Oslo

Ruter om arbeidet med Fornebubanen: – Uforutsigbart og irrasjonelt

Ruter mener «irrasjonelle» krav fra plan- og bygningsetaten i Oslo kommune forsinker Fornebubanen.

Dette er visjonen for Skøyen: Et kollektivknutepunkt med tog, buss, trikk og T-bane. Men først må reguleringsplanen bli ferdig. Ruter mener samarbeidet med Plan- og bygningsetaten ikke har fungert godt nok.
  • Olav Eggesvik
    Olav Eggesvik
    Journalist

Tidligere ble det sagt at Fornebubanen kunne stå ferdig i 2021. Nå er det mer realistisk at første avgang blir i 2024. Årsakene til at den blir forsinket er mange.

Foruten finansieringen, har det tatt lang tid å bli enige om hvem som skal være byggherre. Spørsmålet ble vurdert av to ulike byråd, og endte med at det opprettes en ny etat.

Også reguleringsplanen for delen av banen som skal gå i Oslo, ligger langt bak skjema. Aftenposten har gjennomgått referatene fra møtene mellom etaten og Ruter.

Vanskelig samarbeid

De tegner et bilde av et tidvis vanskelig samarbeid mellom det offentlig eide selskapet og etaten. Det gjør at planprosessen drar ut i tid. Etaten kommer til stadighet med forslag til omfattende løsninger, mens Ruter forsøker å begrense omfanget.

Først 11. november ifjor sendte Ruter inn det etaten godtok som et komplett planforslag. Det er langt etter de opprinnelige datoene. Tidlig i prosessen var håpet å levere et komplett forslag i juni 2015. Fristen ble forskjøvet fire ganger.

Skyver stadig på fristen

Diskusjonene pågår i flere måneder av gangen før man blir enige.

– Det kommer stadig opp ting som gjør at vi må justere planen. Dette er et komplekst planarbeid, og det er naturlig at det kommer opp ting underveis, men måten samspillet fungerer på, gjør det veldig uforutsigbart og irrasjonelt, sier utviklingsdirektør Hanne Bertnes Norli i Ruter.

  • Har brukt flere bystyremøter på å etterlyse Fornebubanen: – Vi jobber hardt for fremdrift i saken, svarer byrådet

– Det har vært en rar prosess

Tidlig i prosessen var Ruter enige med etaten om å begrense prosjektet så mye som mulig, for å kunne fokusere på T-banen. Underveis opplevde Ruter at de ble behandlet som en hvilken som helst annen utbygger.

– Det er en rar prosess. Vi synes det er underlig at vi blir behandlet som en hvilken som helst annen utbygger. Når to kommunale selskaper skal jobbe for de samme politiske målene, er det rart at vi skal kaste ball på den måten, sier Norli.

Plan- og bygningsetaten sier de har de samme målene som Ruter, men at regelverket er likt for alle.

– Både de innholdsmessige og formelle kravene til hva en reguleringsplan skal inneholde, gjelder for alle. Slik sett blir man behandlet likt. Men vi søker å finne frem til løsninger som blir til fellesskapets beste sammen med Ruter, sier Andreas Vaa Bermann, avdelingsdirektør for områdeutvikling i Plan- og bygningsetaten.

Bredden på Hoffsveien ved den planlagte T-banestasjonen på Skøyen har vært et av temaene det har vært diskusjoner om.

PBE ville ha undergang, men gikk motvillig med på parklokk

En av uenighetene dreier seg om en overgang fra Vækerø T-banestasjon over E18 til sjøsiden. T-banestasjonen skal ligge nord for motorveien.

I mars 2015 insisterte Plan- og bygningsetaten på at det skulle bygges en undergang fra stasjonen, under veien til sjøsiden.

En undergang vil bli for lang til at mange vil bruke den, og siden stenging av E18 var uaktuelt, ville den måtte bli enda dypere og lengre enn foreslått, påpekte Ruter.

Plan- og bygningsetaten sto fast på at de ønsket å regulere en undergang. Det gjorde de også etter at Ruter i mai presenterte et notat som viste utfordringene.

Fornebubanen er delt opp i to parseller. Parsell 1 ligger i Bærum og er ferdig regulert. Parsell 2 ligger i Oslo.

«Grønn, attraktiv gangforbindelse»

Først i slutten av august 2015 aksepterer etaten at det ikke skal bygges en undergang. Men de legger et nytt forslag på bordet: Det skal bygges et parklokk over E18, «et grønt lokk, som gir en attraktiv gangforbindelse som krysser E18 til sjøsiden».

I oktober 2015 foreslår Ruter at man i stedet utvider fortauet på en bro som allerede eksisterer. PBE står på sitt.

Først i februar 2016 lemper PBE på kravet. De krever ikke at det utarbeides et fullstendig alternativ med parklokk, men at reguleringsplanen bør åpne for at det kan komme et lokk i fremtiden.

I løpet av 11 måneder har en undergang med sjenerøs bredde, blitt til et grønt og attraktivt parklokk, men i praksis endt opp som et utvidet fortau.

– Diskusjonene rundt disse løsningene har gått parallelt med resten av planleggingen av Fornebubanen, men flere av de nødvendige avklaringene som skulle til for å komme frem til endelig løsning på Vækerø, kunne nok ha skjedd raskere. Men dette alene har ikke forsinket planleggingen, sier Bermann i Plan- og bygningsetaten.

Dette er ikke det eneste forslaget etaten har kommet med, som Ruter har protestert på.

Dette dronefotoet viser området hvor Fornebubanen etter planen skal snu når den en gang blir bygget.

Mener de begge burde vært ansvarlige

Planleggingen av «Hoffsdiagonalen», en veiforbindelse under jernbanelinjen på Skøyen, som kobler seg på E18, har også vært diskutert. Problemet er at Jernbaneverket ville kommet med en innsigelse, noe som kunne forsinket prosjektet med flere år.

– Det ble en kjempediskusjon. Parklokket og spesielt Hoffsdiagonalen var vanskelig, sier Norli.

Flere mindre diskusjoner har også funnet sted, blant annet om gatebredden i Hoffsveien, åpningen av en bekk eller hvor i en hundepark riggområdet for byggingen kan ligge.

– Hva skulle man gjort for å få raskere fremdrift?

– Hvis vi hadde vært felles ansvarlige fra dag én, tror jeg det ville bedret prosessen, sier Norli.

Hun tror ikke Plan- og bygningsetaten ønsker å trenere prosessen, men de blir ikke målt på hvor lang tid de bruker før Ruter har sendt over planforslaget.

– Klokken til Plan- og bygningsetaten begynner først å løpe når de har fått et komplett planforslag, dermed har de dessverre incentiver til å utsette tidspunktet for når den tidsregningen starter.

– Det tar tid å utvikle et så stort arbeid

– Nei, vi har ikke incentiver for å utsette når klokken starter. Den starter når Ruter sender inn et komplett planforslag, og da må forslaget være komplett, sier Vaa Bermann i Plan- og bygningsetaten.

– Vi ser alle fordeler av at Fornebubanen blir realisert raskt, understreker han.

Han mener avklaringer som for eksempel Hoffsdiagonalen fører til at tiden går, men at det er naturlig i en slik prosess.

– Det er vanskelig å gjøre det annerledes. Det er umulig å ha alle forhold avklart på forhånd når man starter en planprosess. Jeg har aldri opplevd at et planforslag er ferdig fra dag én.

Han opplever ikke at Plan- og bygningsetaten og Ruter jobber mot hverandre.

– Dette er en stor og kompleks reguleringsplan for et kjempetiltak for Oslo og Bærum. I en slik prosess går man gjennom de store grepene og de detaljerte løsningene for hvert enkelt sted. Det tar tid å planlegge og utvikle et så stort arbeid.

– Naturlig at det tar lang tid

Forskningsleder Aud Tennøy ved Transportøkonomisk Institutt mener det er naturlig at reguleringsarbeidet tar lang tid for et prosjekt som Fornebubanen.

– Slike prosjekter er gigantiske. Det er en lang prosess der man ikke kan overskue alt fra start. Det er store områder og mange koblinger, og det er viktig å få til gode løsninger når man bygger banestruktur som skaper barrièrer i det urbane landskapet, sier Tennøy.

Hun understreker at hun ikke har gått inn i reguleringsarbeidet for Fornebubanen, men sier man må regne med at slike prosjekter tar lang tid.

– Det er rett og slett veldig store og komplekse prosjekter, og det er Plan- og bygningsetatens jobb å sikre at løsningene blir best mulig for byen. Men det er lett å skjønne at utbygger blir frustrert.

Les mer om

  1. Fornebubanen
  2. T-banen
  3. Ruter
  4. Kollektivtransport