Oslo

Jentene mot strømmen: Søkte seg til minoritetsskole

De sogner til en skole med 60 prosent minoritetsandel, men søkte seg til en skole med 80 prosent.

Tiendeklassing Rakel Øfsti Nesje (t.v.) og åttendeklassingene Lydia Øfsti Nesje og Vilja Hareide Jønnum går på en skole med over 50 forskjellige nasjonaliteter. Foto: Rolf Øhman

  • Kjersti Flugstad Eriksen

— Da jeg sa at jeg skulle begynne her, var det noen som spurte om hvorfor jeg ville ødelegge livet mitt, sier Lydia Øfsti Nesje.

Aftenposten har en rekke ganger skrevet om at elever søker seg bort fra skoler med høy minoritetsandel til naboskoler med lavere andel minoriteter. Ved Linderud skole har dette vært en problemstilling i flere år.

Men Lydia, storesøsteren Rakel og venninnen Vilja Hareide Jønnum ønsket seg til Linderud, selv om de ikke sogner til den.

Les også

«Det handler om boliger»

På åttende trinn er seks jenter etnisk norske. Fem av dem valgte selv Linderud istedenfor Frydenberg, ungdomsskolen som de sogner til. Der er andelen minoritetsspråklige på rundt 60 prosent, mens Linderud har over 80 prosent, ifølge tall fra Utdanningsetaten.For tiendeklassingen Rakel er det ikke nasjonaliteten på papiret som teller.

— Vi diskuterer hvem som er etnisk norsk. Jeg har en venninne fra Sri Lanka som jeg har kjent siden jeg var tre år. Vi har gått i barnehage sammen. For meg er hun helt norsk. Det har med språk og sånn å gjøre, sier Rakel.

Og det blir interessante samtaler i timen når man må diskutere det man mener er en sannhet.

— Mitt perspektiv på Midtøstenkonflikten ble helt annerledes når jeg hørte om den fra begge sider. Jeg skjønte at det er mye som skal til for å løse den konflikten, sier hun.

40 prosent bytter skole

Forsker Ivar Morken, førsteamanuensis ved institutt for spesialpedagogikk på Blindern, har skrevet om skolebytte i Groruddalen.

— Ja, jeg vil si at de går mot strømmen, sier Morken om jentene på Linderud.

Les også

90 prosent av elevene hennes må ha ekstra norskundervisning

Han gjennomførte en spørreskjemaundersøkelse blant foreldre med elever i syvende og åttende klasse. — 20 prosent i mitt utvalg byttet ved overgangen til ungdomsskole, sier Morken. Han har dessuten sett at mange bytter skole før skolestart i første klasse, eller forsvinner ut enkeltvis i løpet av både barne- og ungdomsskolen.

De fleste bytter til skoler med lavere innvandrerandel, dersom de søker seg til en annen skole. Innvandrerfamilier som snakker godt norsk gjør det samme som etnisk norske familier. De bytter skole, og Morken tror de også i større grad flytter til hvitere områder i Groruddalen og på Romerike.

— Jeg vil anslå at 40 prosent av elevene i Groruddalen bytter skole, sier han.

Ved flere skoler er andelen som bytter til en annen skole høyere enn 20 prosent for førsteklassingene.

Kulturtilbudet gjorde utslaget

Forsker Ivar Morken mener noen skoler er for ivrige etter å bygge et positivt omdømme, og at det går på bekostning av noe. At de ikke tør å lytte til foreldrene som har problemer knyttet til at skolen har høy andel minoritetselever.

— Foreldre som opplever problemer, får lett følelsen av at det er feil å ta opp egne opplevelser, og at det insinueres at de har gale holdninger. Utgangspunktet er å starte med å lytte til foreldrene og la alle typer synspunkter komme frem, sier Morken.

For Ottar Nesje, far til Rakel og Lydia, og Siri Jønnum, mor til Vilja, var det viktigste at skolen hadde et annerledes tilbud.

- Jeg ble trigget av kunst- og kulturtilbudet. Det var det viktigste, sier Siri Jønnum.

— Vi bor i et flerkulturelt Oslo, og det kommer til å forbli et flerkulturelt Oslo. Elevene får en viktig kompetanse her, sier Ottar Nesje.

De har ingen spesielle negative erfaringer fra Linderud, men har erfart at noe er annerledes på en skole med mange innvandrerfamilier. Foreldremøtene er tilrettelagt for flere språk, og barn har vært med som tolk for foreldrene sine på FAU-møter.

— Vi har jo opplevd at det er tyngre å få i gang foreldredrevne aktiviteter. Men samtidig er det andre ting, som at skolen arrangerer kvelder med internasjonale matretter, hvor det er godt oppmøte. Så det er kanskje snakk om andre aktiviteter, sier Jønnum.

Les også

  1. Oslo-politikerne sier ja og nei til bønnerom

  2. Alle 3-åringer skal språksjekkes