Oslo

- Man må kunne stole på at eiendomsmegleren gir alle opplysninger

Eiendomsmegleren nevnte aldri for David Gilabert at boligen han kjøpte ennå ikke hadde fått offentlig godkjenning. Å utelate negative opplysninger er ikke uvanlig, ifølge Forbrukerrådet.

David Gilabert er frustrert over manglende opplysninger fra eiendomsmeglerne om at boligen han kjøpte på Harbitz Torg ikke var offentlig godkjent.
  • Julie Berg Melfald
    Julie Berg Melfald
    Journalist

– Lærdommen blir vel at man må begynne å stille «dumme» spørsmål. Som om det er helt sikkert at denne bygningen faktisk blir bygget.

For noen uker siden leste David Gilabert i Aftenposten at boligen i boligprosjektet han og samboeren nettopp hadde kjøpt på Skøyen, ikke var offentlig godkjent. Det var en ny opplysning for paret.

– Jeg ble sjokkert. Spesielt over at megler ikke hadde opplyst om dette før vi la inn budet, men også at man kan selge noe det ikke er sikkert blir noe av, sier Gilabert.

Har ikke gjort noe ulovlig

Jurdisk sett har meglerfirma og selger alt på det tørre. Opplysningen stod et stykke ned i salgsoppgaven.

I et stadig mer presset boligmarked er det imidlertid ikke unormalt at utbygger selger leiligheter og hus før den offisielle tillatelsen er på plass, ifølge Forbrukerombudet.

Ikke unikt

Forbrukerrådets fagdirektør for bolig, Thomas Bartholdsen, forteller at Davids historie ikke er unik.

– Det er ikke et ukjent fenomen at forbrukere opplever at positive salgs- og fremhevende forhold blir tillagt langt større vekt, og negative opplysninger blir underkommunisert.

Undersøkelser bekrefter dette, forteller Bartholdsen.

Han hører ofte boligkjøpere fortelle at de fikk uriktige eller manglende opplysninger av megler.

Les også

- Nye regler vil halvere tiden det tar å planlegge en bolig

- Fikk aldri muntlig beskjed

Gilabert tok umiddelbart kontakt med meglerfirmaet som forsikret om at det meste tydet på at reguleringsplanen, som allerede var forsinket i to år, ville innvilges i august.

Han er likevel usikker på om han og samboeren ville kjøpt leiligheten om de visste at den offentlige godkjennelsen lot vente på seg. Han mener det er uforståelig at det aldri ble opplyst om et så viktig aspekt muntlig.

  • Les om Davids nykjøpte bolig: Solgte 151 leiligheter første dagen - uten offentlig godkjenning

– For meg handler det om prinsippet om at alle viktige opplysninger må fram, spesielt når vi får så kort tid på å bestemme oss. Det går så kjapt i dette boligmarkedet, og da må man kunne stole på at eiendomsmeglere gir alle relevante opplysninger - positive og negative, mener Gilabert.

Les også

Eiendomsmegler: Foreldre skaper klasseskiller på boligmarkedet

Kjøpte hus fullt av råte

Forbrukerrådet har flere eksempler på lignende tilfeller:

Et eksempel var huset fullt av råte som megleren beskrev «som det beste huset han hadde sett» til kjøper.

Et annet var en leilighet med hovedsalgspunktet panoramautsikt. I virkeligheten var det vedtatt i bystyret å bygge på en studentbolig med flere etasjer som ville skygge for denne utsikten.

Vedtaket var riktignok påklaget, men intet tydet på at klagen ville føre fram. I salgsoppgaven var vedtaket nevnt med kun en halv og tvetydig setning, ifølge Bartholdsen.

– Men det er lite statistikk på dette, og som regel er det selger som blir holdt ansvarlig hvis det blir juridiske etterspill, forteller Bartholdsen.

Å lese all informasjon med svært kritisk blikk og kreve svar på uklarheter på e-post blir bare viktigere og viktigere i et marked hvor tidspresset stadig blir større, mener han.

Les også

IMF: – Det norske boligmarkedet er kraftig overpriset

Fagdirektør for bolig, Thomas Bartholdsen, i Forbrukerrådet

Fem minutters lesing av viktige dokumenter

I en undersøkelse fra meglerfirmaet Eie dokumenteres det at kun 23 prosent av kjøpere av brukte boliger leser den digitale salgsrapporten de laster ned.

Fem minutter bruker de i gjennomsnitt på å lese alle viktige dokumenter.

– Denne kunnskapen tilsier at megler og utbygger bør ha fokus på å få frem helt sentrale opplysninger om boligkjøpet der de vet forbrukeren får det med seg, for eksempel i Finn-annonsen og i salgsmøter, skriver Forbrukerombudets fagdirektør, Tonje Hovde Skjelbostad, i en e-post.

Fungerende forbrukerombud, Bente Øverli, sier at de har et samarbeid med meglerbransjen om det hun betegner som «overselging».

– At man ikke skal pynte på opplysninger er noe vi diskuterer i ulike forum, og noe vi føler vi får god respons på fra meglerne.

Bente Øverli, fungerende forbrukerombud

Krevende tidspress

Både David og samboeren er erfarne i det norske boligmarkedet, men påpeker at de allerede på visningen fikk høre at nesten alle leilighetene var solgt. Avgjørelsen måtte derfor skje raskt.

Historien om Skøyen-boligen ender likevel etter all sannsynlighet godt.

Etter diaolog med meglerfirmaet ble noen ekstra punkter lagt til i kontrakten, hvor familien Gilabert blant annet ikke behøver å betale forskuddsbeløp før i august.

– Vi hadde et fint møte og det ordnet seg. Nå håper jeg bare tillatelsen blir innvilget i august, sier han.

Meglerselskapet selv, Sem og Johnsen, synes det er trist at en av boligkjøperne ikke er helt fornøyd med prosessen, men mener de ikke har gjort noe galt.

– Vi mener det ble tidlig kommunisert at det var forbehold om godkjenning, men det er ikke alltid folk leser salgsoppgaven så nøye som man bør. Det er selvfølgelig leit hvis en kjøper føler seg lurt, det vil vi jo selvfølgelig ikke skal skje, sier megler Trygve Formo Hermansen.

– Bør ikke en megler muntlig informere om et så vesentlig poeng før kjøper legger inn bud?

– Vi svarer selvfølgelig alle som spør, sier megleren.

– Men trykket i markedet gjør det vanskelig å stoppe opp og alltid spørre om man har lest salgsoppgaven skikkelig. Ideelt sett ville vi hatt en-til-en-møter med alle interessenter, men det er ikke alltid det lar seg gjøre på grunn av tidspress, forteller han, men understreker også at kjøperne har undersøkelsesplikt.

Administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving.

Eiendomsmeglerforbundet er skeptiske

Administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving, er skeptisk til Forbrukerrådets påstand.

– Vi kjører en streng etisk praksis blant våre medlemmer og antall fellende saker har falt sterkt. Vi vil slå ned på ethvert brudd på bransjenormen for markedsføring, men jeg kan ikke se at det er belegg for det Forbrukerrådet hevder, sier han, og viser til at av 150.000 årlige bolighandler behandles det rundt 100 klager om ulike forhold, hvorav i overkant av 40 prosent får medhold i klagen.

Les også

  1. Ekspertene ser ingen tegn til utflating i boligprisene

  2. Sterkeste prisvekst for boliger siden 2009

  3. - Vi kan ikke mure igjen Oslos sjøside med boliger og parker

Les mer om

  1. Forbrukerrådet
  2. Forbrukerombudet
  3. Boligmarkedet
  4. Eiendomsmeglere