Oslo

Langt flere norske arkitekter samarbeidet med tyskerne enn hva som tidligere er kjent

Norsk arkitekturhistorie må skrives om, mener forfatteren Nicholas H. Møllerhaug.

Forfatteren Nicholas H. Møllerhaug mener krigsinnsatsen til mange norske arkitekter gjør at norsk arkitekturhistorie må skrives om. Foto: Annie Strand

  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

I mars slapp han biografien Stupet – Leif Grungs krig, historien om den kontroversielle stjernearkitekten fra Bergen som ble beskyldt for å være landssviker under 2. verdenskrig. I boken forsøker forfatteren å tegne et nyansert bilde av en markant arkitekt som fikk hard medfart for sitt virke under krigen.

I en kronikk i Aftenposten skriver Nicholas H. Møllerhaug at Grung nærmest ble ofret av Norske arkitekters landsforbund, hvor målet var å beskytte en lang rekke profilerte arkitekter som også utførte arbeider for tyskerne under krigen. I arbeidet med boken kom Møllerhaug nemlig over private arkiver i Bergen som viste at Grung langt fra var alene om å ta oppdrag for tyskerne under krigen.

Arkitekt Arne Korsmo var en av vår tids mest markante arkitekter og tegnet en rekke kjente norske villaer, deriblant Villa Stenersen. Foto: Ukjent

– I boken har jeg forsøkt å tegne et bilde av hva Leif Grung faktisk gjorde under krigen. I løpet av denne prosessen hadde jeg et behov for å sammenligne Grungs virksomhet med andre arkitekter for å se hvor stor syndebukk han egentlig var, sier Møllerhaug.

NAL la føringer

Da han ba om innsyn i krigsarkivene hos Norske arkitekters landsforbund skjønte han at Grung langt fra hadde vært alene om å jobbe for tyskerne.

NAL ville gi fra seg dokumentene under forutsetning av at dokumentene ikke ble brukt til å renvaske tidligere medlemmer i forbundet. I stedet fikk han de samme dokumentene fra et privat arkiv i Bergen.

Det viste seg å inneholde en rekke profilerte arkitektnavn. Blant annet nevner han arkitekt Arne Korsmo - Leif Grungs konkurrent om den norske funkistronen. På oppdrag fra det tyske Reichkommisariet kom Korsmo med forslag til diverse møbler i Stortingets lesesal.

– Arne Korsmo arbeidet for nazistene mens det fremdeles var kamper i landet. Saken hans er dermed et alvorlig eksempel på en norsk arkitektkolleboratør, skriver Møllerhaug.

Etter krigen ble Korsmo fradømt retten til å inneha foreningsverv i Norske arkitekters landsforbund. Totalt ble 77 medlemmer av OAF dømt i det interne oppgjøret etter krigen. Dette ble imidlertid aldri offentliggjort.

Villa Stenersen er ett av Arne Korsmos mest kjente bygg. Foto: trygve indrelid

Overfor Aftenposten understreker forfatteren at hensikten med å navngi de andre arkitektene har vært å tegne et komplett bilde av norsk arkitekthistorie, ikke ramme enkeltmennesker.

– Når fem år med arkitektur, som er blitt tegnet, reist og betalt i Norge, ikke blir omtalt, så etterlater det et stort historisk hull. Dette er bygg som har sin historie. Mange av disse arkitektene fortsatte dessuten sitt virke også etter krigen, derfor er biografien deres ikke komplett før dette blir kjent, sier Møllerhaug.

Frivillige oppdrag

Han understreker at mange av arkitektene helt frivillig tok oppdrag for tyskerne, mens andre forsøkte å nekte. Til Aftenposten presenterer han en lang liste med navn over arkitekter, som utførte en rekke oppdrag for tyskerne under krigen.

Samtlige av disse, flere av dem svært profilere og med sentrale verv, tilhørte Oslo Arkitektforening. Mange av disse tegnet militære anlegg både på Østlandet og på Vestlandet.

– For mange har nok dette vært en skamplett. Jeg vet ikke hvor mange av dem som har fortalt familien sin hva de gjorde under krigen. Samtidig tror jeg nok at en del skjebner er lettere å forstå når du skjønner at vedkommende har vært knyttet til okkupasjonsmakten, sier han.

Norsk arkitektur-suksess i Kina

Arkitekt Leif Grung fikk aldri bevist sin uskyld. Selv hevdet han at han var dobbelagent under krigen. Hans eneste to vitner ble tatt av tyskerne.

Leif Grung la aldri skjul på at han utførte et tegneoppdrag for tyskerne på begynnelsen av 1940-tallet. Selv hevdet Grung at han gjorde dette i kraft av å være dobbeltagent, og at han sendte konfidensielle opplysninger til England via sentrale motstandsmenn. Grung ble aldri trodd, ikke minst fordi hans to vitner begge ble tatt og henrettet av tyskerne.

Grung ble satt under politietterforskning, etter at NAL først hadde lovet at Grungs rolle skulle bli vurdert på linje med alle de andre norske naziarkitektene. Det skjedde aldri. Grung tok senere sitt eget liv.

– Mitt mål har vært å ufarliggjøre dette materialet. Med åpenhet og innblikk i enkeltsakene ser vi at det ikke var ondsinnede handlinger det var snakk om. Hele arkitektstanden var i en vanskelig situasjon, i og med at byggherren plutselig ble tysk. Like fullt bør norsk arkitekthistorie skrives om, sier han.

Vanskelig farvann

Caroline Støvring, leder av Oslo Arkitekturforening, synes det er positivt at arkitektene nå navngis, så lenge navngivningen settes i riktig kontekst.

– Jeg forstår navngivningen som en poengtering av at mange slapp lett unna sammenlignet med Leif Grung. Det er nok riktig å skape et mer nyansert bilde. Vi bør huske at okkupasjonstiden innebar vanskelige farvann å manøvrere i. Det var kanskje ikke alltid like lett å se om man tråkket feil. Dette ses lettere i ettertid, sier Støvring.

Utfordrer arkitekter til å møte flyktningestrømmen

OAF var nylig med på å fatte vedtak om å åpne Norske Arkitekters Landsforbunds krigsarkiv ved at klausulen knyttet til arkivet er opphevet.

– Dette skjedde i NALs Representantskapsmøte 30. april i år. Våre seniormedlemmer ble rådført i forkant av vedtaket, og det er bred enighet om at det er positivt at dette arkivet nå åpnes for historikere og allmennheten, sier Støvring.

Lederen av OAF mener at Korsmos renommé som arkitekt uansett står ubesudlet, selv om hans virke under krigen ikke har vært allment kjent.

– Hans verk taler for seg, og hans posisjon som en sentral formidler av den internasjonale modernismen i Norge på 30-, 40- og 50-tallet er ubestridelig, sier Støvring.

- Litt trist

Arne Kosmo døde i 1968. Hans andre kone, arkitekten Hanne Refsdal, sier til Aftenposten at hun har vært lite kjent med ektemannens virke under krigen, ut over at han bisto med råd om noen stoler tilknyttet stortingssalen.

– Dette var aldri noe han snakket om, men jeg er ganske sikker på at han ikke tilhørte feil siden under krigen. Tross alt rømte han til Sverige, hvor han tilbrakte de siste årene av krigen, sier hun.

Refsdal synes det er trist at Nicholas Møllerhaug nå velger å navngi så mange arkitekter så mange år etter.

– Det er jo så lenge siden, ikke minst at dette rammer Arne Korsmo. Han skal tross alt feires med en egen utstilling i det nye nasjonalmuseet. Så jeg liker det ikke, sier hun.

Skam, tabu, tragedie, misunnelse, dobbeltmoral og oppreisning: «Den nye boken om arkitekt Leif Grung er en bergensiansk bombe»

Les mer om

  1. Arkitektur