Låven på Bogstad gård skal fylles med kunst
Fjøset i låven på Bogstad gård skal pusses opp og gi plass til moderne og historiske kunstverk.
– Det gamle fjøspreget skal hentes frem igjen, forteller Mette Mork, avdelingsdirektør ved Bogstad gård.
Bogstad gård er en herregård fra 1700-tallet. Rundt 240.000 besøkende bruker uteområdene årlig. Av disse er 130.000 innom museet, kafeen, besøksfjøset med dyr og museumsbutikken.
Låven med fjøs ble satt opp av godseier Peder Anker (1749–1824) på slutten av 1700-tallet, og ble bygget om på midten av 1800-tallet.
Snart skal låvens innvendige vegger fra nyere tid rives, og lokalene pusses opp.
Trekke kunstinteresserte
I hovedhuset er det en større kunstsamling etter godseier og kunstsamler Peder Anker. Den utstillingen skal bestå. Utstillingslokalet i fjøset kommer i tillegg.
– I norsk sammenheng er det unikt at en slik samling er bevart i sin helhet og tilgjengelig for publikum, sier Mork. Hun påpeker at Bogstad gård representerer en herregårdskultur som vi har lite av i Norge.
I den ene delen av det gamle fjøset er det i dag en museumsbutikk. Den andre delen fylles med kafégjester når det er fullt i kafeen.
– Museumsbutikken skal flyttes litt lenger inn i hjørnet. Utstillingslokalet skal være der hvor museumsbutikken er nå og videre innover, sier Mork.
Låne inn kunst
– Vi tar høyde for å kunne låne inn kunst fra store institusjoner, både fra private og offentlige, sier Mork.
Bogstad gård har jobbet med planene i det stille siden 2018. Arkitekt Per Arne Bjørnstad, som nå er slottsforvalter, tegnet skissene da han jobbet i NAV arkitekter AS. Mork håper utstillingslokalet kan åpne i 2022.
Fôringstrauene for kuer og sauer skal bli stående til minne om tidligere tider. Opprinnelig var det kuer i den ene delen av fjøset. Litt senere ble det sauefjøs. Sauene var der helt frem til 1990-tallet.
Arkitekten Peter Høier Holtermann tegnet flere fabrikker langs Akerselva, deriblant Christiania Seildugsfabrik, som også var kledd med rød teglstein.
– Det var også Holtermann som tegnet om låven på Bogstad gård på midten av 1800-tallet, og valgte den røde teglsteinen, forteller Mork.
Godseier Peder Anker ble også Norges første statsminister.
– På Bogstad gård var det mye møtevirksomhet. Her klarte kong Karl Johan å overtale Peder Anker til å stille som statsminister i 1814, forteller Mork, som er kulturhistoriker og i en årrekke arbeidet for Oslo Museum.
Nå skal boliger fra 1980-tallet på Sagene få vernestatus
Hentet inspirasjon fra Danmark
Målet er at herregården skal trekke til seg enda flere kunstinteresserte. Planen er rullerende utstillinger i fjøset.
– Utstillingene vi planlegger i fjøset, er tenkt som en kommentar til samlingen i hovedhuset. Vi arbeider aktivt med utvikling av konseptet, og ser for oss at dette skal gi publikum en ny dimensjon ved Bogstad gård, sier Mork, som har hentet inspirasjon til prosjektet fra herregårder i Danmark.
Ombyggingen vil koste rundt 7 millioner kroner. Bogstad gård har fått 1 million kroner fra Sparebankstiftelsen til prosjektet.
I tillegg har Bogstad gård mottatt støtte fra stiftelsen Sat Sapienti og interne fond gjennom stiftelsen Norsk Folkemuseum. Det er også søkt om offentlige midler til prosjektet.
