Mener denne benken kan knyttes til rasisme. Bydel vil ha dedikasjon fjernet.

Kan en benk virke ekskluderende? Ja, mener bydelsutvalget i Gamle Oslo.

• I en tidligere utgave av denne artikkelen stod det at bydelsutvalget ønsket benken fjernet. Riktig er at de ønsker dedikasjonen på benken fjernet.

I 2014 ble det oppført en benk i Botanisk hage. Tilsynelatende en uproblematisk og harmløs handling, men benken er dedikert den kjente naturvitenskapsmannen Carl von Linné (1707–1778).

Og det er problematisk, mener bydelsutvalget i Gamle Oslo med SV og Rødt i spissen.

Linné var en betydningsfull svensk naturforsker og lege. Han er mest kjent for å være den moderne systematikkens far i biologien.

Systematikk i biologi er inndelingen av alle livsformene på jorden i grupper som arter, slekter, familier og ordener. «Men det kanskje færre vet er at Linné også omtales som far til den moderne rasismen».

Det skriver SV i Gamle Oslo.

Benken bør fjernes

SV i Gamle Oslo foreslo sammen med Rødt at det sendes en oppfordring til Naturhistorisk museum om å fjerne dedikasjonen på benken i Botanisk hage, som står like i nærheten av Systematisk hage.

Det var Universitas som omtalte saken først. Torsdag vedtok bydelsutvalget i Gamle Oslo å støtte forslaget fra Gamle Oslo SV og Rødt, skriver Khrono.

Et mindretall bestående av noen representanter fra Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stemte mot forslaget.

– Jeg er fornøyd med at forslaget gikk gjennom. Dette er jo utenfor bydelsutvalgets mandat. Vi kan ikke legge føringer for hva Botanisk hage skal gjøre, men nå har vi gjort det vi kan gjøre, og det er opp til Universitetet i Oslo å ta saken videre, sier forslagsstiller Hasti Hamidi i Gamle Oslo SV.

Hamidi håper dette kan bli starten på en større debatt om Carl von Linné. SV og Hamidi mener Linné forbindes med oppstarten til biologisk rasisme.

– Det er viktig at studenter som lærer om han, også får med seg de andre sidene ved ham, sier hun.

– Ytterligggående

Stefan Heggelund, stortingsrepersentant for Høyre, er derimot sterkt kritisk til forslaget.

– Det er ytterliggående å hevde at denne benken kan skape en utrygg atmosfære, sier Heggelund, som mener knapt noen i historien vil være «rene og ranke nok» hvis debatten fortsetter.

– Dette er et radikalt prosjekt importert fra USA. Det handler ikke bare om benken eller den ene personen. Man utvanner historien og veien vi har gått for å komme dit vi er. Derfor må vi reagere.

– Men ser du at von Linné kan provosere?

– Jeg kjenner ikke detaljene i hans historie. Men benken står ikke på Eidsvolls plass, men i Botanisk hage. Det er på grunn av gjennombruddene hans i biologi, sier Heggelund og viser til at en rekke mennesker har vært faglig briljante, men har hatt meninger vi tar sterkt avstand fra i dag.

– Men det er en del av veien vi har gått.

– Hvite øverst og svarte nederst

Om hvorfor dedikasjonen på benken bør fjernes sier forslagsstiller Hasti Hamidi følgende til Universitas:

– Metoden hans for systematisering av planter overførte han også på mennesker, som skapte et hierarki med hvite øverst og svarte nederst. Konsekvensene har for eksempel vært legitimering av slavehandel og kolonialisering.

Leder for Institutt for biovitenskap Rein Aasland sier til Universitas at problematikken er godt kjent og blir diskutert i fagmiljøet.

Han synes at det ikke er noen god fremgangsmåte å fjerne alle spor etter fortidens akademikere, selv om de hadde holdninger som i vår tid ikke er holdbare.

– Å ile til symbolhandlinger som dette har et element av revisjonisme i seg, sier han.

– Ingen kommentar

Aftenposten har vært i kontakt med kommunikasjonsleder Karenina Kriszat i Naturhistorisk museum, som er en del av Universitetet i Oslo (UiO). Naturhistorisk museum på Tøyen huser universitetets naturhistoriske samlinger og botanisk hage.

Kriszat sier de kun er kjent med saken gjennom mediene. De vil ikke gi noen kommentarer før de har fått saken oversendt.