Oslo

Få har hørt om den. Likevel mener vi Fjordbyen er en suksess.

Få vet at det heter Fjordbyen, men mange benytter seg av tilbudet som er der. I forgrunnen er badeanlegget på Sørenga en dag i mai. I bakgrunnen ligger Barcode - alt er en del av Fjordbyen.

Underveis har skeptikerne vært mange og kritikken tidvis hard. Nå begynner Fjordbyen å ta form – og folk later til å være godt fornøyd.

  • Stein Erik Kirkebøen

Plan- og bygningsetaten undersøkte i vinter hva folk synes om Fjordbyen. Nesten halvparten (47 prosent) hadde ikke hørt om den.

Likevel mener byplansjef Ellen de Vibe og byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) at den er en suksess.

Navnet er ukjent, tilbudet er kjent

– Det er selve navnet og begrepet mang ikke kjenner. Om de ikke kjenner det, så gjør det ikke så mye så lenge folk bruker Fjordbyen og liker den, sier byråd Marcussen og viser blant annet til at 93 prosent regner med at de skal innom Aker Brygge i løpet av året.

Og da er det kanskje ikke så viktig om de ikke vet at den er en del av det som heter Fjordbyen?

Dette er Fjordbyen

Fjordbyen strekker seg fra Frognerkilen i vest til Sydhavna i sørøst. Den består av delområdene: Sydhavna, Bjørvika, Vippetangen, Akershusstranda, Rådhusplassen, Vestbanen, Aker Brygge, Tjuvholmen, Filipstad og Frognerstranda.

Totalt er planen å bygge 9000 boliger, 42.000 arbeidsplasser, parker og publikumsattraksjoner, kulturinstitusjoner, en havnepromenade og litt annet. Området er på 2261 mål, omtrent 320 fotballbaner.

En stor del av Fjordbyen er i dag brukt til havnevirksomhet og veier. Oslo kommune ønsker å frigjøre så mye som mulig av havnearealer og trafikkområder til bolig- og næringsutvikling og rekreasjonsområder.

Fjordbyprosjektet er en historisk sjanse til å forme nye deler av byen fra grunnen av.

Byplansjef Ellen de Vibe (til v.) og byråd Hanna Marcussen er ikke i tvil fra sine fluktstoler på bryggekanten på Sørenga; Fjordby-prosjektet er en suksess. Men helt objektive er de kanskje ikke?

Mange har vært skeptiske

Fra ideen ble født for flere tiår siden har det hevet seg skeptiske røster mot Fjordbyen. At planene ble konkrete, stilnet ikke skepsisen.

Mange fryktet at Fjordbyen med sine høye bygg i stedet for å åpne byen for fjorden, tvert imot vil virke mot sin hensikt og stenge fjorden ute fra byen.

Aftenposten er blant mange som vært opptatt av at strandsonen og fjorden ikke må privatiseres. Forsøket på å begrense bading på Tjuvholmen skapte bølger.

Andre har vært redde for at det bygges ut nye store bydeler som mangler byliv.

Og så er det prisen. Både på mat og hus. Det er ikke for hvem som helst å kjøpe leilighet i Fjordbyen. Særlig har det vært mye kritikk av Tjuvholmen.

77 prosent vurderer Fjordbyen som positiv

Vårt – ikke helt objektive – panel med byråd og byplansjef er ikke i tvil om at skeptikerne har bommet, og at den er en suksess.

Og de har tall som tyder på at de har rett.

Dette sier undersøkelsen

  • 77 prosent vurderer Fjordbyen som svært eller ganske positiv, selv om få kjenner til begrepet. 3 prosent er ganske misfornøyde og bare 1 prosent er svært misfornøyde.
  • 37 prosent av byens befolkning har gått tur langs havnepromenaden. 75 prosent av disse syns den er svært eller ganske bra.
  • 55 prosent visste i vinter at det er badeplasser både på Tjuvholmen og Sørenga. 11 prosent hadde badet på Sørenga og 7 prosent på Tjuvholmen.

Generelt er trenden at områdene i vest viser seg å bli brukt mye til mat og drikke, mens områdene i øst brukes mer til kultur og rekreasjon.

– Hvis du kunne spolet tiden ti år tilbake og planlegge på nytt, er det noe du ville gjort annerledes?

– Nei, det er faktiske ikke det. Ikke når det gjelder det byplanmessige og rommeligheten. Kanskje når det gjelder miljø, som vi har enda større fokus på nå enn for ti år siden, sier byplansjef de Vibe.

For høyt og massivt?

– Det er høyt og massivt?

– Det er ikke høyden som er viktig, men hva som skjer på bakken. Og nå begynner det virkelig å skje noe. Jeg har fulgt utviklingen fra jeg flyttet hit i 2012. Da visste ingen hvor Sørenga var. Nå strømmer folk til og tar området i bruk, sier byråd Marcussen.

Hun forteller at de talte opp mot 30.000 mennesker på sjøbadet på Sørenga på de fineste sommerdagene i fjor.

– Det er ikke blitt en eksklusiv bydel forbeholdt de rike, den brukes av hele byen. Og det viser også undersøkelsen vi har fått laget, sier de Vibe.

Grafene forteller hvordan vi bruker de forskjellige områdene i Fjordbyen.

Vi har skrevet mye om Sørenga de siste årene. Hvis du vil lese mer, har du et lite knippe artikler her.

Eksotisk besøk på Sørenga

Stor fest da Sjøbadet ble åpnet

Dro middagen i land fra vinduet i 6. etasje

– Utbyggerne får herje for mye

Gammel, syk kvinne ble funnet nede i grunnen

Våronn på Sørenga

... og så gikk vannet

Les mer om

  1. Fjordbyen
  2. Byutvikling
  3. Bjørvika
  4. Barcode