Bare to av ti kommuner i Innlandet har rapportert på Oslofjord-tiltak

Etter at redningsplanen for Oslofjorden har virket ett år, skulle Miljødirektoratet sjekke hvordan arbeidet gikk. Fra mange kommuner var det taust.

Oslofjorden har store miljøproblemer. I mars i fjor ble det lagt frem en redningsplan som skal få den på fote igjen.

Noe av det som gjør det vanskelig, er at den ikke bare påvirkes av utslipp fra nærområdet, men fra store deler av Østlandet.

Forurensing fra blant annet kloakk og gjødsel renner med regnvann ut i bekker og elver. Til slutt ender mye av det i Oslofjorden.

Derfor må hele 118 kommuner rapportere til Miljødirektoratet om hvordan de følger opp tiltakene i redningsplanen.

I en rapport som lanseres mandag, presenteres funnene. Her kommer det frem at et stort antall kommuner ikke har meldt inn hva de har gjort eller ikke gjort med tiltakene.

– Det er synd, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Innlandet dårligst

Miljødirektoratet har bedt kommunene om å fylle ut et kort for hvert tiltak de har ansvar for.

Et tiltak er for eksempel å sikre at utslipp fra kloakk er skikkelig renset også i områder med spredt bebyggelse. Senere er de bedt om å rapportere hvordan det går med tiltakene.

Det er stor forskjell på kommunene som grenser til fjorden, og kommunene som ligger lenger unna.

For de 26 kommunene som har strandlinje til Oslofjorden, har 96 prosent levert inn tiltakskort om avløp. 84 prosent av dem har fulgt opp med status om arbeidet på området.

I Innlandet har bare 52 prosent av de totalt 44 kommunene fylt inn tiltakskort. Bare 21 prosent har rapportert på gjennomføringen.

Det samme er tilfellet for utslippene som kommer fra landbruket. Her er tallene for kystkommunene henholdsvis 100 og 88 prosent, mens det for Innlandet er 47 prosent og 20 prosent.

– Viktig at de leverer

– Jeg vil gjerne sende et signal til kommunene i Innlandet om at det er viktig at de også leverer, sier statsråden.

Han påpeker at det kan være kommuner som har gjort bra ting, men som ikke har rapportert det inn til Miljødirektoratet.

Han sier at han rent menneskelig forstår at en tenker mer på Oslofjorden i Hvaler enn i Røros, som er kommunen som ligger lengst unna fjorden geografisk.

– Men begge kommunene er i nedbørsfeltet som påvirker Oslofjorden.

– Hvis ikke kommunene i Innlandet følger opp, vil de få stadig dårligere vannkvalitet hjemme hos seg selv, og samtidig bidrar de til en oppsamlet forverring av Oslofjordens tilstand, sier Eide.

Er optimist

Redningsplanen for Oslofjorden har som mål å bedre forholdene i fjorden frem til 2026.

Etter ett år slår Miljødirektoratet fast at det har vært et løft for tiltak rettet mot utslipp fra jordbruket og fra kloakk og avløp.

Som Aftenposten tidligere har omtalt, er kommunene blitt varslet om at det kommer krav om rensing av nitrogen som renner ut i fjorden. Et forbud mot å tømme båtseptik i Oslofjorden er på vei. I Oslo og Viken er det utarbeidet nye regler for landbruket, som etter planen skal virke fra neste år.

Fremover blir det spesielt viktig å prioritere flere tiltak for å redusere utslipp i fjorden samt å redusere utbygging av strandsonen og være restriktive på fiske, ifølge rapporten.

Miljøvernministeren mener det tross alt er grunn til optimisme på Oslofjordens vegne.

– Oslofjorden er noe vi kan fikse i motsetning til mye av det vi driver med på klima- og miljøfeltet, som bare kan bli litt mindre ille.

– Vi har bevis på at samordning og gode tiltak kan gi bedring, sier han.

– Og er Oslofjorden på vei dit?

– Ja, det tror jeg den er.