Oslo

Ti villaer i Marka fikk tillatelse på feil grunnlag, men er likevel blitt godkjent. Naturvernforbundet mener staten har gjort en stor tabbe.

I to år har ti villaer vært tema i en betent Marka-strid. Naturvernforbundet vil kjempe for at lignende hus aldri blir bygget igjen.

Seks av villaene i Sørkedalen er allerede oppført. Fire til står for tur. Alle de totalt ti villaene er solgt.
  • Øystein Tronsli Drabløs
    Journalist

Marka-drøm eller byråkratisk mareritt? Et nytt boligtun i Sørkedalen har de siste månedene gått fra det ene til det andre – og tilbake igjen.

Odd Holter er tunets nærmeste nabo. Han er ikke i tvil om hva han mener:

– Alt er feil med denne utbyggingen, sier han oppgitt, mens han peker oppover lien der en håndfull nye villaer skuer utover dalen.

Odd Holter bor i Brennabakken i Sørkedalen, like ved Sørkedalen skole og Sørkedalen Kolonial. Like bak grenden hans, som vi ser i midten av bildet, bygges ti nye villaer.

Løvenskiold eiendom begynte å bygge Brennatunet i fjor. På salgsplakaten ble det lovet ti «herskapelige eneboliger» i «et unikt boligtun» innenfor markagrensen.

Husene er opptil 300 m² og har dobbel garasje. Prisantydningen var mellom 13–15 mill. pr. bolig og skal stå innflytningsklare i 2023. Alle er solgt.

Det var bare ett problem: Byggingen av de ti villaene fikk grønt lys uten vurderingene markaloven krever.

Det ble konklusjonen til Sivilombudet etter at Naturvernforbundet klaget inn prosjektet i fjor. Forbundet har vært imot villaene siden starten. De mener byggingen som har pågått det siste året har vært ugyldig.

– Men den er nå i april «reparert» med et nytt vedtak, sier styreleder Nikolai Norman.

Først trodde de på seier. Men nå har saken de ser på som en «kamp for Sørkedalens fremtid som vernet landskap», tatt en ny vending.

«Vil hindre at dette kan skje igjen»

I de fleste tilfeller er det ikke lov å bygge boliger innenfor markagrensen. Det er nedfelt i markaloven. Likevel sa Oslo kommune og Statsforvalteren i Oslo og Viken ja til byggingen av Brennatunet i 2020. Fra før hadde Klima- og miljødepartementet gjort det samme. Da ble det rabalder.

Både naboer og Naturvernforbundet mente det var tatt for dårlig hensyn til Marka da tillatelsen ble gitt. Dermed brøt prosjektet markaloven, mente de.

Alle de ti villaene er solgt. Seks av fire nærmer seg ferdig bygget.

– I utgangspunktet ville vi stanse hele prosjektet. Etter flere år er vi nå realistiske nok til å innse at ødeleggelsen er gjort, sier Norman.

Bare noen meter unna nabo Holters husvegg dundrer lastebiler daglig. Og der skiløypene inn mot Kikut en gang startet, bare 20 meter fra huset hans, er det nå en avsperret byggeplass.

Holter er en av flere naboer som har vært sterkt kritisk til utbyggingen.

– Det er ikke det at vi ikke ønsker flere boliger i Sørkedalen, sier han.

Men både plasseringen høyt i terrenget og utformingen på husene har vært uheldig, mener Holter. Dessuten ligger prisnivået på husene over det de fleste barnefamilier har råd til, frykter han.

Ble godkjent – igjen

I to år klaget Naturvernforbundet inn byggingen til flere instanser. I februar kom Sivilombudet frem til at Brennatunet var godkjent på feil grunnlag. Villaene var ikke vurdert godt nok opp mot konsekvenser for naturen og miljøet, slik markaloven krever.

De ba derfor Statsforvalteren om å vurdere hele byggesøknaden på nytt. Men gleden for Naturvernforbundet ble kortvarig.

Den nye runden i tenkeboksen endte med at Statsforvalteren igjen godkjente Brennatunet. Fordelene for nærmiljøet i Sørkedalen er større enn miljøkonsekvensene, mener de.

– Vi er dessverre ikke overrasket over dette. Statsforvalteren blir satt til å overprøve sin egen ugyldige avgjørelse. Da ligger forholdene åpenbart ikke til rette for et fritt og ubundet forvaltningsskjønn, sier Norman.

«La ingen klare føringer»

– Naturvernforbundet er naturlig nok skuffet. De har protestert mot utbyggingsplanene hele veien uten å ha nådd frem.

Det sier seniorrådgiver Odd Meldal i Statsforvalteren i Oslo og Akershus.

Han sier at det er vanlig at samme organ behandler en sak på nytt dersom Sivilombudet mener det er gjort feil. Men:

– Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren sto fritt og ubundet ved avgjørelsen. Sivilombudet la ingen klare føringer for resultatet i sin undersøkelse, sier Meldal.

Løvenskiold eiendom står bak husene det nå strides om. Administrerende direktør Jens Jalland understreker at selskapet har fulgt alle lover og planføringer.

– Vi har fått alle nødvendige tillatelser fra Oslo kommune. Alle klager er også avvist av Statsforvalteren. Det er disse offentlige tillatelsene som er grunnlaget for bygging av hustunene, sier han.

– Men vi har forståelse for at det er forskjellige synspunkter rundt utvikling av hustun og Sørkedalen generelt.

Seks av ti hus er oppført. Fire gjenstår.

Jobber med å endre loven

Oslo kommune har en egen plan for Sørkedalen. I den åpnes det for begrenset og «spredt» boligbygging på Brenna. Det skal være med på å sikre at lokalsamfunnet holdes ved like – at skolen holder åpent, at butikkene går rundt.

Derfor ga kommunen tillatelse til villabyggingen på tunet. Naturvernforbundet krevde at byggingen ikke fikk starte før Sivilombudet var ferdig med klagen deres.

Men Oslo kommune og Statsforvalteren så ingen grunn til å vente. De avslo kravet om stans av byggeprosjektet.

I vurderingen fra Sivilombudet i februar, mente de det var «begrunnet tvil» om villaene på Brenna kan regnes som spredt utbygging.

På toppen av bakken bygges seks nye eneboliger. I svingen skal det komme fire til på det nedre tunet.

Nå jobber Klima- og miljødepartementet med å endre markaloven. Det ble de oppfordret til av Sivilombudet i saken om Brennatunet.

Seniorrådgiver Marit Hverven skriver i en e-post til Aftenposten at det har vært jobbet med å endre loven i flere år.

«Det er behov for å klargjøre lovteksten slik at loven skal bli lettere å forholde seg til og å praktisere», skriver hun.

Les mer om

  1. Marka
  2. Boligsalg i Sørkedalen
  3. Oslo kommune
  4. Naturvernforbundet
  5. Oslo vest/nord