Oslo

Kunstverket Grace Jones

Det blir eksotisk «nightclubbing» med Grace Jones når mørket senker seg lørdag kveld.

Modell, sanger, performanceartist, skuespiller og stilikon. Grace Jones (68) slutter aldri å by på seg selv, fete låter og god underholdning. Lørdag avslutter hun Øya.

  • Robert Hoftun Gjestad
    Robert Hoftun Gjestad
    journalist

Avlysninger er aldri moro for festivalledelsen, men kan by på overraskelser for publikum. Som når et sikkert turnélei Haim plutselig dropper ut av årets Øya, og fyrverkeriet Grace Jones stepper inn som avslutter.

Disco-, reggae- , new wave- og poplegenden som var en av musikkindustriens største stjerner i første halvdel av 1980-tallet, og som fortsatt leverer konserter det snakkes om.

Sist hun besøkte Norge, som innhopper under Bergenfest i fjor, stilte 68-åringen i hvit kroppsmaling og lite annet mens hun sang seg gjennom hits som «Nightclubbing», «Pull Up to the Bumper» og «Slave to the Rhythm».

Det er grunn til å tro at ekshibisjonisten vil gjenta historien i Tøyenparken sent lørdag kveld.

Grace Jones i typisk hvit kroppsmaling og annet utstyr. Her fra en konsert i byen Byblos nær Beirut i sommer.

Opprør og kunst

Før Beverly Grace Jones slo gjennom som populærmusikalsk superstjerne, hadde hun skaffet seg et navn innen modell- og musikkbransjen med oppdrag i motemekkaet Paris og utgivelsen av tre rene discoalbum på slutten av 1970-tallet.

Etter en oppvekst på Jamaica som ifølge fjorårets selvbiografi I’ll Never Write My Memoirs handlet om «the Bible and beatings» fra hennes ste-bestefar, flyttet Jones til sine strengt religiøse foreldre i USA tidlig på 60-tallet.

Derfra begynte opprøret og utforskningen, og ferden inn i en verden av festing, homseklubber, narkotika og dekadanse. Til en verden med kunst, teater, modelljobbing og til slutt musikk.

I hennes tilfelle blir det etter hvert ikke mulig å skille det ene uttrykket fra det andre, og hun møter og knytter seg til folk som utnytter det fulle potensialet. Kunstverket Grace Jones.

Én av flere spesielle hatter som Grace Jones liker å ikle seg, denne fra 2011.

En utsøkt miks av sjangere

Det virkelige gjennombruddet kom likevel først på 1980-tallet. Discoen var på hell, og plateselskapet Island Records installerte henne i studioet Compass Point på Bahamas sammen med blant annet duoen Sly and Robbie for å finne en vei videre.

Deres miks av pop, disco, synth, klubbrytmer og reggae på albumet Warm Leatherette krysset over til musikk som passet datidens new wave perfekt, og de neste årene ble en ren triumfferd for Grace Jones.

I 1981 kom hennes største suksess, singlen «Pull Up to the Bumper» og albumet Nightclubbing. Dette ble fulgt av Living My Life, før hun i 1985 jobbet med datidens hippeste produsent Trevor Horn på konseptalbumet Slave to the Rhythm.

Det er naturligvis låtene fra denne glansperioden, både hennes originaler og de mange utsøkte coverlåtene, som kommer til å utgjøre setlisten i Tøyenparken lørdag kveld.

Se låtlisten fra én av hennes konserter i sommer her:

Grace Jones Setlist at Love Supreme 2016
Grace Jones med sin velkjente rokkering rundt livet da den britiske Dronningen feiret 60 år på tronen i 2012.

Flere ikoniske plateomslag

Grace Jones’ musikalske storhetstid sammenfalt med MTVs, der videoer og det visuelle spilte en stor rolle ved siden av selve musikken. For hennes del var det likevel albumomslagene som sto aller mest ut.

Bildene av hennes kantede, androgyne ansikt på for eksempel Nightclubbing og Living My Life ble tatt av henns mangeårige kjæreste Jean-Paul Goude, og er klassiske.

Aller mest kjent er likevel bildet av henne på coveret av samleplaten Island Life, der Goude og Jones satte sammen en montasje av småbilder til et omslag der hun poserer med mikrofonen i en anatonomisk umulig posisjon.

Et ikonisk bilde. Av kunstverket Grace Jones.

Det legendariske omslaget til samleplaten Island Life fra 1985.

Har låter som holder seg godt

I denne perioden fikk Grace Jones også et oppsving som skuespiller, blant annet i filmene Conan the Destroyer og James Bond-filmen A View to a Kill i 1985.

Musikalsk ble derimot tingene aldri de samme, og da 80-tallet ebbet ut proklamerte Jones at hun aldri skulle lage et album igjen.

Dette endret seg først to tiår senere, da hun i 2008 ga ut albumet Hurricane sammen med produsent Ivor Guest. Rytmeduoen Sly and Robbie var også tilbake, uten at akkurat det skapte bølger i musikkens verden.

35 år etter Nightclubbing må Grace Jones finne seg i at det er nostalgien som sender henne rundt og opp på konsertscener verden over.

Derfra byr hun på kroppsmaling, kostymer, masker, hatter - og en rekke av hits som har holdt seg overraskende godt.

Grace Jones spiller i Amfiet på Øyafestivalen lørdag 21:40.

En hatt av de sjeldne, på Grace Jones fra 1999.

Les mer om

  1. Øyafestivalen