Sterk vekst i trusler og vold mot lærere i Oslo-skolen

Over 3000 episoder ble rapportert inn i løpet av 2017. Antallet voldsepisoder er høyest blant de yngste elevene.

Illustrasjonsfoto.

Mandag formiddag la Utdanningsetaten frem en rapport om vold og trusler mot ansatte i Oslo-skolen. Tallene gir et dystert bilde av utviklingen.

– Rapporten viser at volds- og trusselhendelsene øker. Det som kanskje overrasker mange, er at det er de yngste elevene, barn på 6 til 12 år, som står for de fleste volds- og trusselhendelsene, sier direktør Astrid Søgnen i Utdanningsetaten i Oslo kommune på en pressekonferanse.

Tallene omfatter både grunnskolene og de videregående skolene i Oslo.

Antall registrerte volds- og trusselhendelser mot ansatte i Oslo-skolen har økt kraftig de siste årene:

  • Antallet «svært alvorlige» hendelser økte fra 167 i 2015 til 436 i fjor.
  • Antallet «alvorlige» hendelser ble nesten tredobler fra 425 i 2015 til 1219 i fjor.
  • Antallet «lite alvorlige» hendelser økte fra 279 i 2015 til 1515 i fjor.

I disse tallene er hendelser i ordinær undervisning og spesialgrupper/spesialskoler slått sammen. Det er de ansatte selv som varsler, og det er de selv som vurderer hvor alvorlig hendelsen er.

Les også

Har du ingen tillit til oss rektorer i Oslo, skolebyråd? | Trond Nilsen

Les også

Skolelederne i Oslo: – UIsrud-rektor har fulgt ordre, men gjøres til syndebukk

Rapporterer mer enn før

HR-direktør Anne Tveitan Ferignac i Utdanningsetaten sier at noe av økningen i antall hendelser skyldes bedre rapportering. Samtidig rapporterer rektorene om en faktisk økning av voldshendelser i skolen.

Hvor mye som skyldes hva, kunne ingen svare på. Hva den reelle økningen skyldes, var det også få klare svar på utover at årsakene er «store og sammensatte».

Uansett ser både etaten og byråd for kunnskap og oppvekst, Inga Marte Thorkildsen (SV), alvorlig på situasjonen.

– Vi har fått tall som viser et bilde vi er nødt til å ta på fullt alvor, både med tanke på dem som blir utsatt og de som utsetter. Det er ingen barn som har lyst til å være sånn.

-Jeg tror også det er mange lærere som føler de kommer til kort og som kjenner på skam, og jeg tror det er rektorer som strever, sa byråden.


TABELL: Antall hendelser knyttet til trusler og vold innen ordinær undervisning. Oslo-skolene i 2017.

SkolegruppeLite alvorligAlvorligSvært alvorlig
Skolegruppe A: Nordstrand, Søndre Nordstrand678015
Skolegruppe B: Gamle Oslo, Grünerløkka, Østensjø116699
Skolegruppe C: deler av Sentrum, Bjerke, Grorud16722771
Skolegruppe D: Alna, Stovner818239
Skolegruppe E: deler av Sentrum, Sagene, Nordre Aker6012125
Skolegruppe F: Frogner, Ullern, Vestre Aker9414027
Videregående skoler132915
Oslo voksenopplæring200
SUM600748201

Hver skolegruppe er 20–25 skoler.

Kilde: Utdanningsetaten, Oslo kommune.


– Adferd er et uttrykk for følelser

Thorkildsen fikk ordet etter et to timer lang pressetreff på Apalløkka skole. I tillegg til at rapporten ble presentert, fortalte rektor på Apalløkka hvordan de jobber med å skape et trygt læringsmiljø.

Og mens etatens Læringsmiljøteam holdt innlegg om hvordan de jobber, snakket politiet om ungdomsvolden i Oslo, mens forsker Mogens Albæk snakket om hva forskning sier om barne- og ungdomshjernen.

De som høstet mest applaus, var Harald og Fredrik fra Forandringsfabrikken, en nasjonal stiftelse som vil forandre hjelpesystemene og skole gjennom samarbeid med barn og unge.

-Hvis jeg spyttet på en lærer, eller velter en pult, visste jeg at jeg ble sett, sa Harald, som nå er i 20-årene.

De advarte begge mot å bruke straff og belønning for å regulere adferd.

– Adferd er et språk og et uttrykk for følelser. Da må man jobbe med følelsene. Det er litt mer arbeid, men fungerer i lengden, var deres budskap.

– Vi har fått tall som viser et bilde vi er nødt til å ta på fullt alvor, både med tanke på dem som blir utsatt for vold og trusler og de som utsetter andre for det, sier byråd for kunnskap og oppvekst, Inga Marte Thorkildsen (SV).

Thorkildsen: – Vi må legge hodet på blokka

Også byråden la vekt på viktigheten av relasjoner, kjærlighet og varme blikk. Hun mener skolene bør bli enda flinkere til å lære av hverandre, og ikke minst av elevene.

– Barn og unges kunnskap skal være en helt sentral kilde til kunnskap for oss som skal avgjøre veivalgene våre i mye større grad enn tidligere.

– Det viktigste grepet vi tar inn mot skolene, er å se kritisk på en del av det vi gjør i dag. Vi må legge hodet på blokka og tørre å se om vi må gjøre noen annerledes.

Byråden sa også at det er viktig å gå i dialog med lærere og spørre lærerne som strever hva som fungerer og hva de trenger mer av.

– Men det kan ikke være uavhengig av barnas stemme.

Elever med spesialundervisning dominerer

Grupper og skoler med spesialundervisning står for en svært stor andel av hendelsene, sett i forhold til antall elever:

  • Ifølge rapporten var det 1621 hendelser i fjor innen spesialundervisning. Det er nøyaktig lik antallet elever, og det var 1262 ansatte som sto for spesialundervisning i spesialskoler og spesialgrupper i grunnskole og videregående.
  • I ordinær undervisning var det 1549 hendelser i fjor. Her var det 87.901 elever og knapt 14.000 ansatte.

Med andre ord: Drøyt 1600 elever med spesialundervisning sto for like mange hendelser som knapt 88.000 elever med ordinær undervisning.

Oslo-skolene på gjennomsnittet for arbeidslivet

I alt 1164 ansatte ble i 2017 utsatt for enten vold eller trusler i Oslo-skolene, av totalt 15.240 ansatte i kommunens utdanningsetat. Det utgjør 7,6 prosent av de ansatte. Dette er på landsgjennomsnittet for norsk arbeidsliv totalt, viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Fire hendelser var så alvorlige at de blir meldt til Arbeidstilsynet. Slike hendelser er definert som «alvorlig skade» ved at de medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet. 43 hendelser ble politianmeldt.

Det er hovedsakelig én til tre elever pr. skole som står for de fleste hendelsene innenfor ordinær undervisning, skriver etaten i rapporten.

Når det gjelder vold og trusler i skolene, finnes det ikke sammenlignbare tall for andre kommuner.

Kompetanse som tiltak

Når det gjelder forebygging og oppfølging la HR-direktøren vekt på kompetanse som viktigste forebyggende tiltak.

– Kompetanse er kanskje det viktigste våpenet vi har i håndteringen av dette, saFerignac.

Hun var innom en rekke tiltak i sin innledning: Risikovurdering av elever, bistand fra etaten i svært krevende situasjoner, særskilte tiltak som akuttplass på spesialskole (krever samtykke fra foresatte), samt oppfølging av ansatte og elever som er utsatt for vold

Utdanningsetaten og de ansattes organisasjoner vil imidlertid diskutere behov for ytterligere tiltak i løpet av mai.