloven.

I Århus har man siden 2006 busset innvandrerelever med svake danskkunnskaper over til skoler i bydeler med en annen befolkningssammensetning. Erfaringene er bedre enn man kunne fryktet. Det har vist seg at de fleste ikke ville bytte tilbake til skoler i nærmiljøet når de var blitt bedre i dansk, og igjen hadde rett til fritt skolevalg.

Bussing er likevel et virkemiddel de færreste ønsker å måtte ty til. Det smaker av nødløsning.

Se andre veier

Sannheten er at skolen mangler gode verktøy fordi den delte Oslo-skolen ikke er et skoleproblem. Skjevhetene blir synlige på skolene, men problemets rot ligger et helt annet sted.

Derfor må man også se andre veier for å finne løsninger. Arbeiderpartiet har nå dratt i gang en debatt om sammenslåing av Oslo og Akershus. Utvikling av næringsarealer, miljø og samferdsel er politikkområder hvor løsningene ligger på tvers av dagens fylkesgrenser.

Boligpolitikken

Det samme gjelder boligpolitikk. En boligpolitikk som ikke må forholde seg til dagens fylkesgrenser, kan gjøre det enklere å utvikle boområder med et mer variert bosetningsmønster, uten massiv konsentrasjon av folk med innvandrerbakgrunn.

Oppskriften for bedre integrering har lenge vært språk, utdanning og arbeid. Oppmerksomheten på bolig har vært langt svakere.

Les også

Savner flerkultur på Ullern

En forskningsrapport Fafo la frem i fjor, rettet søkelyset på boligen og bomiljøets betydning for integreringen. Innvandrere er overrepresentert i de dårligste boligene, ifølge rapporten, men dette handler ikke bare om boligenes kvalitet. Det handler også om hvor i byen det er billig å bo, hvor det er dyrt, og hvor høy terskelen er blitt for å kunne kjøpe seg egen bolig.

Underbelyst

Befolkningsveksten blir formidabel i Oslo de neste par tiårene, men mangler allerede mye på å sikre gode boliger for barnefamilier. Derfor må det også satses på å utvikle et bedre og mer profesjonelt leiemarked i ulike områder av byen.

Boligforhold og integrering er to sider av samme sak, påpeker Fafo-forskerne. Dette er et viktig og underbelyst perspektiv også i skoledebatten. Skal skolen bli mindre språklig delt og være en naturlig arena for integrering, må boligmarkedet bli mindre delt inn i dag.